Rapport fra Rikets forkynnere

Han lærte den kjærlige Gud å kjenne

ANTÔNIO, som bor i Brasil, var allerede som 16-åring skuffet over livet. Følelsen av håpløshet fikk ham til å misbruke narkotika og alkohol. Han tenkte ofte på å begå selvmord. Det var i slike øyeblikk han husket hva moren hans hadde sagt: «Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 8) Men hvor var denne kjærlige Gud?

I et forsøk på å overvinne misbruket søkte Antônio hjelp hos sognepresten. Selv om Antônio ble svært aktiv i den katolske kirke, hadde han fremdeles mange spørsmål. Han grublet for eksempel over Jesu ord om at «dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere». (Johannes 8: 32) Hva slags frihet lovte Jesus? Kirken kunne ikke komme med noen tilfredsstillende svar på spørsmålene hans. Etter hvert drev Antônio bort og falt tilbake til sine gamle vaner. Ja, stoffmisbruket hans ble faktisk verre.

Omtrent på denne tiden begynte Antônios kone, Maria, å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Selv om Antônio ikke motsatte seg at hun studerte, avfeide han vitnene som «en amerikansk religion som tjente den amerikanske imperialismens interesser».

Uten å la seg avskrekke la Maria eksemplarer av Vakttårnet og Våkn opp! rundt om i huset, blad som inneholdt artikler hun tenkte kanskje kunne interessere Antônio. Siden Antônio likte å lese, kikket han av og til igjennom bladene når hans kone ikke var i nærheten. For første gang i sitt liv fant han svar på sine bibelske spørsmål. «Jeg begynte også å legge merke til den kjærlighet og vennlighet som min kone og vitnene viste meg,» sier han.

I midten av 1992 bestemte Antônio seg for at han også skulle studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Men han fortsatte å misbruke narkotika og drikke seg full. Sent en kveld da han og en venn var på vei hjem fra et slumkvarter, ble de stoppet av politiet. Da politiet fant at Antônio var i besittelse av kokain, begynte de å slå ham. En av politimennene kastet ham ned i sølen og rettet et geværløp mot ansiktet hans. «Drep ham!» skrek de andre politimennene.

Mens Antônio lå der i sølen, tenkte han tilbake på livet sitt. Det eneste positive han kunne komme på, var tanken på familien og Jehova. Han bad en kort og inntrengende bønn til Jehova om hjelp. Uten noen åpenbar grunn forlot politimennene ham. Han gikk hjem, overbevist om at Jehova hadde beskyttet ham.

Antônio begynte å studere Bibelen med nytt pågangsmot. Litt etter litt gjorde han forandringer for å kunne behage Jehova. (Efeserne 4: 22—24) Han klarte å gjøre noe med narkotikaproblemet sitt fordi han framelsket selvkontroll. Men han trengte også medisinsk hjelp. De to månedene han oppholdt seg på et rehabiliteringssenter, gav ham anledning til å lese flere bibelske publikasjoner, deriblant boken Kunnskap som fører til evig liv. Han snakket deretter med andre pasienter om hva han hadde lært ut fra disse bøkene.

Etter at Antônio hadde dratt fra sentret, fortsatte han sitt studium av Bibelen sammen med Jehovas vitner. I dag tjener Antônio, Maria, deres to døtre og Antônios mor Jehova sammen som en glad og forent familie. Antônio sier: «Nå forstår jeg den sanne betydning av ordene ’Gud er kjærlighet’.»

[Bilde på side 8]

Forkynnelse i Rio de Janeiro