(Adụmmim-) [fra en rot som betyr «rød»; muligens: røde klipper].

Adummim-stigningen er et bratt pass 12 km østnordøst for Jerusalem, midtveis mellom Jerusalem og Jeriko. Det fører fra den meget lavtliggende Jordandalen og opp i Judas fjellområde. Helt fra de tidligste tider av har veien mellom de to byene gått gjennom dette passet, og det gjør den fremdeles. I den bibelske beretning er Adummim-stigningen imidlertid bare omtalt som et av de stedene som markerte grensen mellom Judas og Benjamins områder. – Jos 15: 7; 18: 17.

På arabisk kalles passet Talat al-Damm, «Blodstigningen», og på hebraisk heter det Ma’ale Adummim, «Adummim-stigningen». Noen skribenter i gammel tid satte navnet i forbindelse med det at landeveisrøvere utgjøt mye blod her, men det er mer sannsynlig at det henspiller på jordsmonnets rødfarge, som skyldes flekkvise forekomster av oker i overflaten. Det var alltid farlig å reise langs denne strekningen, fordi den var øde og det ofte forekom overfall og ran her, og i oldtiden fant man det nødvendig å anlegge et fort her av hensyn til de reisendes sikkerhet. Av denne grunn er det noen som tenker seg dette passet som åstedet for overfallet på den reisende som var ’på vei ned til Jeriko’, som Jesus forteller om i sin illustrasjon om den barmhjertige samaritan. – Lu 10: 30–37.

Den elvedalen nord for Adummim-stigningen som er nevnt i Josva 15: 7, er tydeligvis Wadi al-Qilt, som går nokså parallelt med veien, passerer Jeriko like sør for byen og fortsetter ned til Jordan.