Farging av tekstiler — før og nå

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I STORBRITANNIA

HAR du noen gang lagt merke til at farger virker inn på følelsene våre? Det er ikke overraskende at menneskene opp gjennom historien har valgt å farge tekstiler. De har benyttet den prosessen vi kaller farging.

Når vi kjøper klær, møbler eller tekstiler, vil vi ikke at de skal falme eller miste farge i vask. For å få vite litt om de metodene som blir brukt for å gjøre tekstiler fargeekte, og om hvordan de tradisjonelle fargeteknikkene har utviklet seg, tok vi en tur på SDC Colour Museum i Bradford i Nord-England. * På dette fargemuseet så vi eksempler på noen av de sjeldne substansene som er blitt brukt som fargestoffer i århundrenes løp.

Fargestoffer før i tiden

Fram til midten av 1800-tallet ble de stoffene som ble brukt til farging av tekstiler, utelukkende utvunnet av naturmaterialer som planter, insekter og snegler. Av planten vaid utvant man et blått fargestoff (1), av planten fargereseda et gult (2) og av krapplanten et rødt. Av kampeche, eller blåtre, ble det laget et svart fargestoff og av lakmuslav et fiolett. Fra enkelte tornsnegler fikk man en svært kostbar purpurfarge som ble kalt tyrisk purpur (3). De romerske keiserne bar kapper i denne fargen.

Men også lenge før det fantes romerske keisere, hadde rike og fremtredende mennesker klær som var farget med naturlige fargestoffer. (Ester 8: 15) Røde fargestoffer, for eksempel, ble laget av hunnen hos kermesskjoldlus (4). Dette var tydeligvis kilden til det kermesrøde fargestoffet som ble brukt i fortidens Israel til utsmykningen av tabernaklet og til øversteprestens klær. — 2. Mosebok 28: 5; 36: 8.

Fargeprosessen

Utstillinger på fargemuseet viser at det ikke bare er å dyppe garn eller stoff i et fargebad, for de fleste fargeprosessene er langt mer kompliserte enn som så. I mange tilfeller må man i en av fasene i prosessen bruke et beisemiddel, som er et stoff som binder seg til både tekstilfibrene og fargestoffet. Dette gjør at fargestoffet fester seg til fibrene og ikke er vannløselig lenger. Det er mange forskjellige kjemikalier som brukes til beisemidler, og noen av dem er farlige å håndtere.

Noen fargeprosesser lager ubehagelig lukt, for eksempel den lange og kompliserte prosessen som ble brukt for å danne tyrkiskrødt. Denne prosessen ble brukt til farging av bomull,  og man fikk en dyprød farge som ikke ble påvirket av lys, vasking eller bleking. En gang i tiden bestod prosessen av 38 faser og tok hele fire måneder! Noen av de vakreste tekstilene som er utstilt på museet, er dem som er blitt farget med tyrkiskrødt (5).

Syntetiske fargestoffer tas i bruk

Det første fargestoffet som ikke ble utvunnet av naturmaterialer, ble framstilt av William Henry Perkin i 1856. I en del av utstillingen fortelles det om Perkins oppdagelse av mauvein, et klart, fiolettrødt fargestoff. Ved slutten av 1800-tallet var det blitt utviklet mange flere syntetiske flotte farger. I dag produseres det over 8000 forskjellige syntetiske fargestoffer (6). De eneste naturmaterialene som fortsatt er i alminnelig bruk, er kampeche og kochenille.

På museets farge- og tekstilutstilling får man også forklart de spesielle metodene man i dag må bruke for å farge kunstfibrer. Den populære kunstfiberen viskose, også kalt rayon, ble første gang produsert for salg i 1905. Ettersom viskose kjemisk sett ligner på bomull, kunne man bruke de fleste fargestoffene som fantes på den tiden. Men man har måttet utvikle en mengde nye fargestoffer til farging av nyere moderne kunstfibrer som acetat, polyester, polyamid (nylon) og akryl.

Fargeekthet — en utfordring

Når vi kjøper klær og tekstiler, vil vi at de skal være fargeekte. Men mange av dem falmer i solen eller mister farge etter gjentatt vask. Noen ganger kan klær bli misfarget av svette eller forandre farge når de blir vasket sammen med andre klær. Hvor godt fargen sitter når tekstiler blir vasket, avhenger av hvor godt fargestoffmolekylene henger fast ved fibrene. Gjentatt vask og bruk av vaskemidler som skal løse opp flekker, skiller fargestoffet fra fibrene, og tekstilene mister farge. Fargestoffprodusenter tester produktene sine for å finne ut om virkningen av lys, vann, vaskemidler og svette er innenfor akseptable nivåer.

Dette museumsbesøket har gjort oss mer bevisst på hva slags materiale klærne våre er laget av. Men ikke minst har vi lært mye om de geniale metodene som er blitt brukt for at fargene i klærne våre skal holde seg selv om klærne blir vasket ofte.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 24]

Bildene 1 til 4: Med tillatelse av The Colour Museum, Bradford (www.colour-experience.org)

[Bilderettigheter på side 25]

Bilde 5: Med tillatelse av The Colour Museum, Bradford (www.colour-experience.org); Bilde 6: Clariant International Ltd., Sveits