Legg merke til i hvilken sammenheng Jesus uttalte seg om det å være ugift. Da fariseerne kom til ham og begynte å snakke om skilsmisse, gjorde han det klart hva som er Jehovas norm for ekteskapet. Selv om Moseloven tillot en mann å skrive ut en skilsmisseattest til sin kone hvis han oppdaget «noe anstøtelig» hos henne, var det ikke slik fra begynnelsen av. (5. Mos 24:1, 2) Jesus sa derfor: «Enhver som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» – Matt 19:3–9.

bDa disiplene fikk høre dette, sa de: «Hvis det er slik mannens stilling er i forholdet til hans hustru, da er det ikke tilrådelig å gifte seg.» Som svar sa Jesus: «Ikke alle gir rom for dette ord, men bare de som har gaven. For det er evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til evnukker av mennesker, og det er evnukker som har gjort seg selv til evnukker for himlenes rikes skyld. La den som kan gi rom for det, gi rom for det.» – Matt 19:10–12.

De som var evnukker i bokstavelig forstand, var det på grunn av en medfødt misdannelse eller på grunn av en ulykke eller et fysisk inngrep. Det var imidlertid også noen som frivillig valgte å leve som evnukker, selv om de ikke var det i bokstavelig forstand. I utgangspunktet kunne de ha giftet seg, men de viste selvkontroll og forble ugift «for himlenes rikes skyld». I likhet med Jesus valgte de å ikke gifte seg, slik at de kunne vie seg til tjenesten for Riket. De var ikke født med den gave å være ugift, og de var heller ikke blitt gitt denne gaven. Det som var tilfellet, var at de ‘gav rom for’ den, det vil si at de bevisst ervervet seg denne gaven.

Apostelen Paulus uttalte seg om samme tema. Han bygde videre på det Jesus hadde sagt, og forklarte at selv om alle kristne – både ugifte og gifte – kan tjene Gud på en antagelig måte, har ugifte som «er fast besluttet i sitt hjerte» på ikke å gifte seg, valgt å «gjøre bedre» enn dem som velger å gifte seg. Hvordan det? De som er gift, er delt – de må bruke tid og krefter på å glede og vise omsorg for sin ektefelle. Ugifte kristne kan på den annen side vie seg til tjenesten for Herren uten at de har denne forpliktelsen å ta hensyn til. De betrakter dette som en «gave» fra Gud. – 1. Kor 7:7, 32–38.

Bibelen viser altså ikke at en kristen får den gave det er å være ugift, på en mirakuløs måte. Det er derimot slik at han eller hun sørger for å gi rom for den ved å forbli ugift for å fremme Rikets interesser uten å la seg distrahere. Mange i dag har i sitt hjerte bestemt seg for å forbli ugift av denne grunnen, og andre bør støtte og oppmuntre dem.