Hvor alvorlig er trusselen?

I OKTOBER 1997 fikk Hollie Mullin, en tre uker gammel baby, ørebetennelse. Da betennelsen ikke bedret seg i løpet av noen dager, skrev legen hennes ut resept på et moderne antibiotikum, som normalt burde ha kurert henne. Men det gjorde det ikke. Betennelsen blusset opp igjen, og det gjorde den etter hver av de antibiotikakurene hun deretter fikk.

I sitt første leveår fikk Hollie 17 forskjellige antibiotikakurer. Den alvorligste betennelsen fikk hun da hun var 21 måneder gammel. Etter 14 dager med intravenøs tilførsel av et antibiotikum som bare blir gitt i nødsfall, ble hun til slutt kvitt betennelsen.

Slike tilfeller forekommer stadig oftere, og ikke bare blant spedbarn og eldre mennesker. Folk i alle aldere blir syke og dør av infeksjoner som det tidligere var lett å kurere med antibiotika. Mikroorganismer som ikke lar seg knekke av antibiotikakurer, har faktisk vært et alvorlig problem på noen sykehus siden 1950-årene. I løpet av 1960- og 1970-årene begynte så mikroorganismer som er resistente mot antibiotika, å spre seg blant befolkningen.

Omsider begynte medisinske forskere å peke på den overdrevne bruken av antibiotika til både mennesker og dyr som den viktigste årsaken til økningen i antibiotikaresistente mikroorganismer. I 1978 omtalte en av disse forskerne bruken av antibiotika som «fullstendig ukontrollert». I 1990-årene kunne man derfor lese slike avisoverskrifter verden over: «Superbakterier gjør sitt inntog», «Superbakterier kommet for å bli», «Farlige legemidler — overdreven bruk av antibiotika årsak til superbakterier».

Var dette bare sensasjonsoppslag? Ikke ifølge respekterte helseorganisasjoner. Gro Harlem Brundtland, tidligere generalsekretær i Verdens helseorganisasjon (WHO), sa i en rapport om infeksjonssykdommer (Report on Infectious Diseases 2000): «Ved begynnelsen av et nytt årtusen står menneskeheten overfor en annen krise. Sykdommer som tidligere kunne kureres . . . blir nå iført en stadig mer ugjennomtrengelig rustning av antimikrobiell motstandskraft.»

Hvor alvorlig er krisen? «Denne foruroligende utviklingen [av mikroorganismer som er legemiddelresistente] stenger for muligheten til å behandle infeksjonssykdommer,» påpekte WHO. En rekke autoriteter i vår tid snakker til og med om menneskenes tilbakevending til en tid da det ikke fantes noe antibiotikum som kunne helbrede infeksjonssykdommer.

Hvordan har egentlig resistente mikroorganismer kunnet spre seg over hele verden og sette avanserte vitenskapelige framskritt ut av spill? Er det noe den enkelte kan gjøre for å beskytte seg selv og andre? Og hvilke løsninger er i sikte når det gjelder å bekjempe antibiotikaresistente mikroorganismer? De neste artiklene tar for seg noen av svarene på disse spørsmålene.