Sevilla — en innfallsport til den nye verden

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

I 1493 seilte en flotilje av minst 17 skip ut fra den spanske byen Cádiz. Christofer Columbus la ut på sin andre oppdagelsesreise sammen med 1500 sjømenn, eventyrere, prester og kolonisatorer. Ekspedisjonen hadde som mål å kolonisere det amerikanske kontinentet.

Etter denne historiske reisen ble en annen spansk by, Sevilla, en innfallsport til den nye verden. Innen kort tid fikk Sevilla det kongelige monopol på handelen med koloniene. Spanske gallioner drog ut fra Sevilla og kom tilbake fullastet med sølvbarrer fra minene i Bolivia, Mexico og Peru. Innen få tiår var byen blitt en av de største og mest velstående byene i Europa. Og minnene fra denne svunne tiden sitter fortsatt igjen i rommene i Sevillas gamle bygninger.

For å organisere den raskt voksende handelen med Amerika oppførte den spanske kong Filip II en imponerende markedshall ved siden av elven Guadalquivir, hvor velstående kjøpmenn kunne gjøre forretninger. (Erkebiskopen hadde klaget over at de brukte katedralen til dette formålet.) To hundre år senere ble den samme bygningen til Archivo General de Indias, Hovedarkivet for Vestindia, hvor man i dag oppbevarer praktisk talt alle opptegnelser over Spanias kolonisering av den nye verden. *

Skattejegere på leting etter sunkne gallioner besøker fortsatt dette arkivet i Sevilla for å studere de gamle maritime opptegnelsene, mens historikere kanskje er mer interessert i å kikke på originaler av Christofer Columbus’ brev.

En værhane og en appelsinhage

Sevilla hadde imidlertid en annen gullalder lenge før oppdagelsen av Amerika, og flere av byens praktfulle bygninger ble bygd i den perioden. I flere hundre år styrte maurerne — de fleste av dem kom fra Marokko — vidstrakte områder i Spania. I løpet av 1100-tallet  gjorde almohade-dynastiet Sevilla til sin hovedstad, og i denne perioden ble det bygd en moské med en minaret, som fortsatt skuer utover den moderne byen.

Da maurerne ble drevet ut av Sevilla, rev innbyggerne ned byens moské for å få plass til Sevillas katedral, som er Europas tredje største katedral (bilde nr. 1). Men den elegante minareten var for vakker til å bli revet, så den ble klokketårnet til katedralen som ble oppført ved siden av. Tårnets harmoniske proporsjoner, kompliserte murverk og forseggjorte vinduer utgjør en tiltalende kontrast til katedralens massive arkitektur.

For omkring 500 år siden førte et jordskjelv til at den øverste delen av tårnet måtte renoveres, og den opprinnelige kuppelen ble erstattet med en værhane i bronse. Dermed fikk minareten sitt spanske navn La Giralda (værhane) (bilde nr. 2), og tårnet er blitt Sevillas mest kjente landemerke. Besøkende som er villige til å gå helt opp til toppen av Giralda-tårnet, blir belønnet med en fantastisk utsikt over byen.

Ved foten av katedralens tårn ligger det en liten maurisk gårdsplass, Patio de los Naranjos, som var en del av den opprinnelige moskeen. Denne plassen, som er beplantet med rader av appelsintrær, er blitt forbildet for mange lignende andalusiske gårdsplasser. * Og siden mange av gatene og plassene i Sevilla også er kantet med appelsintrær, fyller duften av appelsinblomstene hele byen om  våren. Byen er fortsatt omgitt av frukthager med appelsintrær, som maurerne brakte med seg til Spania. Appelsinene er høyt verdsatt og blir brukt til framstilling av marmelade.

Elven Guadalquivir, som renner gjennom byen, har alltid hatt stor betydning for kjøpmennene i Sevilla. Den gjorde det mulig for byen å bli Spanias viktigste innfallsport til den nye verden, og skip legger fortsatt til i denne innlandshavnen. Langs elvebreddene nær byen ligger det parker med hageanlegg. Og på en av elvebreddene ligger enda en påminnelse om Sevillas mauriske fortid, La Torre del Oro, Gulltårnet. — Bilde nr. 3.

Navnet skriver seg fra den tiden da tårnet var kledd med gullfargede fliser. Hovedhensikten med tårnet var imidlertid ikke utsmykning, men forsvar. I sin tid hang det en tung lenke mellom Gulltårnet og et tvillingtårn på den andre siden av elven, noe som gjorde det mulig for dem som forsvarte byen, å kontrollere all trafikk på elven. Det passer godt at det var her skipene fra Amerika losset gull og sølv. I dag er det turistbåter og ikke gallioner som ferdes på elven, og som setter av sin last ved Gulltårnet.

Parker, gårdsplasser og fliser

Maurerne bygde både slott og moskeer, og de anla hageanlegg rundt slottene. Derfor kan Sevilla rose seg av å ha et av Spanias vakreste slott og hageanlegg, nemlig Reales Alcázares, det kongelige slott (bilde nr. 4). Slottet ble bygd på 1100-tallet, men det ble gjort store forandringer på det på 1300-tallet. Den mauriske stilen er imidlertid blitt bevart, og de besøkende blir alltid imponert over rommenes og gårdsplassenes utsøkte utsmykninger med deres flotte bueganger, fargerike fliser og snirklete gipsornamenter.

Rundt slottet er det en skjønn hage med mange fontener og palmer. Den mauriske herskeren fikk også bygd en 16 kilometer lang akvedukt, som skulle sikre nok vann til hagen. Slottet og dets hager har en slik sjarm at den spanske kongefamilien har brukt slottet som en av sine offisielle residenser de siste 700 årene.

Appelsintrærne gir skygge og sprer duft i  Sevillas gater, og de fargerike flisene gir byens hus deres særpreg. Det var også maurerne som brakte denne stilen til Spania. Det var vanlig at de kledde de innvendige veggene i husene med fliser som var dekorert med geometriske mønstre. I dag er hus, butikker og herskapsboliger dekorert med alle slags fliser utvendig.

Flisene er ikke det eneste fargerike innslaget i de smale gatene i det gamle Sevilla. Små balkonger og blomsterkasser utenfor vinduene fulle av geranier eller roser pryder de hvitkalkede veggene. Og takket være det milde klimaet blomstrer plantene nesten hele året, noe som gir byen en atmosfære av alegría (livlig sjarm).

Internasjonale begivenheter i Sevilla

De siste hundre årene har internasjonale begivenheter styrket Sevillas bånd til det amerikanske kontinentet. Den stilfulle plassen Plaza de España (bilde nr. 5) ble bygd i 1929 i forbindelse med en internasjonal spansk utstilling, og den er fortsatt en populær turistattraksjon. På den ene siden av plassen er det en stor, halvsirkelformet bygning med vegger som er kunstnerisk utsmykket med fliser som representerer hver av Spanias provinser.

I 1992, 500 år etter at Columbus for første gang seilte til Amerika, var Sevilla vertsby for verdensutstillingen Expo ’92. I overensstemmelse med utstillingens tema «Oppdagelsenes tidsalder» var det utstilt en nøyaktig kopi av Columbus’ flaggskip i naturlig størrelse (bilde nr. 6). Da de besøkende så hvor lite skipet var, ble de minnet om hvor risikofylte disse lange reisene måtte ha vært. Noe annet som ble vist fram på utstillingen, var det restaurerte, historiske klostret, La Cartuja, som nå er kunstmuseum (bilde nr. 7). Det var i dette klostret Columbus forberedte en av sine transatlantiske reiser, og hvor han først ble begravet.

På Sevillas nye olympiske stadion vil det bli holdt en viktig sammenkomst i 2003 — et internasjonalt stevne for Jehovas vitner. Denne begivenheten vil gi deltakere fra Europa og Nord-, Sør- og Mellom-Amerika muligheten til å bli bedre kjent med Sevilla — en innfallsport til den nye verden.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 15]

Godo-Foto

[Bilderettigheter på side 16]

Godo-Foto

[Bilderettigheter på side 17]

Godo-Foto