Dere unge, gled deres foreldres hjerte

«JEG har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten,» skrev den aldrende apostelen Johannes. (3. Johannes 4) Selv om de som blir omtalt som barn i dette verset, er kristne disipler, kan gudfryktige foreldre lett kjenne igjen de følelsene Johannes gav uttrykk for. Akkurat som foreldrene betyr mye i barnas liv, betyr også barna mye i foreldrenes liv.

Salomo, som var konge i Israel, la merke til hvor stor innvirkning barna kan ha på foreldrene. Han skrev: «En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er til sorg for sin mor.» (Ordspråkene 10: 1) Alle barn — også de som er blitt voksne — bør derfor tenke over hvilken innvirkning deres handlinger har på deres far og mor. Hvorfor bør de gjøre det?

Bare tenk på all den omsorg dine foreldre, som vi her forutsetter er gudfryktige kristne, har lagt ned i oppdragelsen din! De brydde seg om deg og bad for deg lenge før du ble født. Da du var kommet til verden, gledet begge foreldrene dine seg over å knytte nære bånd til deg, og de takket sikkert Gud for det store privilegiet — men også alvorlige ansvaret — det er å være foreldre. De skulle nå ta seg av en liten, hjelpeløs skapning, og som tilbedere av Jehova tok de dette på alvor.

Som sanne kristne vendte dine foreldre seg til Bibelen og bibelsk litteratur for å få pålitelig veiledning, og de spurte andre som hadde oppdratt barn, om råd. De fortsatte også å vende seg til Gud i bønn for å gi uttrykk for sine bekymringer. (Dommerne 13: 8) Etter hvert som du vokste til, ble foreldrene dine kjent med dine sterke sider, men de var heller ikke blind for dine svake sider. (Job 1: 5) Med tenårene kom det nye utfordringer. Noen ganger var du kanskje opprørsk, og det gjorde at foreldrene dine bad mer, leste mer og tenkte mer på hvordan de kunne hjelpe deg til å fortsette å tilbe og tjene din himmelske Far, Jehova.

Dine foreldre vil aldri slutte å være mor og far for deg. De vil fortsette å være opptatt av ditt fysiske, psykiske, følelsesmessige og åndelige ve og vel, også etter at du er blitt voksen. Men hele tiden husker foreldrene dine at  du har en fri vilje, og at det ikke er noen garanti for hvordan livet ditt kommer til å bli. Til sjuende og sist er det du selv som må bestemme hvilken kurs du vil følge.

Hvis det ikke er noen «større grunn til takknemlighet» for foreldre enn å høre at barna deres «fortsetter å vandre i sannheten», er det ikke da rimelig å tro at det motsatte også er tilfellet? Barn som oppfører seg uforstandig, er virkelig til sorg for foreldrene. Salomo skrev: «En uforstandig sønn er til gremmelse for sin far og til bitterhet for henne som fødte ham.» (Ordspråkene 17: 25) For en stor smerte foreldrene opplever når et barn forlater tilbedelsen av den sanne Gud!

Du har utvilsomt stor innvirkning på familien din og andre. Din oppførsel har stor betydning for hva foreldrene dine føler i sitt hjerte. Hvis du snur ryggen til Jehova og hans prinsipper, vil det såre foreldrene dine. Men det motsatte er også tilfellet. Hvis du forblir trofast og lydig mot Jehova, kommer foreldrene dine til å fryde seg. Vær derfor fast bestemt på å glede dine foreldres hjerte! Finnes det vel noen mer verdifull gave du kan gi dem som oppdrar, beskytter og elsker deg?