Like før påsken i år 32 kom apostlene tilbake fra en forkynnelsestur. De var slitne, så Jesus tok dem med i en båt for å dra til Betsaida, hvor de kunne hvile. Men da de nærmet seg land, så Jesus at det sto tusenvis av mennesker og ventet på dem. Selv om Jesus hadde lyst til å være alene med apostlene, tok han vennlig imot folkemengden. Han helbredet de syke og begynte å undervise alle som hadde kommet. Hele dagen lærte Jesus dem om Guds rike. Da det ble kveld, kom apostlene til ham og sa: «Folk er sikkert sultne. Send dem bort, så de kan få seg noe å spise.»

Jesus sa: «De trenger ikke å dra. Dere kan gi dem noe å spise.» Apostlene spurte: «Vil du at vi skal dra og kjøpe brød til dem?» Filip, en av apostlene, sa: «Selv om vi hadde hatt masse penger, kunne vi ikke ha kjøpt nok brød til så mange mennesker.»

Jesus spurte: «Hvor mye mat har vi?» Andreas svarte: «Vi har fem brød og to små fisker. Det er altfor lite.» Jesus sa: «Hent brødene og fiskene hit til meg.» Han ba folkemengden om å dele seg inn i grupper på 50 og 100 og sette seg i gresset. Jesus tok brødene og fiskene, og han så opp mot himmelen og ba til Jehova. Så ga han maten til apostlene, og de delte den ut. Det var 5000 menn der og også mange kvinner og barn, og alle sammen spiste til de ble mette. Etterpå samlet  apostlene sammen den maten som var til overs, sånn at ingenting ble kastet. Det ble tolv fulle kurver! Det var et utrolig mirakel, ikke sant?

De som var der, ble så imponert at de ville at Jesus skulle bli kongen deres. Men Jesus visste at Jehova ikke ville at han skulle bli konge enda. Så han sendte alle menneskene bort og ba apostlene om å reise over til den andre siden av Galilea-sjøen. Apostlene gikk om bord i båten, og Jesus gikk alene opp på et fjell. Hvorfor gjorde han det? Fordi han ville ha tid til å be til sin Far. Uansett hvor mye Jesus hadde å gjøre, passet han alltid på at han hadde tid til å be.