Kan ekteskapet stå imot stormen?

«Det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.» — MATTEUS 19: 6.

DA VOLDSOMME stormer for ikke så lenge siden herjet store områder forskjellige steder i verden, ble kvaliteten og styrken på utallige bygninger prøvd til det ytterste. Tilsynelatende solide hus ble feid av grunnmuren og knust til pinneved.

Men i dag gjør også en annen slags storm sine herjinger. Den river og sliter i ekteskapene og truer med å ødelegge denne eldgamle institusjonen og dens grunnvoll. «Enten det medfører gode eller onde dager — ekteskapet har mistet den nøkkelposisjonen det tidligere hadde på det personlige og det sosiale plan,» sier familiehistorikeren Stephanie Coontz.

Ser du hvilke følger denne utviklingen har fått? Mener du at ekteskapet er i ferd med å miste sin høyt respekterte plass i samfunnet? Hva er årsaken til det som skjer? Og hvilke forhåpninger kan man ha om å få eller ta vare på et lykkelig ekteskap? Men først: Hva er det som setter ekteskapet i fare?

Det stormer rundt ekteskapet

At ekteskapet utsettes for angrep, er ikke noe nytt; det startet allerede ved begynnelsen av menneskenes historie. De ekteskapsproblemene vi ser i dag, kan spores tilbake til egenskaper og holdninger som våre første foreldre, Adam og Eva, la for dagen. De syndet ved å gi etter for selviske begjær, og slik ’kom synden inn i verden’. (Romerne 5: 12) Den historiske beretningen i Bibelen forteller at ikke lenge etterpå ’var alle tilbøyeligheter i menneskets hjertes tanker bare onde hele tiden’. — 1. Mosebok 6: 5.

Slik er det den dag i dag. En av de skadelige ’tilbøyelighetene’ som rammer ekteskapet, er den uhemmede jakten etter å få tilfredsstilt sine egne ønsker. I vår moderne verden, som er sterkt preget av en ny moral, kan ekteskapet virke som en gammeldags institusjon som ikke passer inn. Og fordi det blir lempet på lover som regulerer oppløsning av ekteskap, er mesteparten av den skammen som skilsmisse en gang var forbundet med, forsvunnet.

Det er mange som er utålmodige og søker raske løsninger og øyeblikkelig tilfredsstillelse, og som derfor tenker lite på hvilke følger en skilsmisse kan få, om de tenker på det i det hele tatt. Besnærende tanker om frihet og uavhengighet lokker dem til å tro at skilsmisse vil gjøre dem lykkelige.

Andre vender seg til terapeuter og ekteskapsrådgivere eller til bøker som er skrevet av slike autoriteter, når de opplever alvorlige problemer i samlivet. Men dessverre har en del av vår tids «eksperter» på ekteskap vist seg å være flinkere til å fremme skilsmisse enn til å verne om ekteskapet. I boken The Case for Marriage sies det: «For kanskje første gang i menneskenes historie utsettes ekteskapet som ideal for et vedvarende og forbausende vellykket angrep. Noen ganger blir angrepet utført direkte og ideologisk av ’eksperter’ som mener at det å love livslang troskap er urealistisk eller tyngende.»

 Holdningsendringer

Synet på hva det vil si å være gift, og grunnene til at man gifter seg, er også blitt forandret. Du har antageligvis lagt merke til at det legges mindre vekt på at ektefeller skal være lojale mot hverandre og støtte hverandre, og mer vekt på at de skal realisere seg selv — ofte på bekostning av ektefellen. Dette selvsentrerte synet på ekteskapet begynte å utvikle seg «i 1960-årene og tiltok i 1970-årene,» sies det i tidsskriftet Journal of Marriage and Family. De tradisjonelle grunnene til å gifte seg — som ønsket om kjærlighet, fortrolighet og trofasthet og ønsket om å få barn og å ha en å dele livet med — er blitt mindre viktige.

Det er også andre forandringer i vår tid som har ført til at synet på ekteskapet har endret seg fort i mange land. For det første er de tradisjonelle kjønnsrollene, at far forsørger familien og mor steller hjemme, blitt forandret mange steder. Etter at kvinnene begynte å gå ut i arbeidslivet, har antall husstander der begge ektefellene jobber utenfor hjemmet, økt betraktelig. For det andre blir det å få barn uten å være gift stadig mer akseptert, noe som fører til at det blir flere aleneforelderfamilier. For det tredje velger stadig flere å bo sammen i stedet for å gifte seg. (Se rammen «Mindre stabile enn ekteskap».) For det fjerde har samliv mellom to av samme kjønn og bestrebelsene for å legalisere dette vunnet bred anerkjennelse. Har disse moderne tendensene påvirket ditt syn på ekteskapet?

Skilsmissetallene øker

La oss ta en titt på noen land og se hvordan det at skilsmisse er blitt mer akseptert, også sliter på ekteskapene. En rapport viser at i USA «ble antall skilte par firedoblet mellom 1970 og 1996». Cirka én av fem voksne har vært igjennom en skilsmisse. Hvilke ekteskap er mest utsatt? Statistikken viser at omkring  60 prosent av alle skilsmisser inntreffer i løpet av de ti første årene.

Også i andre land øker skilsmissetallene. I 2004 kom det samlede antall skilsmisser i England og Wales opp i 153 490. Statistisk sentralbyrå i Norge melder at tallet på skilsmisser her i landet samme år var det høyeste som noen gang er blitt registrert (11 050), og at det for første gang er beregnet at vel 50 prosent av ekteskapene kan ende i skilsmisse. I Australia regner man med at omkring 40 prosent av ekteskapene kommer til å bli oppløst. I Sør-Korea økte antall skilsmisser med 21 800 på bare ett år, fra 2002 til 2003 — til sammen ble 167 100 par skilt. Og i Japan, der hvert fjerde ekteskap blir oppløst, nærmer skilsmisseprosenten seg samme nivå som mange steder i Europa. «Før i tiden endte bare de aller verste ekteskapene i skilsmisse,» sa en familiesosiolog ved det japanske Røde Kors-universitetet. «Nå er det bare blitt et spørsmål om livsstil.»

I mange land har etablerte religiøse institusjoner og sosiale tradisjoner bidratt til å gi ekteskapene stabilitet. Men nå kan ikke disse institusjonene og tradisjonene lenger hindre at skilsmisse blir stadig mer sosialt akseptert. Ta for eksempel den katolske kirke, som betrakter ekteskapet som hellig. I 1983 lempet kirken på sine regler for de ekteskapelige bånd og gjorde det lettere for katolikker å oppløse et ekteskap. Det har ført til at antall annulleringer av ekteskap har økt.

 Det er tydelig at de båndene som holder ektefeller sammen, er i ferd med å rakne. Men ikke alle grunnene til det er like åpenbare. I tillegg til det generelle sammenbruddet i samfunnet er det en annen viktig årsak til at stadig flere ekteskap blir ødelagt — en årsak som er skjult for folk flest.

En skjult årsak til stormen

Bibelen forteller at Satan Djevelen, selve innbegrepet av egoisme, øver en usynlig og stadig mer skadelig innflytelse på verden. Hvorfor er det slik? Fordi Satan er blitt kastet ut fra himmelen og ned til jordens nærhet og er meget vred. Ja, han er fast bestemt på å forårsake så mange ’veer’, eller problemer, som mulig, og ekteskapet, som er innstiftet av Gud, er bare én av de tingene Satan retter sin ondsinnete vrede mot. — Åpenbaringen 12: 9, 12.

Jesus sa om tiden etter at Satan skulle bli kastet ut av himmelen: «På grunn av den tiltagende lovløshet skal kjærligheten kjølne hos de fleste.» (Matteus 24: 12) Apostelen Paulus skrev noe lignende: «Menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet [i familien], uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud.» (2. Timoteus 3: 2—4) Disse dårlige karaktertrekkene har til en viss grad alltid eksistert, men som folk flest er enige i, er de blitt mye tydeligere i den senere tid.

I betraktning av den stormen som raser rundt ekteskapet som institusjon, kan vi spørre: Hva kan vi gjøre for å beskytte oss selv og for å få et virkelig godt og varig ekteskap? Det spørsmålet blir drøftet i den neste artikkelen.

[Uthevet tekst på side 5]

«I et samfunn der bruk-og-kast-mentalitet er vanlig, har folk sannsynligvis samme innstilling til samlivsforhold.» — SANDRA DAVIS, EKSPERT PÅ FAMILIELOVGIVNING

[Ramme/bilde på side 4]

«Mindre stabile enn ekteskap»

Det er mange som bor sammen med en av det annet kjønn uten å være gift. Men samboerskap er enda «mindre stabile enn ekteskap,» heter det i en rapport fra det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggende helsearbeid. Noen av disse parene bor sammen for å finne ut om de passer sammen før de eventuelt gifter seg. Fører samboerskap til at man utelukker ekteskap mellom to som ikke passer sammen, og blir de ekteskapene som blir inngått, mer stabile? Ifølge tidsskriftet Journal of Marriage and Family tyder kjensgjerningene på noe annet. Det skriver: «Par som har bodd sammen før de giftet seg, er mindre tilfreds med ekteskapet . . . , har oftere problemer i ekteskapet og . . . løper større risiko for at ekteskapet skal bli oppløst.»

[Ramme/bilde på side 5]

Høy levealder og ekteskapet

Folk i dag lever lenger enn før. Selv denne ellers så positive utviklingen er blitt en belastning for mange ekteskap. I dag blir mange ekteskap som tidligere ville ha opphørt på grunn av et dødsfall, oppløst ved skilsmisse. Tenk for eksempel på en spesiell ekteskapsplage som rammer japanske kvinner som har vært gift lenge. Ifølge avisen The Washington Post kaller spesialister lidelsen «pensjonert ektemann-syndrom». En kvinne hadde vært gift i 40 år, men da mannen hennes ble pensjonist, tenkte hun: «Nå blir jeg nødt til å skille meg fra ham.» Hun sier om hvorfor hun tenkte slik: «Det var ille nok å måtte stå på pinne for ham når han kom hjem fra arbeidet. Men å ha ham i huset hele tiden ble for mye for meg.»