Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvem skal brødfø verden?

Hvem skal brødfø verden?

Hvem skal brødfø verden?

VIL menneskene noen gang begynne å verne om det biologiske mangfold istedenfor å ødelegge det? Det vil ifølge biologen John Tuxill kreve «en omfattende kursendring». Men han legger til at en slik endring ’sannsynligvis ikke vil komme uten at folk på en dyptgripende måte begynner å innse hvilken nytte vi har av et biologisk mangfold, får et ønske om å forandre nåværende praksis og blir villige til å prøve nye framgangsmåter’.

Mange synes det er vanskelig å tro at slike dyptgripende forandringer skal finne sted. Og mange er uenig i Tuxills slutning. Enkelte miljøforskere mener at noen av deres kollegaer kanskje overdriver betydningen av biologisk mangfold, og at man fremdeles vet for lite om dette. Men mens forskerne diskuterer saken, ser det ut til at det er bryet verdt å merke seg varselropet fra noen fagfolk på dette området. De later til å være bekymret, ikke bare over tapet av biologisk mangfold, men også over den griskhet og kortsynthet som de ser ligger til grunn for et slikt tap. Legg merke til hva forskjellige skribenter har uttalt.

«For bare hundre år siden var det flere hundre millioner bønder jorden over som dyrket sine egne såvarer. . . . I dag blir en stor del av såvarene innført, modifisert og patentert av globale selskaper og bevart i form av intellektuell eiendom. . . . Ved å fokusere på kortsiktige fordeler truer den bioteknologiske industrien med å ødelegge nettopp det genetiske arvestykke som kanskje en dag kommer til å være gull verdt som beskyttelse mot en ny resistent sykdom eller et superinsekt.» — Vitenskapsskribenten Jeremy Rifkin.

«Massemedienes mantra, som blir gjentatt gang på gang, er at det som er av størst betydning, er markedet, frihandel og verdenshandelen. Når rikdom og store korporative interesser behersker mediene, blir denne økonomiske tilliten som et religiøst dogme og blir sjelden betvilt.» — Genetikeren David Suzuki.

I boken Seeds of Change—The Living Treasure påpeker forfatteren Kenny Ausubel hvor hyklerske industrilandene er når deres «myndigheter og selskaper beklager seg over den forestående globale faren for utryddelse av menneskehetens ’felles arv’ — genene». Han sier at også de truer det biologiske mangfold ved å fremme bruk av moderne landbruksmetoder og monokulturer.

Enten miljøvernforkjempernes største bekymringer kan forsvares eller ikke, synes du kanskje at det er vanskelig å føle seg trygg med hensyn til jordens framtid. Hvor lenge kan menneskene overleve når det er griskhet som ser ut til å drive dem? Mange ser desperat etter en løsning og håper at vitenskapen vil komme oss til unnsetning.

Kan vitenskapen og teknologien redde oss?

Royal Society i Edinburgh uttrykte nylig bekymring over at framskritt på det vitenskapelige området nå skjer så raskt og er så avanserte at forskerne står i fare for ikke fullt ut å forstå hva de egentlig medfører. «Vitenskapen gir oss ørsmå, ufullstendige innblikk i naturens verden,» skrev David Suzuki. «Vi vet nærmest ingenting om den biologiske beskaffenhet til livsformene på jorden, langt mindre hvordan de virker på hverandre og er avhengige av hverandre.»

Bladet Science sa: «Verken fordelene eller farene ved GMO [genmodifiserte organismer] er absolutte eller allmenngyldige. . . . Vår evne til å forutsi den økologiske virkning av innførte arter, deriblant GMO, er unøyaktig.»

Mange «framskritt» har i virkeligheten vært et tveegget sverd. De har brakt noe godt med seg, men de har også gjenspeilt menneskenes mangel på visdom og altfor ofte deres griskhet. (Jeremia 10: 23) Selv om den grønne revolusjon for eksempel bevirket at det ble produsert rikelig med mat og mange munner ble mettet, førte den også til tap av biologisk mangfold. Ved å fremme bruken av pesticider og andre dyre landbruksmetoder gagnet den grønne revolusjon til sjuende og sist «eliten i den tredje verden og store planteforedlere på bekostning av vanlige mennesker,» skrev dr. Mae-Wan Ho. Denne trenden fortsetter etter hvert som landbruk som baseres på bioteknologi, blir enda mer utbredt og får større betydning og fører oss inn i en framtid hvor matvaresikkerheten avhenger mer og mer av vitenskapen.

Men disse bekymringene behøver ikke å gjøre oss pessimistiske. De tjener i virkeligheten bare til å understreke et viktig poeng. Bibelen hjelper oss til å forstå at vi ikke bør vente for mye av ufullkomne mennesker som for tiden forvalter jorden og dens ressurser. Slik som det nå er, er fiaskoer og dårlig forvaltning simpelthen en del av de forholdene vi lever under. Salme 146: 3 kommer derfor med følgende råd: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse.» Men vi kan ha fullstendig tillit til Gud. (Ordspråkene 3: 5, 6) Han har både et ønske om å hjelpe oss og makt til å gjøre det. — Jesaja 40: 25, 26.

Snart — en frodig og grøderik jord

Hvis vi skal pusse opp et forfallent hus, trenger vi kanskje først å fjerne søplet. På lignende måte kommer Gud snart til å fjerne alle de onde, innbefattet dem som betrakter jorden, dens naturressurser og til og med andre mennesker som noe som de bare kan misbruke for å skaffe seg selv eller sine store selskaper rikdom. (Salme 37: 10, 11; Åpenbaringen 11: 18) Men Gud vil bevare i live alle som elsker ham og bestreber seg på å gjøre hans vilje. — 1. Johannes 2: 15—17.

Deretter kommer jorden og dens utallige livsformer, innbefattet lydige mennesker, til å bli underlagt herredømmet til en regjering som Gud har opprettet — det messianske rike. (Daniel 7: 13, 14; Matteus 6: 10) Og for en overflod jorden kommer til å frambringe under dette fornuftige styret! Salme 72: 16 sier: «Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» Ja, maten vil ikke lenger være en årsak til strid og bekymring. Den vil i stedet være trygg å spise, og det kommer til å være rikelig av den.

Så etter hvert som den nåværende ordning synker stadig dypere ned i fortvilelse og usikkerhet, kan de som stoler på Jehova, se fram til en strålende framtid her på jorden. Dette håpet er innbefattet i det «gode budskap om riket» som Jehovas vitner med glede forteller om til alle som ønsker en bedre og mer rettferdig verden. (Matteus 24: 14) Takket være dette sikre håpet — og Guds faderlige omsorg for sitt folk — kan vi selv nå «bo trygt og ikke bli forstyrret av ulykkens redsel». — Ordspråkene 1: 33.

[Bilde på side 10]

Under Guds rikes styre vil maten være trygg å spise, og det kommer til å være rikelig av den

[Bilderettigheter på side 8]

FAO Photo/K. Dunn

[Bilderettigheter på side 9]

Turistmyndighetene i Thailand