(Nẹrgal).

En babylonsk guddom som særlig ble dyrket i Kuta, en by som ifølge historiske beretninger var viet til Nergal. De innbyggerne fra Kut (Kuta) som kongen i Assyria flyttet til Samaria-området, fortsatte å dyrke denne guddommen. (2Kg 17: 24, 30, 33) Noen forskere mener at Nergal opprinnelig ble betraktet som ildens og solvarmens gud, men senere som en gud for krig og jakt og som en som spredte pest. De betegnelsene som blir brukt om Nergal i religiøse tekster, viser at han hovedsakelig ble oppfattet som en ødelegger. Han blir kalt «den rasende kongen», «den voldsomme» og «den som brenner». Med tiden kom han også til å bli oppfattet som underverdenens gud og som Eresj-Kigals gemal. En løve med vinger og menneskehode skal ha vært benyttet som Nergals symbol.

Rabmagen Nergal-Sareser, en av kong Nebukadnesars fyrster, var tydeligvis oppkalt etter denne guden. – Jer 39: 3, 13.