Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Kurbad for smårollinger

Velvære-sentre som tilbyr kurbadbehandlinger for små barn, skyter opp som paddehatter i Tyskland og andre steder, melder avisen Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung. Barn helt ned i fireårsalderen får varm oljemassasje, manikyre og annen terapi. Noen eksperter mener at alt dette har mer å gjøre med å tjene penger enn med å bedre barnas helse. Peter Wippermann, som leder Hamburg trendbyrå, sier at «barna blir presset inn i en voksen verden» for fortjenestens skyld. Ifølge dr. Christoph Kampmann, som leder det pediatriske institutt ved Mainz universitet, er én bekymring den at «det vil gjøre barn til ekstreme individualister, gi dem en overklassementalitet og gjøre dem fullstendig fokusert på seg selv». I stedet for å få behandlinger på et kurbad for vanlige ubehag som barn kan ha, «bør de være ute og klatre i trær og boltre seg. Dette forebygger uten tvil problemer med kroppsholdningen, regulerer appetitten og gir god søvn,» sier avisen.

Jordbruk som krever mye vann

«Australia er det tørreste bebodde kontinent, og vi har verdens høyeste vannforbruk pr. innbygger,» stod det i avisen Australian. Hver dag brukes det gjennomsnittlig 900 liter vann pr. person i Australia, sammenlignet med 600 liter vann pr. person i Nord-Amerika. «Tre fjerdedeler av det vannet som brukes i Australia, [går] til vanning i jordbruket,» sa artikkelen. Å produsere ett kilo hvete krever 1010 liter vann. For at meieriene skal kunne produsere én liter melk, trenger kuenes beiteområder omkring 600 liter vann. Det går også med mer enn 18 000 liter vann til framstillingen av ett kilo smør og 50 000 liter vann for å produsere ett kilo biff. Klesproduksjonen er også en industri som krever mye vann. Det trengs 5300 liter vann for å produsere ett kilo bomull, og over 171 000 liter vann for å få ett kilo ull. Det er anslått at det går med 685 000 liter vann bare til én ulldress.

Varmere vær og dyrebestanden

«Tallet på edderkopper i Australia, innbefattet den potensielt giftige edderkoppen, australsk svart enke, eksploderer, og forskerne har mistanke om at det er global oppvarming som skader dyrebestanden,» melder avisen The Weekend Australian. Edderkoppforsker Robert Raven ved Queensland museum fortalte at edderkopper som vanligvis bare formerer seg én gang i året, forventes å formere seg tre—fire ganger i år. «Edderkopper som skulle ha vært ’ungdommer’ på denne tiden av året, er allerede voksne,» sa han. «Vi observerer at noen edderkopper lever dobbelt så lenge som det som er vanlig.» Forskere tror også at varmere vær påvirker fuglelivet. Avisen sier at «fugler som skogisfugl, som normalt hekker én gang i året, nå får to kull». Og fuglene «hekker tidligere og kommer tidligere tilbake fra overvintringen i Europa, noe som antyder at forandringene kan være globale».

Flere måner oppdaget

Bedre teknologi har ført til at man på bare seks år har oppdaget at det finnes minst dobbelt så mange måner i vårt solsystem som det en før visste om, står det i ¿Cómo ves?, et vitenskapelig tidsskrift som blir utgitt av Universidad Nacional Autónoma de México. I slutten av 2003 kjente man til 136 måner som kretset rundt sju av planetene — det ser bare ut til at Merkur og Venus ikke har noen måner — og astronomene venter å finne enda flere. Så vidt man vet, har Jupiter flest måner (61), fulgt av Saturn (31), Uranus (27), Neptun (13) og Mars (2). Pluto og jorden har én måne hver.

Tretthet kan være symptom på hjerteinfarkt

Én undersøkelse viser at «uvanlig tretthet og søvnløshet kan være tidlige advarende tegn på hjerteinfarkt hos kvinner,» melder den internasjonale utgaven av The Miami Herald. Mens bare 30 prosent av de kvinnene som deltok i undersøkelsen, fortalte om brystsmerter som et tidlig tegn, hadde 71 prosent følt seg uvanlig trette i mer enn en måned før de fikk hjerteinfarkt. «Trettheten er uforklarlig og uvanlig,» sier professor Jean McSweeney ved universitetet for medisinsk forskning i Arkansas, og hun legger til at «for noen er det så ille at de ikke kan re opp en seng uten å hvile seg før de legger på sengeteppet. . . . Hjertesykdommer er det som først og fremst tar livet av kvinner». Hun bemerker: «Hvis vi kan få kvinner til å kjenne igjen symptomene tidlig, kan vi gi dem behandling og forhindre eller utsette et hjerteinfarkt.»

Beskyttelse mot flom i Venezia

Venezia, som er bygd på omkring 120 øyer i Adriaterhavet, er konstant truet av oversvømmelse. Etter omfattende undersøkelser og debatter har Italias regjering gitt klarsignal til å konstruere et system med vippeporter ved lagunens tre munninger. Disse vippeportene vil bestå av 79 stålkasser som hver er cirka 30 meter høye, 20 meter brede og 5 meter tykke. Under normale værforhold vil disse kassene være fylt med vann, slik at de ligger støtt på havbunnen og ikke hindrer skipstrafikken eller tidevannets flo og fjære. Men når det ventes flom, vil det bli pumpet luft inn i kassene. Når de får flyteevne, vil de svinge seg opp fra havbunnen på sine hengsler, opp over vannoverflaten. Side om side vil kassene utgjøre en lang sperring som vil holde flomvannet tilbake. Det forventes at dette systemet vil være i drift i 2011.

Nyheter om røyking

• «Forskere oppdaget at et røykeforbud i barer, restauranter og andre innendørs virksomheter i Helena i Montana kunne settes i forbindelse med en nedgang på nærmere 60 prosent i antall sykehusinnleggelser på grunn av hjerteinfarkt i de seks månedene forbudet varte,» melder The Wall Street Journal. Etter at en lokal domstol opphevet røykeforbudet, steg antall hjerteinfarkt igjen, slik at det nådde det nivået det var på før forbudet trådte i kraft. «Dette er et sterkt bevis på hvor viktig det er å unngå farene ved passiv røyking,» sa hjertespesialisten Sidney Smith.

• «Delstatsmyndighetene, en gang tobakksindustriens største motstandere, befinner seg nå i en uvanlig situasjon: De er klar til å forsøke å redde landets største sigarettprodusent,» melder The Wall Street Journal. Hva er grunnen? En dommer dømte dette selskapet til å stille tolv milliarder dollar i sikkerhet for å kunne anke en sak. Dette ville ha tvunget selskapet til å gå konkurs og ført til at milliarder av dollar fra et forlik i en tidligere sak ikke ville ha blitt utbetalt. Delstatsmyndighetene «er blitt avhengig av pengene, som i mange delstater avverger en budsjettmessig katastrofe,» ble det sagt i artikkelen. Dette «fikk delstatene til å skynde seg å bytte side». To uker senere omgjorde dommeren sin avgjørelse og tillot sigarettprodusenten å stille et mindre beløp som sikkerhet.