Da en gorillaunge gråt

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I KAMERUN

Pitchou, en hunngorilla, ble født i en skog i Sentral-Afrika. Da Pitchou var omkring ett år gammel, ble moren og alle de andre i den gorillagruppen hun tilhørte, drept av jegere for å bli brukt til mat. Fordi Pitchou var for liten til å bli solgt for kjøttets skyld, ble hun spart. Jegerne ville selge henne som kjæledyr. Men Pitchou ble syk og gråt hele tiden.

PITCHOU er bare én av mange tusen foreldreløse primater. Det er mange grunner til at denne sørgelige situasjonen har oppstått. Én grunn er ulovlig handel med jungelkjøtt. Profesjonelle jegere streifer rundt i skogene dag og natt for å tjene penger på at visse restauranter og enkeltpersoner etterspør eksotisk kjøtt. Og mellommenn driver lønnsomme, men illegale, lokale og internasjonale nettverk for å selge dyrene og kjøttet.

En annen grunn har med rovdrift på skogene å gjøre. Når skogene blir ødelagt, mister dyrene både beiteområder og steder hvor de sover og skjuler seg. Dessuten er det slik at de to virksomhetene stimulerer hverandre. På hvilke måter? Én ting er at tømmerveier gir jegerne enkel tilgang til dyrenes leveområder i skogene, der dyrene, som nå er forvirret og i mange tilfeller hjemløse, blir et lett bytte. Andre faktorer omfatter befolkningsvekst, etterspørsel etter proteiner, økt urbanisering og mer effektive og avanserte måter å drive jakt på. I tillegg til dette kommer kriger, som har resultert i betydelig spredning av skytevåpen. Dette har ført til at primater og mange andre dyr i stadig større grad er i fare for å bli utryddet, noe som kan føre til det som er blitt kalt tom skog-syndromet. Men det er kanskje ikke det eneste problemet. Hvordan kan vi si det? Jo, dyrene bidrar til å holde økosystemene i forskjellige skogsområder sunne og friske og til å bevare mangfoldet av arter, blant annet ved å spre frø. Så når faunaen (dyrelivet) er borte, vil det kanskje også gå ut over floraen (plantelivet).

Trass i dette fortsetter den omfattende jakten. I deler av Vest-Afrika er noen av primatbestandene i løpet av bare en tiårsperiode blitt redusert til en tiendedel av sin tidligere størrelse. «Hvis tyvjakten fortsetter,» sier naturforskere i Kamerun, «kommer det snart ikke til å finnes noen flere gorillaer igjen i vill tilstand.» *

Hvordan redde de foreldreløse

Som en reaksjon på denne tragiske situasjonen arbeider naturvernorganisasjoner, for eksempel Limbe Wildlife Centre, som er stasjonert ved foten av Kamerunfjellet, for å beskytte utrydningstruede dyrearter. Ved Limbe-sentret kan besøkende se gorillaer, sjimpanser, mandriller og 13 andre arter av primater foruten mange andre dyr. I de siste årene har sentret tatt hånd om nesten 200 foreldreløse og hjemløse dyr og gitt dem et trygt hjem, mat og veterinærhjelp. En annen funksjon sentret har, er å bevisstgjøre de mange besøkende fra Kamerun, nærliggende land og verden for øvrig  — over 28 300 i et av de siste årene — om hvor viktig det er å bevare naturen.

Dette bringer oss tilbake til Pitchou. Bekymrede iakttakere som syntes synd på den unge gorillaen som gråt, kjøpte henne av jegerne og gav henne til sentret. Da den vesle gorillaen kom dit, ble hun grundig undersøkt i sentrets sykestue. I tillegg til at hun hadde følelsesmessige traumer, led hun av hoste, dehydrering, underernæring og diaré og hadde skader på huden. På grunn av hudproblemene fikk hun navnet Pitchou, som betyr «flekkete» på den lokale dialekten. Heldigvis reagerte Pitchou bra på behandlingen og behøvde ikke å gjennomgå en operasjon, noe sentret kan utføre hvis det er nødvendig.

I likhet med alle andre dyr som kommer til sentret, måtte Pitchou tilbringe de første 90 dagene i karantene. Så fikk hun være sammen med elleve andre gorillaer i en utendørs innhegning som ligner på det naturlige miljøet i skogen. Til stor glede for staben ved sentret tok  de eldre primatene vennlig imot nykomlingen. Det er ikke uvanlig, og det førte til at Pitchou raskt ble en del av gruppen.

Den nære kontakten mellom dyrene og dyrepasserne fører til at det blir knyttet sterke bånd. Det at besøkende får se hva som foregår ved sentret, kan hjelpe dem til å forstå hvilket moralsk ansvar Gud gav menneskene da det første menneskepar fikk i oppdrag å rå over jorden og dyrene på den. — 1. Mosebok 1: 28.

Hvordan ser framtiden ut for de foreldreløse?

Sentrets endelige mål er å slippe dyrene ut i jungelen igjen. Det er imidlertid ikke en lett oppgave. Dyr som er vant til å bli tatt hånd om av mennesker, er ofte dårlig rustet til å overleve på egen hånd. Og de står igjen i fare for å ende opp som middag på en eller annens bord. Flere afrikanske land er blitt enige om å opprette vernede områder på tvers av landegrensene og å forbedre forvaltningen av eksisterende områder. Forhåpentligvis vil slike tiltak gjøre det lettere å sette fri foreldreløse dyr og bidra til å bevare ikke bare primatene, men alt dyreliv og planteliv i disse områdene.

I mellomtiden tyder mye på at negative krefter — grådighet, fattigdom, rask befolkningsvekst og avskoging — vil fortsette å kreve mange ofre av primater og andre dyr. Hvis tiltakene for å øke beskyttelsen av dyrene ikke blir satt ut i livet raskt, «vil det sannsynligvis skje en dramatisk tilbakegang i bestanden av ville dyrearter,» sier Felix Lankester, prosjektleder ved Limbe Wildlife Centre. «Resultatet . . . kan bli at nettopp de dyrene vi arbeider med, blir utryddet.»

Så tragisk det ville være! Men det er enda mer tragisk å se mennesker lide av feilernæring og sykdommer og å se at barn med oppsvulmede mager og rennende øyne dør på grunn av matmangel. Pitchous problem illustrerer den sørgelige tilstanden verden som et hele er i — spesielt når det gjelder dens ulikheter og urettferdighet.

Skaperen er ikke likegyldig med hensyn til det som skjer på jorden. Han vil snart fjerne selve årsaken til alle grusomheter og lidelser og til at dyrearter dør ut, og opprette varig harmoni blant alt som lever. — Jesaja 11: 6—9.

[Fotnote]

[Bilder på sidene 22 og 23]

Pitchou før og etter at hun ble frisk igjen

[Bilde på side 23]

En rødøremarekatt

[Bilde på side 23]

En drill som tar seg av ungen sin

[Bilde på side 24]

Inngangen til Limbe-sentret

[Bilde på side 24]

Bolo, en foreldreløs gorillaunge, blir tatt hånd om

[Bilderettigheter på side 23]

Alle bildene på sidene 22 og 23: Limbe Wildlife Centre, Kamerun

[Bilderettigheter på side 24]

Begge bildene: Limbe Wildlife Centre, Kamerun