Fra våre lesere

Farløse familier Takk for artikkelserien «Farløse familier — kan trenden snus?» [8. februar 2000] Jeg var så bitter etter skilsmissen at jeg ville kjempe for å oppnå eneansvaret for datteren min. Men disse artiklene fikk meg til å innse at datteren min trenger å bevare et så godt forhold til faren sin som mulig. Å slåss for å oppnå foreldreansvaret er ingen god løsning.

L.D., Guam

Som alenemor har jeg alltid arbeidet hardt for å oppdra sønnen min i samsvar med bibelske prinsipper. Eksmannen min er en av dem som dere omtalte som «fullstendig likegyldige»; han viser ingen interesse for sønnen sin. Jeg har likevel lært sønnen min å elske og respektere sin far, slik det ble foreslått i artikkelen. Det var svært oppmuntrende å få vite at jeg er på rett spor.

R.S., Brasil

Foreldrene mine ble skilt da jeg var fem år. Far viste aldri interesse for barna sine. Av og til føler jeg at det ville ha vært bedre ikke å ha kjent ham i det hele tatt enn å oppleve hans likegyldighet. Takket være Jehova begynte jeg tidlig å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Det at jeg har lært Bibelens sannhet å kjenne, har hjulpet meg til å mestre bitterhet og følelsen av å være forlatt.

C.B., Puerto Rico

Jeg har oppdratt tre gutter alene i snart sju år, og det har til tider vært en tøff oppgave. Guttene er noen ganger svært vanskelige. Men jeg elsker dem av hele mitt hjerte, og jeg takker Jehova for at jeg har dem. Den eldste ble nylig døpt, så anstrengelsene har ikke vært forgjeves. Slike artikler oppmuntrer meg til å stå på. Jeg skal lese dem ofte.

N.B., Canada

Far drog sin vei da jeg var seks år. Jeg er nå 21, og det er først nå jeg skjønner hvilken virkning det må ha hatt på meg at han drog. Jeg har vært redd for å gifte meg fordi jeg har tenkt at mannen min sannsynligvis ville forlate meg. Jeg har også følt at jeg ikke hadde noe å gi en mann, siden jeg ikke visste hvordan en normal familie fungerer. Men denne artikkelen var til stor trøst for meg. Den forsikret meg om at også jeg kan bli en likevektig, trofast og kjærlig hustru en dag.

E.V.W., USA

Problemer i vennskapsforhold Jeg har ofte hatt lyst til å skrive til dere, men aldri gjort det. Jeg er nettopp ferdig med å lese artikkelen «De unge spør . . . Hvordan kunne en av mine beste venner såre meg?» [22. februar 2000] Jeg hadde et alvorlig problem med en nær venn, og jeg oppdaget at jeg gikk og var sint på ham. Denne artikkelen kom i rette tid.

C.V., Italia

En av vennene mine hadde såret meg. Denne artikkelen hjalp meg til å innse at vi alle er ufullkomne, og at vi derfor irriterer hverandre en gang iblant. Jeg gjorde som artikkelen sa, jeg gikk til henne og løste problemet.

N.T., Trinidad

Jeg er 18 år og har to nære venner. Den ene er mye eldre enn meg, og den andre er to år yngre. Den yngste av dem og jeg har hatt noen problemer i det siste. Denne artikkelen kom akkurat i rette tid. Kolosserne 3: 13 minnet oss om at Jehova tilgir oss mange, mange ganger, og at vi derfor bør tilgi hverandre. Det siste avsnittet hjalp meg til å få tak i poenget. Vi ønsker begge å være den slags venner som blir beskrevet i Ordspråkene 18: 24 — «som henger fastere ved enn en bror» eller søster.

W.C., USA