Jehovas storslagne skaperverk

«Elvene — la dem klappe i hendene»

HVIS du tar en titt i et verdensatlas, vil du nesten overalt finne linjer som bukter seg på kryss og tvers. De slynger seg over sletter og gressmarker og gjennom ørkenområder. De snor seg gjennom daler, juv og skoger. (Habakkuk 3: 9) Vi snakker om elvene, jordens pulsårer. Disse vannløpene vitner om den visdom og makt jordens Skaper, Jehova, har. Når vi ser på dem, kan vi føle det på samme måte som salmisten, som sang: «Elvene — la dem klappe i hendene; fjellene — la dem alle sammen rope av glede framfor Jehova.» — Salme 98: 8, 9. *

Elver har spilt en viktig rolle i menneskehetens historie. Bibelen forteller om fire store elver som hadde sitt utspring i en elv som gikk ut fra Eden. (1. Mosebok 2: 10—14) En av verdens eldste sivilisasjoner vokste fram i de fruktbare elvedalene til Tigris og Eufrat i Midtøsten. Og store sivilisasjoner oppstod ved elven Huang He i Kina, ved Ganges og Indus i Sør-Asia og ved Nilen i Egypt.

Det er ikke til å undres over at elvene til alle tider har fylt mennesker med ærefrykt på grunn av sine krefter, sin vannføring og sin skjønnhet. Nilen er omkring 6670 kilometer lang. Likevel er det ikke den, men Amazonaselven i Sør-Amerika som kan smykke seg med tittelen «verdens største elv». Mens noen elver kan sies å være majestetiske, er andre svært vakre, for eksempel den mye mindre, men strie Tone-elven i Japan.

Hva er det som får elvene til å renne? Svaret kan gis med bare ett ord: tyngdekraften. Det er den som får vann til å renne fra høyere til lavere nivåer. Av og til fører dette til at det dannes tordnende fosser. Bibelen omtaler en slik kraft- og praktutfoldelse på denne måten: «Elvene har løftet, Jehova, elvene har løftet sin røst; elvene løfter stadig sitt drønn.» — Salme 93: 3.

«Hvem har åpnet renner for regnskyllet?» spurte Jehova den gudfryktige mannen Job. (Job 38: 25, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930) Ja, hvor kommer egentlig alt vannet fra? Svaret på det har å gjøre med et komplisert system — vannets kretsløp. Takket være tyngdekraften og energi fra solen befinner vannet seg i et evig kretsløp. Vann som fordamper, stiger opp i atmosfæren. Etter hvert kjøles det ned og kondenserer slik at det blir til skyer. Så vender det tilbake til jorden som snø eller regn. Mesteparten av vannet finnes i havene, innsjøene, elvene, isbreene og iskalottene og under jorden i form av grunnvann.

Bibelen sier om dette bemerkelsesverdige kretsløpet: «Alle vinterbekkene renner ut i  havet, men havet blir ikke fullt. Til det sted hvor vinterbekkene renner ut, dit vender de tilbake for atter å renne ut.» (Forkynneren 1: 7) Bare Jehova Gud kunne sette i gang et slikt sinnrikt kretsløp. Hva kan dette lære oss om hva slags person han er? At han er i besittelse av uendelig visdom, og at han er en Gud som er full av kjærlig omsorg. — Salme 104: 13—15, 24, 25; Ordspråkene 3: 19, 20.

Enda elvene er så store og mange, fører de veldig lite av ferskvannet på jorden. Likevel er de livsviktige. «Hvis man ikke hadde hatt adgang til og en viss kontroll over vann, hadde menneskelig aktivitet — det være seg i den enkleste eller den mest kompliserte form — ikke vært mulig,» fastslår boken Water og fortsetter: «En stor del av sivilisasjonens historie handler om hvordan menneskene har levd i samsvar med denne kjensgjerningen.»

Elvene har i årtusener slokket menneskenes tørst og gitt dem vann til å dyrke jorden. Den fruktbare jorden man finner langs mange elver, er meget velegnet til jordbruk. Legg merke til hvordan dette kommer fram i en velsignelse som ble uttalt over Jehovas tjenere: «Hvor vakre dine telt er, Jakob, dine boliger, Israel! Som elvedaler har de strakt seg langt, som hager langs elven. Som aloeplanter som Jehova har plantet, som sedrer ved vannene.» (4. Mosebok 24: 5, 6) Elvene er også med på å opprettholde livet til fugler og dyr, som de endene og den sjakalen du ser avbildet her. Det er slik at jo mer vi lærer om elvene, jo større takknemlighet føler vi overfor Jehova.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 8]

Iguassú-fallene, som ligger på grensen mellom Argentina og Brasil, regnes blant verdens bredeste fossefall. De over tre kilometer brede fossefallene består av nærmere 300 mindre fosser og ligger i en tropisk urskog. I regntiden er vannføringen nesten 10 000 kubikkmeter vann i sekundet.

[Bilde på side 9]

Tone-elven, Japan