Jeg vokste opp i Warialda, en småby i New South Wales. Den ligger midt i et jordbruksdistrikt hvor man driver oppdrett av sauer og kveg og dyrker korn og andre nyttevekster. Det er en ren by med lite kriminalitet.

Jeg var den eldste i en søskenflokk på ti, og da jeg var 13 år, begynte jeg å jobbe for å hjelpe til med å forsørge familien. Siden jeg hadde lite skolegang, jobbet jeg på farmer. Femten år gammel var jeg hestekar og red inn hester.

Det var en blandet fornøyelse å jobbe på farmene. På den ene side likte jeg arbeidet og også omgivelsene godt. Om kveldene satt jeg ved leirbålet og så på månen og stjernehimmelen og kjente duftene fra krattskogen som kveldsbrisen førte med seg. Jeg husker at jeg tenkte at det måtte være noen som hadde skapt alt det vakre vi er omgitt av. På den annen side ble jeg til en viss grad utsatt for dårlig påvirkning på farmene. Jeg hørte ofte noen banne, og det var lett å få tak i sigaretter. Banning og røyking ble snart en del av livet mitt.

Da jeg ble 18, flyttet jeg til Sydney. Jeg prøvde å komme inn i militæret, men ble avvist fordi jeg hadde så lite skolegang. Jeg fikk meg en jobb og ble værende i Sydney et år. Det var på den tiden jeg første gang kom i kontakt med Jehovas vitner. Jeg tok imot en innbydelse til et av møtene deres, og jeg skjønte straks at det de lærte, måtte være sannheten.

Kort tid etter bestemte jeg meg imidlertid for å dra tilbake til bushen. Jeg slo meg ned i Goondiwindi i Queensland. Jeg fikk meg arbeid, giftet meg og begynte dessverre også å drikke.

 Min kone og jeg fikk to gutter. Etter at de var født, begynte jeg å tenke alvorlig over livet mitt. Jeg tenkte tilbake på det jeg hadde hørt på det møtet jeg hadde vært på i Sydney, og bestemte meg for å gjøre noe med det.

Jeg fant et gammelt nummer av Vakttårnet, og der stod adressen til Jehovas vitners avdelingskontor i Australia. Jeg skrev et brev og bad om hjelp. En hyggelig og vennlig forkynner kom hjem til meg, og snart studerte vi Bibelen sammen.

Etter hvert som jeg studerte Bibelen, forstod jeg at jeg trengte å gjøre store forandringer. Et vers i Bibelen som gjorde spesielt inntrykk på meg, var 2. Korinter 7:1. Det verset oppmuntrer oss til å «rense oss for enhver besmittelse av kjød».

Jeg bestemte meg for å slutte å røyke og drikke. Det var ikke lett, for dette var inngrodde vaner. Men jeg hadde bestemt meg for å leve på en måte som Gud godkjenner. Det som hjalp meg mest, var å følge prinsippet i Romerne 12:2: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn.» Jeg forstod at for å forandre vanene mine måtte jeg forandre tenkemåte og se på vanene mine slik Gud gjør – som skadelige. Med hans hjelp klarte jeg å slutte å røyke og drikke.

Det aller vanskeligste var imidlertid å slutte å banne. Jeg visste hva som stod i Bibelen, i Efeserne 4:29: «La ingen råtten tale gå ut av deres munn.» Likevel tok det tid før jeg klarte å begynne å føre et rent språk. Jeg syntes det hjalp å meditere over det som står i Jesaja 40:26. Der sies det om stjernehimmelen: «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting? Det er Han som fører deres hær fram, ja etter antall, og han kaller dem alle ved navn. På grunn av den veldige dynamiske energi og på grunn av hans store kraft savnes ikke én av dem.» Jeg tenkte at når Gud er så mektig at han kunne skape det enorme universet – som jeg likte så godt å betrakte – kunne han selvfølgelig gi meg styrke til å gjøre forandringer for å glede ham. Etter mange bønner og store anstrengelser klarte jeg å slutte med banningen.

Som hestekar hadde jeg ikke så mange å snakke med, for det var ikke så mange folk på de farmene hvor jeg jobbet. Men gjennom den opplæringen jeg har fått på Jehovas vitners møter, har jeg lært å uttrykke meg. Den har blant annet gjort at jeg nå kan snakke med andre om det gode budskap om Guds rike. – Matteus 6:9, 10; 24:14.

De siste årene har jeg tjent som eldste i menigheten. Jeg ser det som et privilegium å gjøre mitt beste for å hjelpe mine trosfeller.

Jeg takker Jehova for at han har latt meg – en mann med begrenset skolegang – bli lært av ham. (Jesaja 54:13) Jeg er fullstendig enig i det som står i Ordspråkene 10:22: «Jehovas velsignelse – det er den som gjør rik.»