Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Med båt til lands og til vanns

Med båt til lands og til vanns

Med båt til lands og til vanns

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I POLEN

Hva ville du si hvis en kaptein inviterte deg på båttur, ikke bare på sjøen, men også over bølgende gress?

SKIPSFART har pågått i lang tid i Iława, nord i Polen, der det er mange innsjøer. Så langt tilbake som for tusen år siden ble lokalt produserte jordbruksvarer, tømmer og treprodukter fraktet langs en gammel, velkjent rute sørover på elven Drwęca til elven Wisła og derfra nordover til Østersjøen. (Se kartet.) Derfra ble varene fraktet videre til Vest-Europa.

På 1200-tallet, etter at de germanske riddere hadde underlagt seg store deler av dette området, ble denne transportruten enda viktigere. * Fra begynnelsen av 1500-tallet var det stor økning i etterspørselen etter tømmer herfra. Både kjøpmenn fra Gdańsk og skipsbyggere fra Frankrike og Danmark kjøpte store mengder tømmer her.

Hvorfor var det slik etterspørsel etter dette tømmeret? En grunn var at de slanke, opptil 50 meter høye kvistfrie furuene som vokser her, var utmerket materiale til skipsmaster. Men det var tungvint å frakte tømmer via elvene Drwęca og Wisła, for det kunne ta fra seks til åtte måneder.

På utkikk etter en kortere rute

I et forsøk på å finne en løsning på dette problemet vurderte man muligheten for å benytte seg av de seks langstrakte innsjøene mellom byene Ostróda og Elbląg. Den sistnevnte ligger i nærheten av strandsjøen Zalew Wiślany. Hvis disse innsjøene kunne kobles sammen på en eller annen måte, ville ruten fra Drwęca til Østersjøen bli bare en femtedel så lang. Dermed oppstod ideen om å bygge kanaler for å koble innsjøene sammen. Dessverre ble det snart åpenbart at byggingen av en slik vannvei krevde mer avansert teknologi enn man hadde den gangen. Hvordan skulle man for eksempel utligne høydeforskjellen på 104 meter over en avstand på snaue 10 kilometer?

Til tross for slike vanskeligheter ønsket lokale kjøpmenn, jordeiere og produsenter å selge varene sine raskt og med god fortjeneste, så de fortsatte å legge press på de prøyssiske myndighetene, som hadde makten i området på den tiden, for å få bygget en forbindelse mellom innsjøene. I 1825 avgjorde endelig myndighetene at det skulle bygges en vannvei som forbandt byene Ostróda og Elbląg med hverandre og med havet. Det ble bestemt hvor vannveien skulle gå, og oppdraget ble gitt til en ikke navngitt ingeniør. Men da han forstod at oppgaven var for vanskelig for ham, la han alle tegningene sine i en skuff og lot dem bli liggende der.

En genial ingeniør viderefører ideen

Omtrent på denne tiden tok Georg Jakob Steenke magistergraden i konstruksjon ved en høyskole i Berlin, med spesialisering innen vannkraft. Denne dyktige unge mannen viste snart ved sitt arbeid at han var svært kompetent, og i 1836 ble han utnevnt til dike- og demningsinspektør i Elbląg. I denne stillingen vurderte Steenke mulighetene for å bygge Oberland-kanalen, som den da ble omtalt som. *

I 1837 hadde Steenke funnet en ny trasé til kanalen og utarbeidet en detaljert plan som gjorde det mulig for lastebåter å bruke vannveien. Samtidig fulgte han også nøye utviklingen innen hydroteknikken. I 1844 begynte omsider byggingen av kanalen. Det ble gravd kanaler mellom innsjøene høyest oppe, og vannstanden i noen av innsjøene sank da med så mye som fem meter. Steenke hadde planlagt å utligne den gjenstående høydeforskjellen på 99 meter ved å bygge 25 sluser.

Men etter at de første fem slusene var ferdigbygd, innså Steenke at de ville være flaskehalser som forsinket trafikken på kanalen. Han mistet ikke motet av den grunn, men reiste til USA for å se hvordan lignende problemer var blitt løst ved byggingen av Morris-kanalen, som gikk tvers over staten New Jersey. Steenke fant ut at slusene i Morris-kanalen var like uøkonomiske, men han så noe som vakte hans interesse — ramper, det vil si skinner som fulgte terrenget, med rullende plattformer laget for å transportere båter over land mellom de forskjellige seksjonene av kanalen. Da Steenke kom tilbake, gikk han og to andre dyktige ingeniører i gang med å tilpasse og forbedre et slikt system. Han avbrøt byggingen av sluser til fordel for et unikt system bestående av fire ramper. Forestill deg hvor fornøyd Steenke må ha vært da den første delen av Oberland-kanalen ble åpnet i 1860, etter flere vellykkede tester!

En imponerende vannvei

En kunstig vannvei består naturligvis ikke bare av kanaler og ramper, men også av demninger, luker, mekaniske kabeltrekk, maskinrom og annet utstyr — som alt er utsatt for slitasje. Tjue år etter at kanalen var blitt åpnet, ble det derfor laget en ny rampe som erstattet fem utslitte sluser bygd av tre. Hovedåren mellom Elbląg og Ostróda er 82 kilometer lang. Hele vannveisystemet med alle forgreningene er 212 kilometer lang.

Oberland-kanalen, som nå kalles Elbląg-Ostróda-kanalen, har høstet anerkjennelse som et unikt teknologisk arbeid av spesiell historisk verdi. Kanalens betydning som kommersiell trafikkåre er blitt mindre med årene, og i dag er det først og fremst motorbåter, seilbåter, yachter og turistbåter som benytter seg av den. Dariusz Barton sier likevel i sin reiseguide Kanał Elbląsko-Ostródzki (Elbląg-Ostróda-kanalen) at selv etter så mange år «fungerer de velbrukte hydrotekniske innretningene så godt at det virker som om tidens tann ikke har tært på dem i det hele tatt. Det er fordi de ble konstruert med en presisjon, en perfeksjonisme, som forundrer ekspertene».

Bli med på en annerledes båttur

Vil du være med på en båttur på denne uvanlige ruten? Vi drar fra Ostróda om morgenen. Først passerer vi gjennom to sluser, og kanalen ligger nå cirka 100 meter over havet. Mens båten glir stille og rolig gjennom vannet, beundrer vi de store skogene med bjørk, alm, furu og gran og sivgrodde våtmarksområder med blomstrende vannliljer. Deler av områdene langs ruten er nå gjort om til naturreservat, og det er ikke uvanlig å få øye på gråhegrer og toppdykkere inne blant sivet eller storker som trår forsiktig over engene eller på grunt vann.

Så, etter cirka fem mil, ser det ut til at vi ikke kommer lenger. Men der hvor kanalen slutter, er store tromler med en tykk kabel festet til to steinsøyler. Kapteinen forteller at vi er kommet fram til første rampe, og at båten nå skal stilles på en nedsenket plattform mens passasjerene befinner seg på dekk. — Se bildet av båten og plattformen på side 12.

Nå strømmer det vann fra en spesiell tank ned på et åtte meter bredt vannhjul. Den tunge, vanndrevne mekanismen våkner til live og trekker inn kabelen, plattformen, båten og oss. Plattformen trekkes framover og opp av vannet på jernskinner, over kanten øverst på rampen og derfra cirka 550 meter slakt nedover. Vi «seiler» virkelig på tørt land! Så forsvinner skinnegangen ned i vannet igjen, og plattformen ruller ned i kanalen og stopper. Båten flyter igjen — nå er vi 21 meter lavere enn i forrige kanal — og vi fortsetter turen videre. Når vi kommer fram til Druzno-sjøen, som bare ligger 30 centimeter over havet, vil vi ha passert fem slike ramper.

Druzno-sjøen er del av et stort viltreservat, der man finner mer enn halvparten av Polens 400 fuglearter. Blant disse er traner, storskarv, fiskefalk, ørner og mange andre arter. På veien kan man få øye på hjort, bever, villsvin, kanin, gaupe, grevling, elg og andre dyr. Sent på ettermiddagen kommer vi omsider fram til marinaen i Elbląg, like forbi den nordlige enden av innsjøen. Inne på land er det ruiner etter et slott — et taust minne om de germanske riddere som en gang i tiden koloniserte dette området og bygde en havn her. Vi har reist med båt hele dagen og sitter igjen med mange gode minner fra denne uvanlige turen!

[Fotnoter]

^ avsn. 5 De germanske riddere var en militær og religiøs orden. I 1234 ble de landområdene som ordenen hadde erobret, underlagt pavedømmet (under pave Gregor IX), men ordenen beholdt kontrollen over dem.

^ avsn. 11 Oberland-kanalen fikk navnet sitt fra det tidligere tyske navnet på denne regionen.

[Illustrasjon/bilde på sidene 12 og 13]

(Se den trykte publikasjonen)

Tverrsnitt av Elbląg-Ostróda-kanalen (Høyde over havet)

OSTRÓDA

Drwęckie-sjøen

95 m

Zielona-slusen

96 m

4,6 km

Miłomłyn-slusen

99 m

82 km

36,6 km

Ramper

9,6 km

↓ Druzno-sjøen

30 cm

ELBLĄG

[Illustrasjon på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Maskinrom

Vannhjul

Stålkabler

Plattform

Skinnegang

Nedre vinsj

Øvre kanal Øvre vinsj Nedre kanal

[Kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

Østersjøen

Gdańsk

Zalew Wiślany

Nogat

Wisła

Drwęca

Iława

Den kunstige vannveien

Elbląg

Ramper

Ostróda

[Bilde på sidene 12 og 13]

Båtene står på en plattform og trekkes opp eller ned rampen

[Rettigheter]

Zdjęcia: A. Stachurski

[Bilde på side 15]

Kanalen ved Kąty-rampen sett fra luften

[Bilder på side 15]

Elg, bever og toppdykker, som man kan se på turen

[Bilderettigheter på side 15]

Båt: Zdjęcia: M. Wieliczko; alle de andre bildene: Zdjęcia: A. Stachurski