EN AV de utallige livsviktige mekanismene i menneskekroppen er dens evne til å lege sår og reparere skadet vev. Prosessen begynner med en gang skaden oppstår.

Tenk over dette: Helingsprosessen består av en serie komplekse cellefunksjoner:

• Blodplater kleber seg til vevet rundt såret og danner en plateplugg, som tetter hull i skadede blodårer.

• Betennelse beskytter mot infeksjoner og fjerner ødelagt vev.

• Innen noen få dager er kroppen i gang med å erstatte ødelagt vev, få såret til å trekke seg sammen og reparere skadede blodårer.

• Arrvev rekonstruerer og forsterker det skadede området.

Forskere henter inspirasjon fra platepluggene og utvikler et materiale av plast som kan «lege» seg selv når det blir skadet. Et slikt selvreparerende materiale inneholder ørsmå tuber med to forskjellige kjemikalier som «blør» ut i en eventuell skade. Når de to kjemikaliene blandes, blir de til en gelé som fyller det skadede området og tetter sprekker og hull. Når geleen herder, blir materialet like sterkt som det var opprinnelig. En forsker innrømmer at den syntetiske helingsprosessen som er under utvikling, minner om den som allerede finnes i naturen.

Hva mener du? Er kroppens evne til å lege sår blitt til ved en utvikling? Eller står det en Designer bak?