Kapittel 27

Guds eget, hellige Ord blir trykt og distribuert

PÅ FASADEN til en av de store trykkeribygningene ved Jehovas vitners hovedkontor har folk i flere årtier kunnet lese denne oppfordringen: «Les Guds Ord, Bibelen, hver dag.»

Jehovas vitner er selv flittige bibellesere. I årenes løp har de brukt en lang rekke forskjellige bibeloversettelser i sine bestrebelser for å finne fram til den nøyaktige betydning av de inspirerte skrifters grunntekst. Hvert enkelt vitne blir oppfordret til å ha et personlig program for daglig bibellesning. I tillegg til at de studerer bibelske emner, leser og drøfter de Bibelen bok for bok på sine menighetsmøter. Målet er ikke å finne skriftsteder som støtter deres synspunkter. De anerkjenner Bibelen som Guds inspirerte Ord. De erkjenner at den gir irettesettelse og tukt, og de bestreber seg oppriktig på å forme sine tanker og sin livsførsel i samsvar med det den sier. — 2. Tim. 3: 16, 17; jevnfør 1. Tessaloniker 2: 13.

Fordi Jehovas vitner er overbevist om at Bibelen er Guds eget, hellige Ord, og fordi de kjenner det herlige gode budskap den inneholder, er de også iherdige når det gjelder å utgi og distribuere Bibelen.

Et selskap som utgir bibler

I 1896 ble ordet «bibel» offisielt tatt med i navnet på det registrerte selskapet som bibelstudentene da benyttet i sin utgivervirksomhet. Navnet Zion’s Watch Tower Tract Society (Sions Vakttårns traktatselskap) ble da forandret til Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap). * Selskapet begynte ikke å trykke og binde inn bibler da, men det hadde begynt å utgi bibler. Det planla bibelutgaver, utarbeidet verdifulle tillegg til  Bibelen og traff så avtale med kommersielle firmaer som skulle stå for trykkingen og innbindingen.

Allerede før 1896 gjorde Selskapet mye for å distribuere bibler. Det henledet oppmerksomheten på bibeloversettelser som forelå, kjøpte dem inn i store partier for å få dem billig og tilbød dem så til en pris som kunne være bare 35 prosent av listeprisen; dette ble ikke gjort for å oppnå økonomisk vinning, men for å yte leserne en tjeneste. Blant de bibeloversettelsene som Selskapet kunne skaffe, var tallrike utgaver av den engelske autoriserte oversettelsen av 1611 (King James Version) som hadde et hendig format og var lette å bruke, foruten større «undervisningsutgaver» (King James Version med bibelordbok, kart og marginalhenvisninger), The Emphatic Diaglott med dens gresk-engelske interlineære gjengivelse, Leesers oversettelse, som anbrakte den engelske tekst ved siden av den hebraiske, Murdocks oversettelse fra gammelsyrisk, The Newberry Bible med marginalhenvisninger som viste til forekomster av Guds navn på originalspråket foruten andre verdifulle detaljer i den hebraiske og den greske tekst, Tischendorfs New Testament med fotnoter som viste til avvikende lesemåter i tre av de mest fullstendige gamle greske bibelhåndskriftene (det sinaittiske, det vatikanske og det alexandrinske manuskript), Variorum-bibelen med fotnoter som ikke bare viste til tekstvarianter i gamle håndskrifter, men også gjengav anerkjente forskeres ulike oversettelser av deler av teksten, og Youngs ordrette oversettelse. Selskapet kunne også skaffe slike bibelordbøker, eller konkordanser, som Cruden’s Concordance og Youngs Analytical Concordance med kommentarer til de hebraiske og de greske ordene. I de årene som fulgte, kjøpte Jehovas vitner rundt om i verden ofte tusener av bibler hos andre bibelselskaper på de språkene de forelå på, og distribuerte dem.

Så vidt man vet, sørget Selskapet så tidlig som i 1890 for at det ble trykt et spesielt opplag, med Selskapet som utgiver, av andre utgave av The New Testament Newly Translated and Critically Emphasised, utarbeidet av den britiske bibeloversetteren Joseph B. Rotherham. Hvorfor nettopp denne oversettelsen? Fordi den var en meget bokstavelig oversettelse, fordi den la vekt på å nyttiggjøre seg fullt ut den forskning som var blitt foretatt for å etablere en mer nøyaktig gresk tekst, og fordi oversetteren til gagn for leseren angav hvilke ord eller uttrykk som ble spesielt betont i den greske tekst.

 I 1902 ble det på Selskapet Vakttårnets initiativ trykt et spesielt opplag av Holman Linear Parallel Edition of the Bible. Denne bibelutgaven hadde en bred marg med henvisninger til steder i Vakttårnets publikasjoner hvor forskjellige vers var forklart, foruten et register over en rekke forskjellige emner med nyttige henvisninger til skriftsteder og til Selskapets publikasjoner. Selve bibelteksten var den reviderte engelske oversettelsen (Revised Version) med gjengivelsen i King James Version over de stedene hvor de to oversettelsene avvek fra hverandre. Denne bibelutgaven hadde også en omfattende ordbok som gjorde leseren oppmerksom på forskjellige betydninger av de ordene som var brukt på grunnspråkene.

Det samme året kom Selskapet Vakttårnet i besittelse av trykkplatene til The Emphatic Diaglott. Denne oversettelsen inneholdt J. J. Griesbachs greske tekst til de kristne greske skrifter (1796—1806-utgaven) sammen med en interlineær engelsk oversettelse. Ved siden av Griesbachs tekst og den interlineære oversettelsen stod en sammenhengende engelsk gjengivelse av teksten utarbeidet av Benjamin Wilson, født i Storbritannia og bosatt i Geneva i Illinois i De forente stater. Trykkplatene og eneretten til å utgi denne bibelutgaven var blitt kjøpt og gitt som gave til Selskapet. Etter at restopplaget var blitt sendt ut, traff Selskapet avtale om trykking av et nytt opplag, som forelå i 1903.

Fire år senere, i 1907, ble Bible Students Edition (utgave for bibelstudenter) av King James Version utgitt. Den hadde et tillegg som ble kalt «Berean Bible Teachers’ Manual» (Berøahåndbok for bibellærere). Det inneholdt kortfattede kommentarer til vers fra alle deler av Bibelen og henvisninger til Vakttårnets publikasjoner for fyldigere forklaringer. Omkring et år senere ble det utgitt en utgave med et utvidet tillegg.

Disse biblene ble bestilt hos trykkerne og bokbinderne i opplag på mellom 5000 og 10 000 for at prisen skulle bli så lav som mulig. Selskapet ønsket å gjøre forskjellige bibeloversettelser og beslektet forskningsmateriale lett tilgjengelig for så mange som mulig.

I 1926 tok så Selskapet Vakttårnet et viktig skritt framover som bibelutgiver.

Bibler trykt på våre egne presser

Etter at Selskapet Vakttårnet hadde utgitt bibler i 36 år, begynte det selv å trykke og binde inn bibler på sitt eget trykkeri. Den første bibelutgaven  som Selskapet framstilte selv, var The Emphatic Diaglott, som det hadde eid trykkplatene til i 24 år. I desember 1926 ble denne bibelen trykt på en flattrykkpresse på Selskapets trykkeri i Concord Street i Brooklyn. Det er til nå blitt framstilt 427 924 eksemplarer av den.

Seksten år senere, midt under den annen verdenskrig, gikk Selskapet i gang med å trykke en utgave av hele Bibelen. For dette formål kjøpte Selskapet i 1942 trykkplatene til King James Version (med marginalhenvisninger) av A. J. Holman Company i Philadelphia i Pennsylvania. Denne oversettelsen av hele Bibelen til engelsk var ikke oversatt fra den latinske Vulgata. Den var blitt utarbeidet av lærde som kunne sammenligne tidligere oversettelser med grunnspråkene, hebraisk, arameisk og gresk. Den ble utstyrt med en ordbok som var blitt utarbeidet av over 150 Jehovas vitner i fellesskap. Formålet med den var å hjelpe Jehovas vitner til raskt å finne de skriftstedene de lette etter, når de deltok i felttjenesten, og dermed bruke Bibelen på en effektiv måte som «åndens sverd» til å skjære bort og avsløre religiøse villfarelser. (Ef. 6: 17) For at folk overalt skulle få anledning til å skaffe seg denne bibelen for en billig penge, ble den trykt på en rotasjonspresse — noe som aldri var blitt forsøkt før av dem som trykte bibler. I 1992 var det blitt framstilt i alt 1 858 368 eksemplarer av denne utgaven.

Jehovas vitner ønsket ikke bare å få Bibelen, selve boken, inn i folks hjem. De ønsket også å hjelpe folk til å lære Bibelens guddommelige forfatter, hans personlige navn og hans hensikt, å kjenne. Det fantes en oversettelse til engelsk — American Standard Version av 1901 — som brukte Guds navn på de over 6870 stedene hvor det forekom i de kildetekstene oversetterne hadde benyttet. Etter månedslange forhandlinger kjøpte Selskapet Vakttårnet i 1944 retten til å kopiere et sett trykkplater til denne bibelutgaven fra plater og typer som ble levert av trykkeriet Thomas Nelson and Sons i New York. I løpet av de neste 48 årene ble det trykt 1 039 482 eksemplarer.

Steven Byington fra Ballard Vale i Massachusetts i De forente stater hadde også utarbeidet en oversettelse av Bibelen til moderne engelsk som brukte Guds navn der det hørte hjemme. Selskapet Vakttårnet kom i besittelse av hans upubliserte manuskript i 1951 og fikk i 1961 eneretten til å utgi denne bibeloversettelsen. Oversettelsen ble trykt i 1972. Fram til 1992 var det blitt trykt 262 573 eksemplarer av den.

I mellomtiden var det imidlertid en annen utvikling som fant sted.

Ny verden-oversettelsen

I begynnelsen av oktober 1946 foreslo Nathan H. Knorr, som da var Selskapet Vakttårnets president, at Selskapet skulle utarbeide en ny oversettelse av de kristne greske skrifter. Selve oversettelsesarbeidet kom i gang 2. desember 1947. Hele teksten ble omhyggelig gjennomgått av hele oversettelseskomiteen,  som bestod av åndssalvede kristne. Den 3. september 1949 innkalte så bror Knorr styremedlemmene i New York-selskapet og Pennsylvania-selskapet til et felles møte. Han opplyste der at oversettelseskomiteen «New World Bible Translation Committee» hadde fullført en oversettelse av de kristne greske skrifter til moderne engelsk og overdratt manuskriptet til Selskapet med rett til å utgi det. * Det var en oversettelse som var foretatt direkte fra det greske grunnspråket.

Var det virkelig behov for en ny oversettelse? På den tiden forelå hele Bibelen allerede på 190 språk, og deler av den var blitt oversatt til ytterligere 928 språk og dialekter. Jehovas vitner har i årenes løp brukt de fleste av disse oversettelsene. Men det er en kjensgjerning at de fleste av dem er blitt utarbeidet av prester og misjonærer fra kristenhetens religionssamfunn, og at deres oversettelser er mer eller mindre påvirket av de hedenske filosofier og ubibelske tradisjoner som deres religiøse systemer har arvet fra tidligere tider, foruten av den historisk-kritiske bibelforsknings fordommer. Man hadde dessuten fått adgang til eldre og mer pålitelige bibelhåndskrifter. Som følge av arkeologiske funn som var blitt gjort, hadde man fått  en bedre forståelse av det greske språk som ble talt i det første århundre. De språkene som Bibelen blir oversatt til, gjennomgår også forandringer i årenes løp.

Jehovas vitner ville gjerne ha en oversettelse som drog nytte av den senere tids forskning, en oversettelse som ikke var farget av kristenhetens trosbekjennelser og tradisjoner, en bokstavelig oversettelse som trofast gjengav det som stod i de opprinnelige skriftene, og som dermed kunne danne grunnlaget for en stadig voksende kunnskap om sannheten fra Gud, en oversettelse som ville være klar og forståelig for lesere i vår tid. Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter, som kom ut på engelsk i 1950, dekket dette behovet — i hvert fall når det gjaldt de greske skrifter. Da Jehovas vitner begynte å bruke den, var det mange som ble begeistret, ikke bare fordi de syntes at språket var lettere å lese, men også fordi de oppdaget at de fikk en klarere forståelse av Guds inspirerte Ord.

Et av de fremtredende trekkene ved denne oversettelsen er at den har gjeninnført Guds personlige navn, Jehova, 237 steder i de kristne greske skrifter. Dette var ikke den første oversettelsen som gjeninnførte navnet. * Men den var muligens den første som har gjort det konsekvent i hovedteksten fra og med Matteus til og med Åpenbaringen. Begrunnelsen for å gjøre dette ble grundig forklart i forordet.

Deretter ble de hebraiske skrifter oversatt til engelsk og utgitt i tur og orden i fem bind. Det første kom ut i 1953. Som i tilfellet med de kristne greske skrifter la oversetterne vekt på å gjengi teksten på grunnspråket så bokstavelig som mulig. Det ble lagt spesielt stor vekt på å gjøre oversettelsen konkordant, å gjengi nøyaktig den handling eller tilstand som ble uttrykt ved verbene, og å bruke et enkelt språk som umiddelbart ville bli forstått i vår tid. Overalt hvor tetragrammet stod i den hebraiske tekst, ble det gjengitt med Guds personlige navn og ikke erstattet med et annet uttrykk, slik det var blitt gjort i mange andre oversettelser. Disse bindene var også utstyrt med tillegg og fotnoter som gjorde det mulig for bibellesere å undersøke grunnlaget for de gjengivelsene som var valgt.

Den 13. mars 1960 avsluttet New World Bible Translation Committee sin siste gjennomlesning av den delen av Bibelens tekst som skulle komme ut i det femte bindet. Det var 12 år, tre måneder og 11 dager  etter at selve oversettelsen av de kristne greske skrifter ble påbegynt. Noen måneder senere ble dette siste bindet av de hebraiske skrifter trykt og utgitt.

Oversettelseskomiteen ble ikke oppløst etter at dette prosjektet var fullført. Den fortsatte å arbeide. Hele oversettelsen ble grundig gjennomgått på nytt. I 1961 utgav så Selskapet Vakttårnet den fullstendige New World Translation of the Holy Scriptures (Ny verden-oversettelsen av de hellige skrifter) i en revidert ettbindsutgave. Den ble tilbudt for bare én amerikansk dollar, slik at det skulle være mulig for alle å skaffe seg et eksemplar av Guds Ord, uansett hvordan deres økonomiske situasjon var.

To år senere ble det utgitt en spesiell studieutgave. Alle de tidligere, ureviderte bindene med deres tusener av verdifulle fotnoter, foruten forordene og tilleggene, var samlet i ett bind. Den hadde også beholdt de verdifulle krysshenvisningene til skriftsteder hvor leseren kunne finne beslektede ord, parallelle tanker eller begivenheter, biografiske opplysninger, geografiske detaljer, oppfylte profetier og direkte sitater i eller fra andre deler av Bibelen.

Etter at den første ettbindsutgaven kom ut i 1961, har det kommet ut ytterligere fire reviderte utgaver. Den nyeste av disse er en utgave med stor skrift som ble utgitt i 1984. Den inneholder et stort tillegg, 125 000 marginalhenvisninger, 11 400 opplysende fotnoter og en ordbok. De forskjellige trekkene ved denne utgaven hjelper bibellesere til å forstå hvorfor visse skriftsteder må gjengis på en bestemt måte for at de skal være nøyaktige, og til å se at noen skriftsteder kan gjengis korrekt på mer enn én måte. Krysshenvisningene hjelper dem også til bedre å se den indre harmoni mellom Bibelens forskjellige bøker.

Som et ledd i sine oppriktige bestrebelser for å hjelpe dem som har kjærlighet til Guds Ord, til å gjøre seg kjent med innholdet i de kristne greske skrifters koinégreske (fellesgreske) tekst, utarbeidet oversettelseskomiteen også The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures (Rikets interlineære oversettelse av de greske skrifter). Den ble utgitt av Selskapet Vakttårnet første gang i 1969 og i en ajourført utgave i 1985. Den inneholder B. F. Westcott og F. J. A. Horts greske tekst (The New Testament in the Original Greek). I høyre spalte står den engelske teksten fra Ny verden-oversettelsen (i den ajourførte utgaven den reviderte teksten av 1984). Mellom linjene i den greske teksten er det enda en oversettelse, en meget bokstavelig, ord-for-ord-gjengivelse av det som står på gresk, ifølge de enkelte  ordenes grunnbetydning og grammatiske form. Dermed kan også lesere som ikke kan gresk, finne ut hva som egentlig står i den greske teksten.

Skulle Ny verden-oversettelsen bare være til gagn for dem som kunne lese engelsk? Mange steder hadde Vakttårnets misjonærer problemer med å skaffe nok bibler på de lokale språkene til folk som gjerne ville ha et eget eksemplar av Guds Ord. Noen steder i verden var det ikke uvanlig at disse misjonærene var de som distribuerte flest av de biblene som var blitt trykt av andre bibelselskaper. Men det ble ikke alltid sett på med blide øyne av de religiøse representantene for disse bibelselskapene. Noen av disse biblene var heller ikke så godt oversatt.

Oversettelse til andre språk

Det året da den komplette Ny verden-oversettelsen for første gang forelå i ett bind på engelsk, altså i 1961, ble en gruppe dyktige oversettere samlet for å oversette den engelske teksten til seks andre utbredte språk — fransk, italiensk, nederlandsk, portugisisk, spansk og tysk. Fordi den engelske oversettelsen var så bokstavelig, var det mulig å oversette videre fra engelsk. Oversettelsen ble jevnført med den hebraiske og den greske tekst. Oversetterne fungerte som en internasjonal komité i samarbeid med New World Bible Translation Committee ved Selskapets hovedkontor i Brooklyn i New York. I 1963 ble de kristne greske skrifter trykt og utgitt på alle de seks språkene.

I 1992 forelå hele Ny verden-oversettelsen av de hellige skrifter på 12 språk — dansk, engelsk, fransk, italiensk, japansk, nederlandsk, portugisisk, slovakisk, spansk, svensk, tsjekkisk og tysk. De kristne greske skrifter forelå på ytterligere to språk, norsk og finsk. Det betydde at denne oversettelsen kunne fås på språk som var morsmålet til om lag 1,4 milliarder mennesker, over en fjerdedel av verdens befolkning, og mange flere drog nytte av den ved at utdrag av den ble oversatt til 97 andre språk i Vakttårnet. De som leser disse 97 språkene, var imidlertid ivrige etter å få hele Ny verden-oversettelsen på sitt eget språk. I 1992 var man allerede i gang med å forberede oversettingen til 16 av disse språkene og å fullføre de hebraiske skrifter på de to språkene som bare hadde de kristne greske skrifter.

Ettersom disse biblene ble framstilt av frivillige arbeidere i Selskapets egne trykkerier og bokbinderier,  lot det seg gjøre å levere dem til en minimal pris. Da en østerriksk forkynner i 1972 viste en bokbinder Ny verden-oversettelsen på tysk og spurte ham hvor mye han trodde den kostet, ble mannen forbauset da han fikk høre at det foreslåtte bidraget bare var en tiendedel av den prisen han nevnte.

Vi skal nevne noen eksempler som viser hvor mye denne oversettelsen har betydd. I Frankrike hadde den katolske kirke i århundrer forbudt lekfolk å være i besittelse av Bibelen. De katolske oversettelsene som fantes, var forholdsvis kostbare, og det var bare noen få som hadde dem. Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter kom ut på fransk i 1963, og hele Bibelen ble utgitt i 1974. Fram til 1992 var det blitt sendt ut til sammen 2 437 711 eksemplarer av Ny verden-oversettelsen for distribuering i Frankrike, og tallet på Jehovas vitner i Frankrike hadde steget med over 488 prosent, til i alt 119 674, i løpet av den samme perioden.

I Italia var situasjonen den samme. I mange år var det forbudt for befolkningen å eie en bibel. Fra den italienske utgaven av Ny verden-oversettelsen kom ut, og fram til 1992 var det blitt levert 3 597 220 eksemplarer av den; de aller fleste var av den komplette utgaven. Folk ville selv undersøke hva Guds Ord sier. Det er interessant å se at Jehovas vitner i Italia i den samme perioden opplevde en voldsom vekst — fra 7801 til 194 013.

Da Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter ble utgitt på portugisisk, var det bare 30 118 Jehovas vitner i Brasil og 1798 i Portugal. I årene fram til 1992 ble det sendt ut til sammen 213 438 eksemplarer av de kristne greske skrifter og 4 153 738 eksemplarer av hele Bibelen på portugisisk til enkeltpersoner og menigheter i disse landene. Hva ble resultatet? I Brasil er det nå over 11 ganger så mange lovprisere av Jehova; i Portugal er det 22 ganger så mange. Titusener av mennesker som aldri før hadde eid en bibel, var  takknemlige for å få en, og andre var takknemlige for å få en bibel som brukte ord som de kunne forstå. Da referanseutgaven av Ny verden-oversettelsen ble tilgjengelig i Brasil, opplyste nyhetsmediene at det var den mest omfattende bibelutgave som var å få i landet (det vil si at den inneholdt flere fotnoter og flere krysshenvisninger enn noen annen utgave). Det ble også pekt på at førsteopplaget var ti ganger større enn det som ville være normalt for en brasiliansk bibelutgave.

Den spanske utgaven av Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter ble også frigitt i 1963, og i 1967 kom hele Bibelen. Det ble trykt 527 451 eksemplarer av de kristne greske skrifter og deretter, fram til 1992, 17 445 782 eksemplarer av hele Bibelen på spansk. Dette bidrog til en iøynefallende økning i tallet på lovprisere av Jehova i spansktalende land. I de overveiende spansktalende landene hvor Jehovas vitner utfører sin tjeneste, opplevde de en økning fra 82 106 i 1963 til 942 551 i 1992. Og i De forente stater var det i 1992 ytterligere 130 224 spansktalende vitner for Jehova.

Det var ikke bare innenfor kristenhetens område at Ny verden-oversettelsen ble mottatt med begeistring. Det første året etter at den japanske utgaven hadde kommet ut, mottok avdelingskontoret i Japan bestillinger på en halv million eksemplarer.

I 1992 var det blitt trykt i alt 70 105 258 eksemplarer av den komplette Ny verden-oversettelsen på de 12 språkene som den da forelå på, og dessuten 8 819 080 eksemplarer av deler av oversettelsen.

Bibelen blir gjort tilgjengelig i mange former

Det at Selskapet Vakttårnet i 1977 begynte å gjøre utstrakt bruk av datamaskiner, har fremmet bibelproduksjonen og andre sider ved Selskapets utgivervirksomhet. Bruken av datamaskiner har hjulpet oversetterne til å oppnå større  konsekvens i sitt arbeid; den har også gjort det lettere å trykke Bibelen i forskjellige utgaver.

Etter at hele bibelteksten var tastet inn på datamaskin, var det ikke vanskelig å la en elektronisk fotosetter sette teksten i forskjellige skriftstørrelser og formater. Først, i 1981, ble det utgitt en engelsk utgave i vanlig størrelse med ordbok og et nyttig tillegg. Det var den første bibelutgaven Selskapet Vakttårnet trykte på en offsetrotasjonspresse. Etter at teksten var blitt revidert, ble rettelsene foretatt i den teksten som var lagret i datamaskinen, og i 1984 ble det utgitt en utgave på engelsk med stor skrift; den hadde mange verdifulle trekk til gagn for dem som ville gå grundig til verks i sine studier. En utgave i vanlig størrelse med den samme reviderte teksten ble også tilgjengelig det året; denne hadde krysshenvisninger og ordbok, men ikke fotnoter, og tillegget var beregnet på å bli brukt i felttjenesten og ikke til dypere studium. I 1987 kom den ut som en lommeutgave på engelsk. Alle disse utgavene ble innen kort tid utgitt på andre språk også.

De som har spesielle behov, er også blitt viet oppmerksomhet. Til gagn for svaksynte ble hele den engelske Ny verden-oversettelsen utgitt i fire store bind i 1985. Kort tid etter forelå den samme utgaven på tysk, fransk, spansk og japansk. Før det, i 1983, forelå Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter i fire bind i  engelsk blindeskrift. Fem år senere forelå hele Ny verden-oversettelsen i engelsk blindeskrift. Den utgjorde et verk på 18 bind.

Ville det være til hjelp for noen å kunne lytte til Bibelen innlest på bånd? Absolutt. Selskapet Vakttårnet begynte derfor å produsere kassettinnspillinger av Bibelen. Den første kassettinnspillingen var The Good News According to John (Det gode budskap ifølge Johannes), som kom ut på engelsk i 1978. Med tiden ble hele den engelske Ny verden-oversettelsen innspilt på 75 kassetter. Det som hadde begynt i det små, antok snart gigantiske dimensjoner. Snart ble det også sendt ut bibelkassetter på andre språk. I 1992 var hele Ny verden-oversettelsen eller deler av den tilgjengelig på kassetter på 14 språk. I begynnelsen måtte noen av avdelingskontorene få kommersielle firmaer til å utføre arbeidet. Men fram til 1992 hadde Selskapet Vakttårnet framstilt over 31 millioner slike kassetter ved hjelp av sitt eget utstyr.

Kassettinnspillingene av Bibelen ble brukt i langt større utstrekning og viste seg å være til mye større nytte enn man opprinnelig hadde regnet med. Overalt i verden brukte folk kassettspillere. Mange som ikke kunne lese, ble dermed hjulpet til selv å høste gagn av Guds hellige Ord. Det var fint å spille kassetter til husarbeidet. Folk hørte på kassettene i bilen på vei til og fra arbeidet. De enkelte forkynnere ble flinkere til å undervise når de regelmessig lyttet til Guds Ord og merket seg uttalen av de bibelske navnene og den måten de forskjellige avsnittene i Bibelen ble lest på.

I 1992 ble forskjellige utgaver av Ny verden-oversettelsen trykt på Selskapets presser i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Østen. Fram til da var det blitt framstilt 78 924 338 eksemplarer. Bare i Brooklyn var det tre store, hurtiggående offsetrotasjonspresser som hovedsakelig ble brukt til framstilling av bibler. Disse pressene kan til sammen produsere det som tilsvarer 7900 bibler i timen, og noen ganger har det vært nødvendig å kjøre pressene i to skift.

Jehovas vitner tilbyr imidlertid folk noe mer enn bare en bibel som de kan sette i bokhyllen. De tilbyr også alle som er interessert i Bibelen, et gratis hjemmebibelstudium — enten de har skaffet seg en bibel gjennom Jehovas vitner eller ikke. Et slikt studium fortsetter ikke i det uendelige. Noen av dem de studerer med, legger seg det de lærer, på hjertet, blir døpte vitner og begynner så selv å undervise andre. Hvis den som studerer, etter noen måneder ikke har gjort rimelige framskritt med hensyn til å anvende det han har lært, blir studiet i mange tilfelle avsluttet til fordel for noen som er oppriktig interessert. I 1992 ledet Jehovas vitner slike gratis bibelstudier med 4 278 127 enkeltpersoner eller husstander, som oftest én gang i uken.

Ja, Jehovas vitner utgir og distribuerer Bibelen og underviser folk ut fra Guds hellige Ord på en måte som man ikke finner maken til innenfor noen annen organisasjon.

[Fotnoter]

[Ramme på side 609]

En helt ny oversettelse

Da det første bindet av «Ny verden-oversettelsen» av de hebraiske skrifter hadde kommet ut på engelsk, skrev den britiske bibelkritikeren Alexander Thomson: «Det finnes ytterst få originaloversettelser av de hebraiske skrifter til engelsk. Det er derfor en glede å kunne ønske velkommen første del av Ny verden-oversettelsen [av de hebraiske skrifter], fra 1. Mosebok til Ruts bok. . . . Det er tydeligvis blitt lagt særlig vekt på at denne oversettelsen skal være lettlest. Ingen kan si at den mangler noe når det gjelder friskhet og originalitet. Dens terminologi er på ingen måte basert på tidligere oversettelser.» — «The Differentiator», juni 1954, s. 131.

[Ramme/bilde på side 610]

«En tekst med et direkte glossar»

I en anmeldelse av «The Kingdom Interlinear Translation of the Greek Scriptures» for tidsskriftet «The Classical Journal» skrev Thomas N. Winter ved Nebraska universitet: «Dette er ikke noen vanlig interlineær oversettelse: tekstens integritet er bevart, og den engelske oversettelsen som står under den, er ganske enkelt grunnbetydningen av de enkelte greske ordene. Den interlineære teksten i denne boken er derfor egentlig ikke noen oversettelse. En tekst med et direkte glossar er en mer korrekt beskrivelse av den. En oversettelse til godt engelsk er å finne i en smal spalte i høyre marg på sidene. . . .

Teksten er basert på den teksten som ble utarbeidet og utgitt av Brooke F. Westcott og Fenton J. A. Hort (gjenopptrykt 1881), men den oversettelsen den anonyme komiteen har laget, er helt igjennom up to date og gjennomført nøyaktig.» — Nummeret for april—mai 1974, s. 375, 376.

[Bilde]

1969- og 1985-utgavene

[Ramme/bilde på side 611]

En hebraiskkyndigs bedømmelse

Den hebraiskkyndige professor dr. Benjamin Kedar i Israel sa om den engelske «Ny verden-oversettelsen» i 1989: «I min språkvitenskapelige forskning i forbindelse med den hebraiske bibel og oversettelser av den går jeg ofte til den engelske utgaven av ’Ny verden-oversettelsen’. Når jeg gjør det, får jeg stadig bekreftet det inntrykk at dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå fram til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig. Den vitner om stor kjennskap til grunnspråket og gjengir grunntekstens ord på en forståelig måte på et annet språk uten å avvike unødig fra det hebraiske språks spesielle struktur. . . . Enhver språklig ytring gir et visst spillerom når den skal tolkes eller oversettes. Den språklige løsning som velges i hvert enkelt tilfelle, kan derfor alltid diskuteres. Men i ’Ny verden-oversettelsen’ har jeg aldri oppdaget forutinntatte forsøk på å legge noe i teksten som den ikke gir rom for.»

[Diagrammer på side 613]

(Se den trykte publikasjonen)

Vekst i forkynnerantallet etter at «Ny verden-oversettelsen» ble utgitt fra 1963 til 1992

Frankrike

150 000

100 000

50 000

1963 1970 1980 1992

Italia

150 000

100 000

50 000

1963 1970 1980 1992

Portugal og Brasil

300 000

200 000

100 000

1963 1970 1980 1992

Spansktalende land

900 000

600 000

300 000

1963 1970 1980 1992

 [Bilder på side 604]

Noen av de oversettelsene bibelstudentene brukte i den første tiden

Youngs bokstavelige oversettelse

Leesers oversettelse (engelsk tekst ved siden av den hebraiske)

Tischendorfs «New Testament» (med tekstvarianter fra greske håndskrifter)

Murdocks oversettelse (fra syrisk)

«The Emphatic Diaglott» (fra gresk til engelsk)

Variorum-bibelen (med forskjellige engelske gjengivelser)

«The Newberry Bible» (med verdifulle marginalnoter)

[Bilde på side 605]

Forordet til den utgaven av Rotherhams «New Testament» som ble trykt for Selskapet Vakttårnet omkring 1890

[Bilde på side 606]

Holman Linear Parallel Edition of the Bible, utgitt etter avtale med Selskapet Vakttårnet i 1902

[Bilde på side 606]

Vakttårnets utgave av «King James Version» med en spesielt utarbeidet ordbok (1942)

[Bilde på side 607]

«American Standard Version», en oversettelse som bruker Guds navn, Jehova, over 6870 ganger; Vakttårnets utgave (1944)

[Bilde på side 607]

Byingtons oversettelse (1972)

[Bilder på side 608]

«Ny verden-oversettelsen», først utgitt på engelsk i seks bind fra 1950 til 1960; senere samlet i en spesiell studieutgave

Utgitt som en kompakt ettbindsutgave i 1961

Studieutgave (med stor skrift), utgitt i 1984

[Bilde på side 612]

«Ny verden-oversettelsen» er etter hvert blitt utgitt på flere språk

[Bilder på side 614]

«Ny verden-oversettelsen» med meget stor skrift

. . . i blindeskrift

. . . på kassetter

. . . på disketter