Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvor mye lenger skal de onde få holde på?

Hvor mye lenger skal de onde få holde på?

Hvor mye lenger skal de onde få holde på?

«Hvorfor . . . forholder [du, Jehova] deg taus når en ond oppsluker en som er mer rettferdig enn han selv?» — HABAKKUK 1: 13.

1. Når blir jorden fullstendig fylt med kunnskapen om Jehovas herlighet?

KOMMER Gud noen gang til å tilintetgjøre de onde? Hvor mye lenger må vi i så fall vente? Slike spørsmål blir stilt av mennesker over hele verden. Hvor kan vi finne svarene? I guddommelig inspirerte profetiske ord om Guds fastsatte tid. Disse ordene forsikrer oss om at Jehova snart skal fullbyrde dommen over alle de onde. Først da blir jorden fullstendig «fylt med kunnskapen om Jehovas herlighet, slik vannmassene dekker havets bunn». Dette profetiske løftet blir gitt i Guds hellige Ord, i Habakkuk 2: 14.

2. Hvilke tre dommer fra Gud inneholder Habakkuks bok?

2 Habakkuks bok, som ble skrevet omkring år 628 f.v.t., består av tre dommer som blir felt av Jehova Gud. To av disse dommene er allerede blitt fullbyrdet. Den første var Jehovas dom over den gjenstridige nasjonen Juda i gammel tid. Hva med den andre? Det var den dommen Gud fullbyrdet over det undertrykkende Babylon. Vi har derfor all grunn til å stole på at også den tredje av disse dommene vil bli fullbyrdet. Ja, vi kan vente at det skjer meget snart. Til beste for de rettskafne nå i de siste dager skal Gud tilintetgjøre alle onde mennesker. Den siste av dem kommer til å dø i «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag». — Åpenbaringen 16: 14, 16.

3. Hva kommer til å skje med de onde i vår tid?

3 Krigen på Guds store dag kommer stadig nærmere. Og det er like sikkert at Jehova skal fullbyrde dommen over de onde i vår tid, som det var at hans dommer over Juda og Babylon ble fullbyrdet. Men la oss nå forestille oss at vi befinner oss i Juda på Habakkuks tid. Hvordan er forholdene i landet?

Et land fylt av uro

4. Hvilke sjokkerende nyheter får Habakkuk høre?

4 Se for deg hvordan Jehovas profet Habakkuk sitter på det flate taket av huset sitt og nyter den svale kveldsbrisen. Ved siden av seg har han et musikkinstrument. (Habakkuk 1: 1; 3: 19, etterskrift) Men Habakkuk får høre sjokkerende nyheter. Judas konge, Jehojakim, har drept profeten Urija og latt liket hans bli kastet inn på den jevne manns gravplass. (Jeremia 26: 23) Urija bevarte riktignok ikke sin tillit til Jehova; han ble redd og flyktet til Egypt. Men Habakkuk vet at Jehojakims bruk av vold ikke utsprang av et ønske om å forsvare Jehovas ære. Det framgår tydelig av kongens dype ringeakt for Guds lov og hans hat mot profeten Jeremia og andre som tjener Jehova.

5. Hvordan er den åndelige tilstanden i Juda, og hvordan reagerer Habakkuk på det?

5 Habakkuk ser røyken av røkelse stige opp fra hustakene i nærheten. Folk brenner ikke denne røkelsen som tilbedere av Jehova. De utøver falske religiøse handlinger som blir støttet av den onde kong Jehojakim. For en skam! Habakkuks øyne blir fylt av tårer, og han ber inntrengende: «Hvor lenge, Jehova, må jeg skrike om hjelp uten at du hører? Hvor lenge skal jeg rope til deg om bistand på grunn av vold uten at du frelser? Hvorfor lar du meg se det som er skadelig, og hvorfor fortsetter du å betrakte vanskeligheter? Og hvorfor er det herjing og vold foran meg, og hvorfor oppstår det trette, og hvorfor pågår det strid? Av den grunn blir loven maktesløs, og retten kommer aldri fram. For den onde omringer den rettferdige, og derfor kommer retten fordreid fram.» — Habakkuk 1: 2—4.

6. Hva har skjedd med loven og rettferdigheten i Juda?

6 Ja, det forekommer mye herjing og vold. Overalt ser Habakkuk vanskeligheter, trette og strid. ’Loven er blitt maktesløs’; den er blitt lammet. Og rettferdigheten? Den «kommer aldri fram»; den seirer aldri. I stedet er det slik at «den onde omringer den rettferdige» ved å omgå de rettslige bestemmelsene som er innført for å beskytte uskyldige mennesker. ’Retten kommer fordreid fram.’ Den er blitt fordervet. For en ytterst sørgelig tilstand!

7. Hva er Habakkuk fast bestemt på å gjøre?

7 Habakkuk gjør en pause og tenker over situasjonen. Skal han gi opp? Nei, slett ikke! Etter å ha tatt et tilbakeblikk over forfølgelsen av Guds trofaste tjenere fornyer denne lojale mannen sin beslutning om å stå fast som Jehovas profet. Han vil fortsette å kunngjøre Guds budskap — selv om det skulle innebære døden å gjøre det.

Jehova utfører en utrolig «virksomhet»

8, 9. Hvilken utrolig «virksomhet» utfører Jehova?

8 I et syn ser Habakkuk de falske religionsutøverne, som vanærer Gud. Hør hva Jehova sier til dem: «Se blant nasjonene, og betrakt det, og stirr forbløffet på hverandre.» Habakkuk er trolig forundret over at Gud henvender seg til de onde på denne måten. Så hører han Jehova si til dem: «Vær forbløffet; for det er en virksomhet som utføres i deres dager, som dere ikke kommer til å tro selv om det blir fortalt om det.» (Habakkuk 1: 5) Det er i virkeligheten Jehova selv som ’utfører den virksomheten som de ikke kan tro’. Men hva går den ut på?

9 Habakkuk lytter oppmerksomt til det Gud sier videre, slik det er nedskrevet i Habakkuk 1: 6—11. Dette er Jehovas budskap — og ikke noen falsk gud eller noe livløst gudebilde kan hindre oppfyllelsen av det: «For se, jeg oppreiser kaldeerne, den bitre og voldsomme nasjon, som drar av gårde til jordens vidstrakte steder for å ta i eie boliger som ikke tilhører den. Skremmende og fryktinngytende er den. Fra den selv utgår dens egen rett og dens egen verdighet. Og dens hester har vist seg å være raskere enn leoparder, og de har vist seg å være villere enn ulver om kvelden. Og dens stridshester har stampet i bakken, og langt bortefra kommer dens stridshester. De flyr som ørnen som haster etter noe å spise. Den kommer i sin helhet med tanke på vold. Samlingen av deres ansikter er som østavinden, og den samler fanger som sand. Og den spotter endog konger, og høye embetsmenn vekker dens latter. Den ler til og med av hvert befestet sted, og den dynger opp jord og inntar det. På den tiden kommer den med sikkerhet til å fare av sted som vinden og dra videre og pådra seg skyld. Denne dens kraft skyldes dens gud.»

10. Hvem blir oppreist av Jehova?

10 For en profetisk advarsel fra Den Høyeste! Jehova oppreiser kaldeerne, den nådeløse nasjonen Babylon. På sin frammarsj gjennom «jordens vidstrakte steder» kommer den til å erobre mange, mange boliger. Så forferdelig! Den kaldeiske horde er «skremmende og fryktinngytende», grusom og skrekkinnjagende. Den lager sine egne urokkelige lover. ’Dens egen rett utgår fra den selv.’

11. Hvordan vil du beskrive de babylonske styrkenes frammarsj mot Juda?

11 Babylons hester er raskere enn leoparder. Nasjonens kavaleri er villere enn sultne ulver som jakter om kvelden. Utålmodige etter å komme av sted ’stamper dens stridshester i bakken’. Fra det fjerne Babylon setter de kursen mot Juda. Som en ørn som flyr hastig av sted for å få tak i et velsmakende måltid, vil kaldeerne snart slå ned på sitt bytte. Men kommer dette bare til å være et streiftog, et raskt angrep som blir gjennomført av noen få soldater? Så visst ikke! «[Nasjonen] kommer i sin helhet med tanke på vold», som en enorm hærskare som samler seg for å volde ødeleggelse. Ansiktene deres gløder av iver mens de rir vestover mot Juda og Jerusalem og beveger seg like raskt som østavinden. De babylonske styrkene tar så mange fanger at det sies at de «samler fanger som sand».

12. Hvilken innstilling har babylonerne, og hva er grunnlaget for at denne fryktinngytende fienden ’pådrar seg skyld’?

12 Den kaldeiske hæren spotter konger og gjør narr av høye embetsmenn, som alle sammen står maktesløse når det gjelder å stoppe dens nådeløse framrykning. Den ’ler av hvert befestet sted’, for enhver festning faller når babylonerne «dynger opp jord» ved å bygge en voll som de kan angripe den fra. Til Jehovas fastsatte tid kommer denne fryktinngytende fienden «med sikkerhet til å fare av sted som vinden». Når den angriper Juda og Jerusalem, kommer den til å «pådra seg skyld» fordi den volder Guds folk skade. Etter en knusende seier vil den kaldeiske befalingsmannen skryte: ’Denne kraft skyldes vår gud.’ Men så lite han egentlig vet!

Et solid grunnlag for håp

13. Hvorfor blir Habakkuk fylt av håp og tillit?

13 Med økt forståelse av Jehovas hensikt vokser håpet i Habakkuks hjerte. Fylt av urokkelig tillit henvender han seg til Jehova. Ifølge Habakkuk 1: 12 sier han: «Er du ikke fra fordums tid, Jehova? Min Gud, min Hellige, du dør ikke.» Nei, Jehova er Gud «fra uavgrenset tid til uavgrenset tid» — for evig. — Salme 90: 1, 2.

14. Hvilken kurs har Judas frafalne fulgt?

14 Mens Habakkuk tenker over sitt gudgitte syn og gleder seg over den innsikt det har gitt ham, tilføyer han: «Jehova, til en dom har du satt den, og du, Klippe, til en irettesettelse har du grunnlagt den.» Jehova har felt en ugunstig dom over Judas frafalne, og de kan vente å bli irettesatt, strengt tuktet, av ham. De burde ha sett på ham som sin Klippe, som den eneste virkelige borg, tilflukt og Kilde til frelse. (Salme 62: 7; 94: 22; 95: 1) Men Judas frafalne ledere unnlater å nærme seg Gud, og de fortsetter å undertrykke hans fredelige tilbedere.

15. I hvilken forstand har Jehova «for rene øyne til å se på det som er ondt»?

15 Denne situasjonen plager Jehovas profet sterkt. Av den grunn sier han: «Du har for rene øyne til å se på det som er ondt; og å betrakte vanskeligheter er du ikke i stand til.» (Habakkuk 1: 13) Ja, Jehova har «for rene øyne til å se på det som er ondt», til å tolerere en gal handlemåte.

16. Hvordan vil du sammenfatte det som står i Habakkuk 1: 13—17?

16 Habakkuk stiller derfor noen tankevekkende spørsmål. Han sier: «Hvorfor betrakter du dem som handler forrædersk, så du forholder deg taus når en ond oppsluker en som er mer rettferdig enn han selv? Og hvorfor gjør du menneskene lik fiskene i havet, lik kryp som ingen hersker over? Alle disse har han dratt opp med en skarve fiskekrok; han sleper dem bort i sin slepenot, og han samler dem i sitt fiskegarn. Derfor fryder han seg og er glad. Derfor frambærer han ofre til sin slepenot og frambringer offerrøyk til sitt fiskegarn, for ved dem er hans andel rik på olje, og hans mat er sunn. Er det derfor han skal tømme sin slepenot, og må han bestandig drepe nasjoner, uten å vise medynk?» — Habakkuk 1: 13—17.

17. a) Hvordan tjener babylonerne Guds hensikt når de angriper Juda og Jerusalem? b) Hva skal Jehova åpenbare for Habakkuk?

17 Når babylonerne angriper Juda og landets hovedstad, Jerusalem, handler de i samsvar med sine egne ønsker. De vet ikke at Gud bruker dem som sitt redskap for å fullbyrde sin rettferdige dom over et troløst folk. Det er lett å innse hvorfor Habakkuk finner det vanskelig å forstå at Gud skulle bruke de onde babylonerne til å fullbyrde sin dom. Disse skånselsløse kaldeerne tilber ikke Jehova. De betrakter mennesker som ’fisk og kryp’ som de kan ta til fange og underlegge seg. Men Habakkuks forbauselse kommer ikke til å vare lenge. Jehova skal snart åpenbare for sin profet at babylonerne ikke vil forbli ustraffet for sin griske plyndring og sin hensynsløse blodsutgytelse. — Habakkuk 2: 8.

Rede til å høre Jehovas videre ord

18. Hva kan vi lære av Habakkuks innstilling, slik den kommer til uttrykk i Habakkuk 2: 1?

18 Men her og nå venter Habakkuk på å få høre Jehovas videre ord til ham. Profeten sier besluttsomt: «På min vaktpost vil jeg bli stående, og jeg vil holde stand på forskansningen; og jeg skal holde vakt for å se hva han kommer til å tale gjennom meg, og hva jeg skal svare på irettesettelsen av meg.» (Habakkuk 2: 1) Habakkuk er svært interessert i å få vite hva mer Gud kommer til å tale gjennom ham som profet. Hans tro på Jehova som en Gud som ikke tolererer det onde, får ham til å undres over hvorfor ondskapen rår, men han er villig til å få sin tankegang justert. Hva så med oss? Når vi lurer på hvorfor visse onde ting blir tolerert, bør vår tillit til Jehova Guds rettferdighet hjelpe oss til å bevare likevekten og vente på ham. — Salme 42: 5, 11.

19. Hva skjedde med de gjenstridige jødene i samsvar med Guds ord til Habakkuk?

19 I samsvar med sine ord til Habakkuk fullbyrdet Gud dommen over den gjenstridige jødiske nasjonen ved å la babylonerne invadere Juda. I 607 f.v.t. ødela de Jerusalem og templet, drepte både unge og gamle og tok mange fanger. (2. Krønikebok 36: 17—20) Etter langvarig landflyktighet i Babylon vendte en trofast jødisk rest tilbake til sitt hjemland og gjenoppbygde med tiden templet. Men deretter viste jødene på nytt troløshet mot Jehova — særlig da de forkastet Jesus som Messias.

20. Hvordan anvendte Paulus Habakkuk 1: 5 i forbindelse med det å forkaste Jesus?

20 Ifølge Apostlenes gjerninger 13: 38—41 beskrev apostelen Paulus for jødene i Antiokia hva det innebar å forkaste Jesus og på den måten kaste vrak på hans gjenløsningsoffer. Ved å sitere Habakkuk 1: 5 fra den greske oversettelsen Septuaginta advarte Paulus: «Se derfor til at det som blir sagt i Profetene, ikke kommer over dere: ’Dere skal se det, dere foraktere, og undre dere over det og forsvinne, for jeg gjør en gjerning i deres dager, en gjerning som dere slett ikke kommer til å tro, selv om noen forteller dere om det i detalj.’» I tråd med at Paulus brukte dette sitatet, inntraff det en andre oppfyllelse av Habakkuk 1: 5 da romerske hærstyrker ødela Jerusalem og byens tempel i år 70 e.v.t.

21. Hvordan betraktet jødene på Habakkuks tid den «gjerning» at Gud skulle la babylonerne ødelegge Jerusalem?

21 For jødene på Habakkuks tid var det utenkelig at Gud skulle gjøre den «gjerning» å la babylonerne ødelegge Jerusalem, den byen som var sentret for tilbedelsen av Jehova, den byen der hans salvede konge satt på sin trone. (Salme 132: 11—18) Som sådan var Jerusalem aldri før blitt ødelagt. Byens tempel var aldri blitt brent. Davids kongehus var aldri blitt omstyrtet. Det virket utrolig at Jehova skulle tillate at slike ting skjedde. Men gjennom Habakkuk gav Jehova tilstrekkelige advarsler om at disse rystende hendelsene virkelig skulle inntreffe. Og historien viser at de fant sted slik det var forutsagt.

Guds utrolige «gjerning» i vår tid

22. Hva vil Jehovas utrolige «gjerning» dreie seg om i vår tid?

22 Kommer Jehova til å gjøre en utrolig «gjerning» i vår tid? Vær forvisset om at han vil gjøre nettopp det, selv om det virker utrolig for dem som tviler. Denne gangen vil Jehovas utrolige gjerning dreie seg om ødeleggelsen av kristenheten. I likhet med det gamle Juda hevder den at den tilber Gud, men den er blitt tvers igjennom fordervet. Jehova skal sørge for at ethvert spor av kristenhetens religiøse system snart blir fjernet, og det samme skal skje med resten av «Babylon den store», den falske religions verdensrike. — Åpenbaringen 18: 1—24.

23. Hva drev Guds ånd Habakkuk til å gjøre i neste omgang?

23 Jehova hadde flere oppdrag til Habakkuk før Jerusalems ødeleggelse i 607 f.v.t. Hva mer skulle han fortelle sin profet? Jo, Habakkuk skulle få høre ting som ville få ham til å ta fram musikkinstrumentet sitt og framføre bønner til Jehova i form av klagesanger. Men først skulle Guds ånd drive ham til å kunngjøre dramatiske veer. Vi setter avgjort pris på å få innsikt i den dype meningen i slike profetiske ord for Guds fastsatte tid. La oss derfor vie Habakkuks profeti ytterligere oppmerksomhet.

Husker du?

• Hvilke forhold rådde i Juda på Habakkuks tid?

• Hvilken utrolig «virksomhet» utførte Jehova på Habakkuks tid?

• Hvilket grunnlag for håp hadde Habakkuk?

• Hvilken utrolig «gjerning» skal Gud utføre i vår tid?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 9]

Habakkuk lurte på hvorfor Gud tillot ondskapen å florere. Gjør du?

[Bilde på side 10]

Habakkuk forutsa ulykke for Juda land ved babylonernes hender

[Bilde på side 10]

Utgravde ruiner av Jerusalem, som ble ødelagt i 607 f.v.t.