Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ny verden-oversettelsen av Bibelen (studieutgave)

C3

Vers der Guds navn ikke forekommer i direkte eller indirekte sitater i Romerne

ROMERNE 10:16 «Jehova, hvem har trodd på det de har hørt av oss?»

GRUNN(ER): Paulus siterer her fra den første delen av Jesaja 53:1. I den hebraiske grunnteksten står Guds navn i den andre delen av verset, i uttrykket «Jehovas kraft» (bokst.: «Jehovas arm»). I Johannes 12:38 siterer Johannes fra Jesaja 53:1 i sin helhet. Både Johannes og Paulus siterer tydeligvis fra Septuaginta-oversettelsen av Jesajas profeti, der den greske teksten innledes med den formen av ordet Kỵrios (Herre) som brukes i direkte tiltale. Oversetterne av Septuaginta kan ha satt inn Guds navn i denne første forekomsten for å gjøre det tydelig for leseren at profeten retter spørsmålene sine til Gud. Som tidligere nevnt blir Kỵrios ofte brukt i senere Septuaginta-avskrifter som erstatning for tetragrammet i den hebraiske grunnteksten (slik tilfellet er i uttrykket «Jehovas kraft» i Jesaja 53:1). Guds navn er derfor brukt her i hovedteksten.

STØTTE:

  • The Bible Commentary, redigert av F.C. Cook, 1981-opplaget, har denne kommentaren til den første forekomsten av «Herre» i dette sitatet: «Ordet ‘Herre’, som er tilføyd her og i de greske oversettelsene av Jes. liii. I [Jesaja 53:1], viser at profeten vender seg til Jehova, kilden til budskapet ... Tilføyelsen er i harmoni med den opprinnelige betydningen av passasjen og med St. Paulus’ kommentar til den i V. 17

  • The Interpretation of St. Paul’s Epistle to the Romans av R.C.H. Lenski sier om dette verset: «Paulus tilføyer ‘Herre’ til sitatet ettersom profetens spørsmål var rettet til Yahweh

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Romerne 10:16 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1993 (bd. 33), sier om Romerne 10:16: «Paulus viser at et budskap sendt av Gud ikke alltid tas imot med tro, selv ikke budskapet om Yahwehs lidende Tjener.»

  • NLT Study Bible, andre utgave, 2008, har «HERRE» med store bokstaver i dette verset. Oversettelseskomiteen bak denne bibelen kommer med denne kommentaren i «Innledning til New Living Translation»: «Vi har generelt sett gjengitt tetragrammet (YHWH) med ‘HERREN’ gjennom hele teksten og dermed brukt en form ... som er vanlig i engelske oversettelser.» Om Det nye testamente sier komiteen: «Det greske ordet kurios er gjennomgående oversatt med ‘Herren’, bortsett fra at det er oversatt med ‘HERREN’ hver gang teksten i Det nye testamente helt tydelig siterer fra Det gamle testamente og det i teksten der står med store bokstaver.» – Uthevet av oss.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 14–18, 23, 30–32, 34, 35, 41, 42, 46, 52, 59, 60, 65, 66, 88, 93, 100–102, 105, 106, 114, 115, 117, 118, 122, 130, 133, 136, 144–147, 149, 154, 164–166, 174, 178, 212, 213, 237–239, 244, 250, 265, 273, 275, 283, 296, 310, 323, 324

ROMERNE 12:11 «Tjen som slaver for Jehova»

GRUNN(ER): I tilgjengelige greske håndskrifter står det «for Herren» (toi Kyrịoi) her, men det finnes gode grunner til å bruke Guds navn i hovedteksten. I De kristne greske skrifter kan Kỵrios sikte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. I Romerne 12:1, 2 oppfordrer Paulus sine lesere til å bære fram kroppen sin som et offer «som Gud kan godkjenne», og til å «undersøke og bli overbevist om hva som er Guds gode og fullkomne vilje». I vers 3 står det videre om «den tro som Gud har gitt» hver enkelt. Og den nærmeste forekomsten av Kỵrios i denne sammenhengen er i Romerne 12:19, som siterer fra 5. Mosebok 32:35, der sammenhengen viser at det er Jehova som snakker. (Se kommentar til Romerne 12:19.) Bibelkommentatorer har dessuten bemerket at det greske verbet douleuo, «å tjene som slave for; å tjene», brukes i Septuaginta for å gjengi hebraiske uttrykk der tetragrammet står i den hebraiske teksten. (Dommerne 2:7; 1. Samuelsbok 7:4; 12:20; 2. Krønikebok 30:8; Salme 2:11; 100:2 [99:2, LXX]; 102:22 [101:22, LXX]) Både sammenhengen og den måten dette uttrykket er brukt på i De hebraiske skrifter, viser altså at den «Herren» som er omtalt i Romerne 12:11, ikke er Jesus, men Jehova Gud. – Se Tillegg C1.

STØTTE:

  • I en kommentar til bakgrunnen i De hebraiske skrifter for hovedtanken i Romerne 12:11 sier Believer’s Bible Commentary av William MacDonald: «Her blir vi minnet om ordene i Jeremia 48:10.» Det verset sier: «Forbannet er den som utfører Jehovas oppdrag på en halvhjertet måte!» I den hebraiske teksten står navnet Jehova i dette verset.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10, 16, 18, 32, 44, 65, 94, 95, 100–102, 106, 115, 125, 139, 145–147, 167, 201, 310, 323, 324

ROMERNE 12:19 «sier Jehova»

GRUNN(ER): I tilgjengelige greske håndskrifter står det her «sier Herre» (lẹgei Kỵrios), men Guds navn er brukt i hovedteksten av følgende grunner: Paulus siterer fra 5. Mosebok 32:35. I det verset står ikke frasen «sier Jehova» i den hebraiske grunnteksten, men sammenhengen viser tydelig at de ordene Paulus siterer, ble sagt av Jehova. (5. Mosebok 32:19–34; se også studienote til Matteus 1:22.) Paulus føyer tydeligvis til denne frasen for å få fram hvem som snakker. I senere Septuaginta-avskrifter brukes ofte ordet Kỵrios (Herre) som erstatning for Guds navn i den hebraiske grunnteksten, slik tilfellet er i de mange passasjene som er sitert fra De hebraiske skrifter. Det er dessuten verdt å merke seg at i dette verset er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. I Hebreerne 10:30 bruker Paulus det samme sitatet fra 5. Mosebok 32:35 og siterer så noen ord fra vers 36 («Jehova skal dømme sitt folk»), der Guds navn er brukt. – Se Tillegg C1.

STØTTE:

  • The Interpretation of St. Paul’s Epistle to the Romans av R.C.H. Lenski sier om dette verset: «Paulus føyer til ‘sier Herren’ for å få fram hvem som sa dette. Gud har for lenge siden avgjort hele den saken som dreier seg om å kreve overtredere til regnskap.»

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Romerne 12:19 som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • I The New Interpreter’s Bible Commentary, 2015 (bd. 9), kommer N.T. Wright med denne kommentaren til Romerne 12:19, 20: «Denne handlemåten vil føre til at det blir samlet glødende kull på fiendens hode (‘og YHWH skal lønne deg’, tilføyer Ordspråkene).»

  • NLT Study Bible, andre utgave, 2008, har «HERREN» med store bokstaver i dette verset. Oversettelseskomiteen bak denne bibelen kommer med denne kommentaren i «Innledning til New Living Translation»: «Vi har generelt sett gjengitt tetragrammet (YHWH) med ‘HERREN’ gjennom hele teksten og dermed brukt en form ... som er vanlig i engelske oversettelser.» Om Det nye testamente sier komiteen: «Det greske ordet kurios er gjennomgående oversatt med ‘Herren’, bortsett fra at det er oversatt med ‘HERREN’ hver gang teksten i Det nye testamente helt tydelig siterer fra Det gamle testamente og det i teksten der står med store bokstaver.» – Uthevet av oss.

ANDRE OVERSETTELSER: J7, 8, 10–12, 14–18, 22–24, 30–35, 38, 40–44, 46, 52, 54, 57, 59–61, 65–67, 88, 90, 94–96, 99–101, 106, 114, 115, 117, 122, 125, 130, 133, 138, 139, 144–147, 149, 154, 163–167, 174, 178, 185, 187, 201, 203, 217, 237–239, 243, 244, 250, 265, 269, 271, 273, 275, 279, 280, 283, 290, 295, 300, 310, 322–324

ROMERNE 14:4 «for Jehova kan holde ham stående»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herren» (ho Kỵrios), mens andre håndskrifter bruker «Gud» (ho Theọs). Og noen gamle oversettelser til andre språk bruker et ord som tilsvarer «Gud.» I De kristne greske skrifter sikter tittelen «Herren» ofte til Jehova Gud eller til Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. I dette tilfellet viser sammenhengen (Romerne 14:1–12) tydelig at det er Jehova Gud som er den omtalte Herren. Paulus drøfter betydningen av at man ikke dømmer hverandre i samvittighetsspørsmål. Vers 3 sier at «Gud har tatt imot» både «den som spiser», og «den som ikke spiser». Paulus fortsetter å drøfte dette emnet, og i Romerne 14:10 nevner han at alle skal «stå foran Guds dommersete». I Romerne 14:12 trekker han den konklusjonen at hver enkelt skal «avlegge regnskap for seg selv overfor Gud». De versene som omgir Romerne 14:4, viser altså at det er Jehova som er den «Herren» som er omtalt her i Romerne 14:4. En annen grunn til å trekke denne slutningen er bakgrunnen i De hebraiske skrifter. I Romerne 14:11 siterer Paulus fra Jesaja 45:23, der sammenhengen viser at det er Jehova Gud som snakker. (Jesaja 45:18–22; se studienote til Romerne 14:11.) I betraktning av de faktorene som underbygger at ho Kỵrios her sikter til Jehova Gud, er Guds navn brukt i hovedteksten. Det er også noen oversettelser av De kristne greske skrifter til hebraisk og andre språk som bruker Guds navn her.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Romerne 14:4b som et vers der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1993 (bd. 33), sier om Romerne 14:6: «Helt fra [vers] 4 har Paulus snakket om Kyrios, og man kan lure på om han mener Gud eller Kristus. I betraktning av parallellismen i dette verset virker det mest fornuftig å oppfatte Kyrios i [den gammeltestamentlige] betydningen Gud. Denne lesemåten underbygges også av [vers] 11, der Paulus bruker Jes 49:18

  • The ESV Study Bible, 2008, har denne kommentaren på side 2180 til dette verset: «De sterke står eller faller framfor Gud, og de kommer til å stå rettferdige framfor Gud på den siste dag fordi Gud vil vise dem nåde.»

ANDRE OVERSETTELSER: J18, 23, 32, 48, 95, 100, 101, 115, 145–147, 187, 265, 271, 323, 324

ROMERNE 14:6 «gjør det for Jehova ... gjør det for Jehova ... gjør det for Jehova»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet «Herre» (Kỵrios) tre ganger i dette verset. I De kristne greske skrifter brukes denne tittelen ofte om Jehova Gud eller om Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Hvem Kỵrios er i dette verset, henger sammen med hvem Kỵrios er i hele passasjen Romerne 14:4–11. Fra begynnelsen av kapittel 14 drøfter Paulus betydningen av at man ikke dømmer hverandre. I Romerne 14:3 påpeker han at «Gud har tatt imot» både «den som spiser», og «den som ikke spiser». I Romerne 14:4 nevner han så at en tjener «står eller faller» framfor sin «egen herre», og at Herren «Jehova kan holde ham stående». (Se kommentar til Romerne 14:4.) Som en fortsettelse av denne tankerekken sier Romerne 14:10 at hver enkelt skal «stå foran Guds dommersete». I Romerne 14:11 siterer Paulus fra Jesaja 45:23, der sammenhengen viser at det er Jehova som snakker. (Jesaja 45:18–22; se studienote til Romerne 14:11.) I Romerne 14:12 trekker Paulus den konklusjonen at hver enkelt skal «avlegge regnskap for seg selv overfor Gud». Det er også verdt å merke seg at her i Romerne 14:6 ble den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med, noe som gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn. Sammenhengen, den ovennevnte bakgrunnen i De hebraiske skrifter og det uventede fraværet av den bestemte artikkelen på gresk ligger alt sammen til grunn for at Guds navn er brukt her.

STØTTE:

  • Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp Romerne 14:6a, 14:6b og 14:6c som forekomster der Kỵrios blir «brukt om Yahweh».

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1993 (bd. 33), sier om Romerne 14:6: «Helt fra [vers] 4 har Paulus snakket om Kyrios, og man kan lure på om han mener Gud eller Kristus. I betraktning av parallellismen i dette verset virker det mest fornuftig å oppfatte Kyrios i [den gammeltestamentlige] betydningen Gud. Denne lesemåten underbygges også av [vers] 11, der Paulus bruker Jes 49:18

  • The Interpretation of St. Paul’s Epistle to the Romans av R.C.H. Lenski, 1936, side 823, sier om dette verset: «Merk at det legges vekt på de tre Κυρίῳ [kyrịoi] (uten artikkelen = Yahweh, Gud).»

ANDRE OVERSETTELSER:

ROMERNE 14:6a

J7, 8, 10, 16, 18, 22, 24, 32, 33, 41, 44, 65, 66, 94, 95, 100, 101, 106, 115, 125, 145–147, 167, 187, 310, 322–324

ROMERNE 14:6b

J7, 8, 10, 16, 18, 22, 24, 32, 33, 41, 44, 65, 66, 94, 95, 100, 101, 106, 115, 125, 145–147, 163, 167, 187, 310, 322–324

ROMERNE 14:6c

J7, 8, 10, 16, 18, 22, 24, 32, 33, 41, 44, 65, 66, 94, 95, 100, 101, 106, 115, 125, 145–147, 167, 187, 310, 322–324

ROMERNE 14:8 «lever vi for Jehova, ... dør vi for Jehova ... tilhører vi Jehova»

GRUNN(ER): Tilgjengelige greske håndskrifter bruker ordet Kỵrios («Herre», sammen med den bestemte artikkelen på gresk) tre ganger i dette verset. I De kristne greske skrifter brukes denne tittelen ofte om Jehova Gud eller om Jesus Kristus, avhengig av sammenhengen. Hvem Kỵrios er i dette verset, henger sammen med hvem Kỵrios er i Romerne 14:4, 6. Grunnene til å trekke den slutning at Kỵrios i de versene sikter til Jehova Gud, blir drøftet i kommentarene til Romerne 14:4, 6. Dessuten harmonerer begrepene leve for, dø for og tilhøre Gud med det Bibelen lærer andre steder. (Salme 100:3; 146:2; Romerne 6:11; Galaterne 2:19; 1. Peter 4:2) Så selv om greske håndskrifter bruker Kỵrios (sammen med den bestemte artikkelen på gresk) underbygger det tvetydige ved dette ordet, sammenhengen og Bibelen som et hele at Guds navn er brukt i dette verset.

STØTTE:

  • The Anchor Yale Bible av Joseph A. Fitzmyer, 1993 (bd. 33), sier om Romerne 14:8: «Denne passasjen dreier seg om å tjene Gud i alle ting ... I livet og i døden eksisterer den kristne tō Kyriō, dvs. for å lovprise, ære og tjene Gud, alles skaper.» Det sies videre: «De kristne tilhører og må anerkjenne sitt forhold til Gud som Kyrios

ANDRE OVERSETTELSER:

ROMERNE 14:8a

J7, 8, 10, 14–16, 18, 32, 41, 44, 65, 94, 95, 100, 101, 106, 115, 145–147, 187, 323, 324

ROMERNE 14:8b

J7, 8, 10, 14–16, 18, 32, 41, 44, 65, 94, 95, 100, 101, 115, 145–147, 187, 310, 323, 324

ROMERNE 14:8c

J7, 8, 10, 14–16, 18, 32, 44, 65, 94, 95, 100, 101, 106, 115, 145–147, 187, 310, 323, 324