«Da jeg ble født, var begge foreldrene mine Jehovas vitner», sier Rachel, som nå bor i Den dominikanske republikk. «Dessverre sluttet faren min å tjene Jehova da jeg var sju år gammel, og han ble en voldelig motstander av sannheten. Han gjorde det veldig vanskelig for meg å tilbe Jehova. For å prøve å få meg til å slutte med det fristet han meg for eksempel med forskjellige ting. Det kunne være en mobiltelefon, en tur til Disneyland eller et kredittkort. Noen ganger prøvde han til og med å ‘slå Jehova ut av meg’ med knyttnevene! Han sa at hvis jeg ikke kunne snakke eller gå, kunne jeg heller ikke gå på møtene. Men det fungerte aldri. Jeg har alltid vært fast bestemt på å gå på møtene.

 Pappa passet på at han aldri slo meg når mamma var der. Han sa at han kom til å skade henne også hvis jeg fortalte henne om det. Han bortforklarte blåmerkene mine ved å skylde på den kampsportopplæringen han insisterte på å gi meg.

 Jeg var altfor ung og altfor redd for pappa til å fortelle mamma hva som skjedde. Så jeg fortalte det til Jehova. Jeg gikk lange turer i skogen bak huset vårt i Maryland i USA. Der var det et fantastisk flott eiketre som jeg pleide å klatre i, og mens jeg satt i treet, snakket jeg med Jehova. Jeg fortalte om hva jeg følte, og om hva jeg ville gjøre for ham når jeg ble voksen – hvis han bare ville hjelpe meg til overleve lenge nok. Jeg snakket også med ham om hva jeg hadde lyst til å gjøre i den nye verden. Der ville jeg ha en fin familie, og jeg kom til å være glad og ha det godt inni meg fordi jeg ikke lenger trengte å være redd eller ha det vondt.

 Når pappa prøvde å få meg til å slutte å tjene Jehova, enten ved å bestikke meg eller slå meg, følte jeg alltid at Jehova trøstet og styrket meg. Han hjalp meg til å være lojal og sterk.

 Jeg ble døpt da jeg var ti år, og to år senere begynte jeg som pioner. Til å begynne med visste ikke pappa om noen av delene. Men da han oppdaget det, slo han meg så hardt at jeg fikk kjeven ut av ledd.

 Noen sa at jeg var altfor ung til å begynne som pioner, og de var redde for at jeg ikke skulle forstå hvor stor den avgjørelsen var. Og etter hvert så jeg mange andre Jehovas vitner på min alder som ikke satset på sannheten. De var mest opptatt av å feste og ha det gøy, og det virket av og til veldig fristende. Jeg lurte på om jeg kanskje burde slutte å gå så mye på feltet og heller ha det gøy sammen med andre på min alder. Men hver gang jeg følte det sånn, snakket jeg med Jehova om det.

 Da jeg var 15 år, ble jeg kontaktet av et kjent modellbyrå. De tilbød meg en utrolig godt betalt jobb i Milano i Italia. Jeg syntes det var spennende å høre at jeg kunne bli modell, komme i moteblader og vise fram dyre klær på catwalken. Jeg hadde vært pioner i nesten tre år, og jeg tenkte at denne jobben kunne gi meg nok penger til å klare å fortsette som pioner lenge. Og på den tiden hadde pappa reist fra oss, så jeg tenkte at denne jobben kunne gi meg mulighet til å hjelpe mamma økonomisk.

 Jeg ba til Jehova om det. Jeg snakket med mamma, som hadde vært pioner i mange år, og jeg snakket med en kjærlig og dyktig eldste. Som vanlig gikk jeg også ut til treet mitt og ba der. Jehova svarte på bønnene mine gjennom et bibelvers som eldstebroren viste meg. Det var Forkynneren 5:4, der det står: ‘Når du gir et løfte til Gud, så ikke vær sen med å holde det. … Hold det du har lovt.’ Jeg hadde lovt å tjene Jehova av hele mitt hjerte, og jeg var redd for at modelljobben kunne skade vennskapet mitt med ham. Så jeg bestemte meg for å takke nei til tilbudet.

 Til tross for alt det som skjedde med meg da jeg var ung, overlevde jeg faktisk ungdomstiden! Nå har jeg det veldig fint. Jeg og mannen min, Jaser, har en sønn på ni år som heter Connor. Jaser er eldste, Connor er udøpt forkynner, og jeg har vært i heltidstjenesten i nesten 27 år.

 Jeg tenker ofte på de lange samtalene jeg hadde med Jehova fra eiketreet i skogen bak huset vårt. Jeg tryglet Jehova om å hjelpe meg, og det har han virkelig gjort! Han har styrket, trøstet og veiledet meg. Gjennom hele livet har Jehova igjen og igjen vist meg hvilken fantastisk far han er. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å tjene ham av hele mitt hjerte. Det er det beste valget jeg noen gang har tatt.»