2. Krønikebok 36:1–23

36  Deretter tok folket i landet Jehọakas, Josjịas sønn,+ og gjorde ham til konge i Jerusalem etter hans far.+  Jehọakas var 23 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder.  Men egypterkongen avsatte ham i Jerusalem og påla landet å betale en bot på 100 talenter* sølv og en talent gull.+  Egypterkongen Neko gjorde deretter Jehọakas’ bror Ẹljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret navnet hans til Jehọjakim. Men Neko+ tok med seg hans bror Jehọakas til Egypt.+  Jehọjakim+ var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i sin Gud Jehovas øyne.+  Nebukadnẹsar,+ kongen i Babylon, dro opp mot ham for å binde ham med to kobberlenker og føre ham til Babylon.+  Nebukadnẹsar tok med seg noen av gjenstandene i Jehovas hus til Babylon og satte dem i slottet sitt i Babylon.+  Resten av historien om Jehọjakim, om det avskyelige han gjorde, og det han ble funnet skyldig i, står skrevet i Boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jehọjakin ble konge etter ham.+  Jehọjakin+ var 18 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne.+ 10  Ved begynnelsen av året* sendte kong Nebukadnẹsar sine menn for å føre ham til Babylon,+ sammen med verdifulle gjenstander fra Jehovas hus.+ Han gjorde så hans onkel* Sidkịa til konge over Juda og Jerusalem.+ 11  Sidkịa+ var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år.+ 12  Han gjorde det som var ondt i sin Gud Jehovas øyne. Han ydmyket seg ikke framfor profeten Jeremia,+ som talte på Jehovas befaling. 13  Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnẹsar,+ som hadde fått ham til å sverge ved Gud, og han fortsatte å være trassig* og hardhjertet og ville ikke vende om til Jehova, Israels Gud. 14  Alle de øverste blant prestene og også folket var svært illojale. De handlet på samme avskyelige måte som nasjonene, og de gjorde Jehovas hus urent,+ det som han hadde helliget i Jerusalem. 15  Jehova, deres forfedres Gud, advarte dem gjennom sine sendebud. Ja, han advarte dem gang på gang, for han hadde medfølelse med sitt folk og med sin bolig. 16  Men de gjorde narr av den sanne Guds sendebud,+ og de foraktet hans ord+ og hånte hans profeter,+ helt til Jehovas harme mot hans folk+ var blitt stor og de ikke kunne helbredes. 17  Da førte han kaldeerkongen*+ mot dem. Kongen drepte de unge mennene med sverdet+ i deres hellige hus+ og viste ingen medfølelse, verken med unge menn eller jomfruer, gamle eller skrøpelige.+ Gud ga alt i hans hånd.+ 18  Alle gjenstandene i den sanne Guds hus, store og små, og skattene i Jehovas hus og skattene til kongen og hans fyrster – alt førte han til Babylon.+ 19  Han brente ned den sanne Guds hus,+ rev ned Jerusalems mur,+ satte fyr på alle festningstårnene i byen og ødela alt av verdi.+ 20  De som slapp unna sverdet, førte han som fanger til Babylon,+ og de var tjenere for ham+ og hans sønner helt til Perserriket* fikk makten.+ 21  Dette skjedde for at Jehovas ord gjennom Jeremia+ skulle bli oppfylt, helt til landet hadde gjort opp for sine sabbater.+ Hele den tiden landet lå øde, holdt det sabbat, til det hadde gått 70 år.+ 22  I det første året til perserkongen Kyros+ påvirket Jehova hans tanker* for at Jehovas ord gjennom Jeremia+ skulle bli oppfylt. Perserkongen Kyros kom derfor med en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:+ 23  «Dette er hva kong Kyros av Persia sier: ‘Jehova, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker,+ og han har gitt meg i oppdrag å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.+ Hvem av dere tilhører hans folk? Måtte Jehova deres Gud være med dere. Dere kan dra opp.’»+

Fotnoter

En talent tilsvarte 34,2 kg. Se Tillegg B14.
Muligens om våren.
El.: «farbror».
Bokst.: «gjorde sin nakke hard».
Se Ordforklaringer: «Kaldea; kaldeere».
El.: «Persias kongehus».
Bokst.: «ånd».

Studienoter

Multimedia