Barcelona — et flott og fargerikt museum i friluft

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SPANIA

FORESTILL deg et øyeblikk at du vandrer gjennom et stort kunstmuseum. Det er utstilt et mangfold av kunstverk som straks fanger din oppmerksomhet og appellerer til fantasien. Uansett i hvilken retning du ser, blir blikket ditt dratt til en uendelig variasjon av forbløffende former og fasonger og spennende farger. Denne fascinerende samlingen er imidlertid ikke å finne i et palass eller en annen bygning. Det er byen Barcelona som utgjør et slikt enormt museum i friluft. Særlig interessant er området Quadrat d’Or * (gullkvarteret, eller det gylne kvadrat). De utstilte kunstverkene er ikke først og fremst malerier eller skulpturer, men selve bygningene. Og de er usedvanlig forskjellige i stil og utsmykning.

Barcelona, som ligger på den nordøstlige middelhavskysten i Spania og bare 160 kilometer sør for grensen til Frankrike, er trolig den av alle større spanske byer hvor innbyggerne føler seg mest knyttet til resten av Europa. Her er det gjennom de siste hundre årene blitt skapt arkitektur som har tjent som forbilde for arkitekter over hele verden.

Til tross for at Barcelona i tidligere tider ble erobret av både visigoterne (også kjent som vestgoterne), maurerne og frankerne, var dette et voksende handelssted. På 1300-tallet var Barcelona blitt Spanias fremste håndverksby og viktigste havneby ved Middelhavet. De gotiske bygningene og katedralen, som ruver i det som i vår tid er gamlebyen, daterer seg fra den tiden. Den storslåtte gotiske arkitekturen (1), hvor det er gjort bruk av forseggjorte og avanserte byggeteknikker, er et vitnesbyrd om den velstand som rådde i Barcelona i den perioden.

På 1500-tallet rettet Spania oppmerksomheten vestover, for landets handel med koloniene gav store inntekter. Men da den industrielle revolusjon gjorde seg gjeldende på 1800-tallet, ble Barcelona sentrum for Spanias tekstilindustri, og byen blomstret opp på nytt.

En ny by ser dagens lys

Den raske ekspansjonen på 1800-tallet førte til både velstand og problemer for Barcelona. I siste halvdel av 1800-tallet økte innbyggertallet dramatisk, men byområdet var ikke blitt utvidet. Byen var overbefolket, og noe måtte gjøres  med dette problemet. Bygningsingeniøren Ildefons Cerdà fikk i oppdrag å utarbeide en utbyggingsplan for byen.

Cerdàs plan, som ble utarbeidet i 1859, ble kalt L’Eixample, som betyr «utvidelsen», og dette er nå navnet på denne bydelen. Den ble utformet som et rutenett med avenyer som lå vinkelrett på hverandre, og med rektangulære kvartaler i et nesten fullkomment symmetrisk mønster. Byen skulle framstå som nyere, flottere og sunnere.

Byen ble raskt utvidet i samsvar med Cerdàs plan. Hvert kvartal fikk sin egen utforming, og her kan de besøkende i vår tid se tiltalende, variert og vakker arkitektur. Elegante avenyer og bulevarder inngikk også i planen. L’Eixample er blitt betegnet som ’en av de mest interessante bydelene i Europa, på grunn av sin arkitektur’. — Barcelona av Robert Hughes.

Barcelonas velstand økte, og i 1888 arrangerte byen en verdensutstilling. Arc de Triomf (2) (triumfbuen), som ligger nær byens sentrum, ble bygd til minne om denne viktige begivenheten. Dette særegne monumentet markerer dessuten begynnelsen på en stilepoke som har gjort Barcelona til en by som ikke har sin like noe sted i verden.

Ny og spennende arkitektur

Ved inngangen til 1900-tallet var stilretningen art nouveau — en dekorativ stil inspirert av former i naturen — i ferd med å bli populær over hele Europa og USA. * I Barcelona hadde man både kapital og planer om byfornyelse foruten idérike arkitekter som likte å eksperimentere. Dermed kom en spansk art nouveau til å gi byen dens særegne utseende. Antoni Gaudí y Cornet (1852—1926) var den fremste representant for den nye stilretningen og satte et varig preg på bybildet i Barcelona.

De fleste av Gaudís mest kjente arbeider — hvorav flere står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv — finner man i Barcelona. Et bemerkelsesverdig eksempel er Casa Milà (3), eller La Pedrera, som ligger i en av hovedgatene, Passeig de Gràcia. Bygningen har ingen rette vegger. Fasaden  har bølgende kurver og ser ut som om den er meislet ut i sandstein. Den har dekorative smijernsrekkverk som forestiller busker og løv. Taket bølger seg, også inne i bygningen, hvor det er søyler i alle tenkelige fasonger.

Et annet eksempel på Gaudís fabelaktige kreativitet er Casa Batlló (4), som også ligger i Passeig de Gràcia. Fra 1904 til 1906 ledet Gaudí ombyggingen av en bygning som en velstående industrileder (Josep Batlló i Casanovas) eide. Arkitekten skapte et fantasifullt hus, hvor det bølgete taket minner om ryggsøylen til en dinosaur og taksteinene om fiskeskjell. Ja, bygningen er helt spesiell — den må bare ses!

Gaudís ufullførte mesterverk, Templo de la Sagrada Familia (5) (den hellige families kirke), er kanskje det mest markante eksemplet på hans særegne stil. De fire tårnene på den nordlige fasaden ser ut som fire kjempehøye vokslys hvor smeltet voks har dryppet ned langs sidene og størknet. Disse tårnene, som ruver over de omkringliggende bygningene, er blitt et verdenskjent symbol på Barcelona.

Like fascinerende er Parc Güell (6), en park som Gaudí tegnet, og som ligger på en ås på vestsiden av byen. Snodde søyler, dreide skulpturer, fargerike mosaikker, usedvanlige bygninger og dekorerte skorsteinspiper danner en kontrast til de vakre hagene som omgir dem. En annen imponerende bygning er det overdådig utsmykkede Palau de la Música Catalana (7) (palasset for katalansk musikk), som er tegnet av en av Gaudís samtidige, Domènech i Montaner.

Mellom fjellene og havet

Barcelonas beliggenhet og spennende arkitektur gir byen en egen atmosfære. Fjellkjeden Collserola omgir byen i vest, og Middelhavet  utgjør grensen mot øst. Det er havet som i særlig grad har bidratt til Barcelonas velstand; byen er en av Spanias viktigste havnebyer. I havneområdet står det, ikke overraskende, en statue av Christofer Columbus (8), som peker ut over havet.

Beliggenheten mellom fjellene og havet gir byen et temperert og behagelig klima, som gjør det mulig å oppholde seg mye utendørs. Året rundt er gatene fulle av mennesker, fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. På praktisk talt hvert eneste hjørne ligger det en fortauskafé eller en restaurant som frister de forbipasserende med duften av nytraktet kaffe eller muligheten til å nyte delikatesser fra husets kjøkken. På spesielle markeder — for eksempel det berømte Boquería på avenyen La Rambla — selges praktisk talt alle tenkelige slags frukter, grønnsaker og fisk.

Et besøk i Barcelona er ikke fullstendig før man har vært på Montjuïc, en bratt ås ved havet. Der er det museer, kunstgallerier og en praktfull utsikt over byen og Middelhavet. Hovedanlegget for de olympiske sommerlekene i 1992 ligger på Montjuïc. Jehovas vitner skal ha et internasjonalt stevne i Barcelona fra 31. juli til 3. august. For å få plass til alle deltakerne vil stevnet bli holdt på det store fotballstadionet Camp Nou.

Som så mange andre storbyer har Barcelona sine problemer å stri med, men de fleste besøkende liker seg svært godt i denne middelhavsbyen. La Rambla med sine blomsterboder og kafeer, det gotiske kvarter med sine smale gater og historiske monumenter foruten Barcelonas fascinerende arkitektur gjør byen til et flott, fargerikt og uforglemmelig museum i friluft.

[Fotnoter]

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

Barcelona

Madrid

Sevilla

[Bilde på side 16]

Ventilasjons- og skorsteinspiper på Casa Milà

[Rettigheter]

Godo-Foto

[Bilderettigheter på side 15]

Bildene øverst: Godo-Foto

[Bilderettigheter på side 17]

Sandra Baker/Index Stock Photography

Godo-Foto