Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Søvn hjelper oss til å løse problemer

«Mange har erfart at et problem som man ikke har greid å løse om kvelden, virker mye enklere om morgenen, som om hjernen stille har arbeidet med det i løpet av natten,» skriver London-avisen The Times. Forskere i Tyskland sier at de nå har funnet beviser for at dette er tilfellet, og har offentliggjort sine resultater i bladet Nature. Forskerne lærte 66 frivillige to regler de kunne bruke for å løse en matematisk oppgave, men fortalte dem ikke om en tredje regel som kunne ha gjort det lettere å finne den riktige løsningen. Noen av de frivillige fikk så anledning til å sove, mens andre ble holdt våkne hele natten eller hele dagen. «Søvn gjorde underverker,» skriver London-avisen The Daily Telegraph, som kommenterte den samme undersøkelsen. Det var dobbelt så stor sannsynlighet for at de som fikk sove etter at de hadde fått oppgaven, fant ut av den tredje regelen, som for at de som ble holdt våkne, gjorde det. Forskerne ville forsikre seg om at dette ikke kom av at den gruppen som fikk sove, var uthvilt og opplagt, og gjennomførte derfor et eksperiment til. Én gruppe fikk den matematiske oppgaven først om morgenen etter at de hadde sovet, mens en annen gruppe fikk oppgaven om kvelden etter at de hadde vært våkne hele dagen. Denne gangen kunne man ikke merke noen forskjell i prestasjonsevnen til de to gruppene, noe som viser at det som teller, «ikke er at hjernen er uthvilt, men at hjernen har reorganisert seg under søvn,» skriver The Times. Forskeren dr. Ullrich Wagner konkluderer derfor med at «søvn fungerer som en kreativ læreprosess».

Storforbruk blant barn

Amerikanske barn og ungdommer tilhører «den mest merkebevisste, kjøpeglade og materialistiske generasjonen i historien,» sier Juliet Schor, en sosiolog ved Boston College som har forsket på den innflytelse storforbruk har på barn. Noen tegn på at man har en trang til høyt forbruk, er at man er «veldig opptatt av utseendet og klær, at man er helt fiksert på kjendiser og rikdom, og at man ser stadig mer på TV og bruker mer og mer tid på Internett og til å spille dataspill,» skriver den kanadiske avisen The Globe and Mail. Professor Schor fant ut at barn som er helt oppslukt av ting som de ønsker å kjøpe seg, oftere fantaserte om å bli rike. «De ble også mer selvkritiske og var ikke fornøyd med hvordan deres eget liv var, sammenlignet med slik livet blir framstilt på TV og i reklamen.» På den annen side fant man også ut at barn som ikke var så materialistiske, var mindre deprimert og bekymret, hadde færre psykosomatiske problemer å klage over, hadde større selvaktelse og hadde et bedre forhold til foreldrene, skriver The Globe and Mail.

Selvpålagt forbud mot pengespill

«Det anslås at det er mellom 300 000 og 500 000 spilleavhengige i Frankrike,» melder den franske dagsavisen Le Figaro. Men stadig flere av dem blir klar over at de må slutte å spille. Avisen skriver at 28 000 i Frankrike har forbudt seg selv å delta i lovlige pengespill ved å spørre om politiet kan nekte dem adgang til spilleetablissementer i et tidsrom på minst fem år. Det franske politiet melder at de hvert år får 2000—3000 slike forespørsler, og at tallet er seksdoblet på ti år. Mange som er sykelig opptatt av å spille, vil gjerne at deres avhengighet blir betraktet som «et like reelt folkehelseproblem som misbruk av tobakk, alkohol og narkotika,» skriver Le Figaro.

Ingefær er bra mot morgenkvalme

«Ingefærrot hjelper mot morgenkvalme i de første månedene av et svangerskap,» skriver avisen Australian. Forskning som er foretatt under ledelse av South Australia universitet, viste at det å ta cirka ett gram ingefær om dagen lindret morgenkvalme hos kvinner som nylig var blitt gravide. Ingefær har tradisjonelt vært brukt i behandling av morgenkvalme mange steder, men det har ikke tidligere vært fastslått vitenskapelig at det har virket. Studien viste at ingefær virker like bra som en daglig dose med vitamin B6, som også er et vanlig middel i denne sammenheng.

Blodoverføring øker dødeligheten

En studie som er offentliggjort i JAMA (den amerikanske legeforenings tidsskrift), viste at pasienter med akutt koronarsyndrom (ustabil angina pectoris eller hjerteinfarkt) som rutinemessig fikk blodoverføring, løp en høyere risiko for å dø enn pasienter som ikke fikk blodoverføring. Tidsskriftet sier at «den økte risikoen for å dø som var relatert til blodoverføring, var til stede også etter at man hadde tatt i betraktning demografiske forhold [som alder, kjønn, etnisk tilhørighet og kroppsvekt] og hendelser som hadde inntruffet på sykehuset, for eksempel blødninger og bruk av invasiv teknikk». De legene som utførte studien, oppsummerer sin rapport ved å si: «Vi advarer mot at man rutinemessig gir blodoverføring for å opprettholde skjønnsmessige blodverdier hos stabile pasienter med iskemisk hjertesykdom.»

Splittelse blant anglikanere

Philip Jensen, som er den anglikanske domprost i Sydney og en av Australias mest fremtredende prelater, kritiserte nylig erkebiskopen av Canterbury, den anglikanske kirkes primas, for å være «en teologisk prostituert som tok imot sin lønn under falske forutsetninger,» melder den australske avisen The Age. Jensen anklaget ham for å ha liberale synspunkter i spørsmålet om homoseksualitet. Avisen skriver: «Den anglikanske kirke er på verdensbasis svært splittet når det gjelder homoseksualitet. Mange afrikanske og asiatiske kirker bryter forbindelsen med kirken i Canada fordi den velsigner homoseksuelle partnerskap, og med kirken i USA fordi den har utnevnt en biskop som har stått fram som homoseksuell.»

En milliard barn lider

Ifølge FNs barnefond (UNICEF) lider over halvparten av barna i verden — mer enn en milliard — alvorlig nød av et eller annet slag, melder The New York Times. Mye av den framgangen som er gjort de siste 15 årene, er blitt motvirket av kriger, aids og fattigdom. Siden 1990 har kriger — derav 55 borgerkriger — kostet anslagsvis 3,6 millioner menneskeliv, og nesten halvparten av dem har vært barn. I mange av disse konfliktene blir barn bortført av opprørere, voldtatt eller brukt i krigføringen. Feilernæring er utbredt; helsehjelp er noe som ofte mangler helt. Antall barn som har mistet den ene av eller begge foreldrene som følge av aids, kom opp i 15 millioner i 2003. Over to millioner barn var involvert i sexindustrien. Mens de årlige utgiftene til militære formål har oversteget 956 milliarder dollar, ville det koste bare mellom 40 og 70 milliarder dollar å bekjempe fattigdommen.