Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kan globalisering virkelig løse våre problemer?

Kan globalisering virkelig løse våre problemer?

Kan globalisering virkelig løse våre problemer?

«Vårt globale nabolag i dag er, i likhet med de fleste andre nabolag, på langt nær ideelt; det har mange svakheter. Ikke alle beboerne blir behandlet rettferdig; de har ikke de samme muligheter. Millioner er så dårlig stilt at de ikke engang er klar over at de tilhører et nabolag.» — «OUR GLOBAL NEIGHBOURHOOD.»

FATIMA, som bor i en stor afrikansk by, synes selv at hun er heldig. Hun har i det minste et kjøleskap. Men hun og familien bor bare i et bølgeblikkskur som er satt opp langs tre marmorgravstøtter. I likhet med en halv million andre bor hun på en stor gravlund. Og selv den blir overbefolket. «Det flytter altfor mange inn,» sier hun, «særlig her rundt gravstøttene.»

Omkring 15 kilometer fra Fatimas hjem ligger det et eksklusivt nytt boligkompleks med elegante restauranter og en 27-hulls golfbane. Én golfrunde koster mer enn en gjennomsnittlig månedslønn i dette afrikanske landet. Fattigdommen har alltid vært en plage for byen, men golfbanene — et symbol for eliten — er både en kuriositet og et irritasjonsmoment. I vårt globale nabolag lever fattig og rik side om side i usikkerhet.

I elvedalen Wadi Hadhramaut, en gammel karavanevei som bukter seg gjennom det tørre landskapet i Jemen i Midtøsten, ligger det mange gamle byer. Ved første øyekast kan det virke som om tiden har stått stille i denne avsidesliggende dalen. Men utseendet kan bedra. I byen Saywūn, som ligger i nærheten, har ledelsen ved museet fått en ung kvinne med universitetseksamen til å lage et nettsted som inneholder en oversikt over museets verdifulle gjenstander. Hun er fra stedet, men har studert i Ohio i USA. I våre dager kan både folk og ideer forflytte seg omkring på kloden som aldri før.

Noen tusen kilometer vestover, i Sahara, snegler tre lastebiler i kolonne seg av sted sørover på en øde vei. Mashala, en av sjåførene, forteller at han transporterer fjernsyn, videospillere og parabolantenner. Selv følger han med i det som skjer i verden, ved å se på amerikanske nyhetssendinger. I den byen hvor han bor, «har alle parabolantenner,» sier han. Det er få steder på jorden som ikke blir dekket av de globale medienettverkene.

Den jevne strømmen av mennesker, ideer, nyheter, penger og teknologi verden over har skapt et nytt, globalt nabolag som kan gi mange fordeler. Globaliseringen bidrar til å gjøre kjent Jemens lokale kultur og setter Mashala i stand til å tjene et beløp som tilsvarer minst 26 000 kroner på en tre ukers kjøretur. Men en slik fortjeneste er ikke alle forunt. Fatima og hennes naboer betrakter noen få som høster gagn av fordelene ved globaliseringen, mens de selv synker dypere ned i fattigdom.

Vårt globale naboskap er langt fra ideelt, men den globale integreringen går sannsynligvis bare i én retning. Kommer folk til å slå av fjernsynet, kaste mobiltelefonene, ødelegge datamaskinene og slutte å reise til andre land? Kommer de forskjellige nasjoner til å prøve å isolere seg helt fra resten av verden i politisk og økonomisk henseende? Det virker usannsynlig. Ingen ønsker å miste fordelene ved globaliseringen. Men hva med de problemene som følger med? De er årsak til økende bekymring, og de berører alle. La oss kort se på noen av de mer alvorlige følgene av globaliseringen.

Kløften som blir stadig større

Fordelingen av de globale godene har aldri vært rettferdig, men den økonomiske globaliseringen har gjort kløften mellom rike og fattige enda større. Noen av utviklingslandene har riktignok dratt nytte av at de er blitt integrert i den globale økonomien. Eksperter mener at antallet av folk under fattigdomsgrensen i India har sunket fra 39 til 26 prosent i løpet av de siste ti årene, og at Asia som et hele har erfart noe lignende. En undersøkelse viser at bare 15 prosent av den østasiatiske befolkningen hadde én dollar, under ti kroner, å leve for om dagen i 1998, i forhold til 27 prosent ti år tidligere. Den globale situasjonen er imidlertid ikke så rosenrød.

I noen land i Afrika sør for Sahara og noen andre mindre utviklede områder har det faktisk vært nedgang i inntekten pr. innbygger i løpet av de siste 30 årene. «Det internasjonale samfunn . . . lar nesten tre milliarder mennesker — nesten halvparten av verdens befolkning — leve av to dollar eller mindre om dagen i en verden som er mer velstående enn noen gang,» sier FNs generalsekretær, Kofi Annan. En av de viktigste årsakene til dette enorme sosiale skillet er økonomisk egeninteresse. «Over hele verden forsømmer de private finansmarkedene dem som er svært fattige,» sier Larry Summers, USAs tidligere finansminister. «Vanlige banker ønsker ikke å etablere seg i fattige lokalsamfunn — for det er ikke der pengene ligger.»

Den store inntektsforskjellen mellom rike og fattige skiller folk og til og med land fra hverandre. For ikke lenge siden hadde USAs rikeste mann en formue som var større enn over 100 millioner andre amerikaneres samlede nettoformue. Globaliseringen har også bidratt til at rike multinasjonale selskaper har vokst, slik at de har tatt over praktisk talt hele verdensmarkedet for visse produkter. I 1998 var det for eksempel bare ti selskaper innenfor telekommunikasjon som kontrollerte 86 prosent av et marked på 262 milliarder dollar. Disse multinasjonale selskapene har ofte større makt og innflytelse enn de enkelte regjeringene, og Amnesty International påpeker at «menneskerettigheter og arbeidernes rettigheter ikke blir satt først på [selskapenes] dagsorden».

Menneskerettighetsorganisasjoner er forståelig nok bekymret for at verdens rikdommer skal havne i hendene på noen få privilegerte. Ville du ha likt å bo i et nabolag hvor de rikeste 20 prosentene tjente 74 ganger mer enn de fattigste? Og takket være fjernsynet vet de fattigste 20 prosentene av verdens befolkning utmerket godt hvordan de rike lever, men de øyner liten mulighet til å forbedre sin egen situasjon. En slik grov urettferdighet i vårt globale nabolag gir naturligvis grobunn for uro og frustrasjon.

Globalisering av kultur

Et annet område man er bekymret for, har å gjøre med kulturforskjeller og utbredelsen av materialistiske verdier. Utveksling av ideer er et viktig trekk ved globaliseringen, og det er ikke noe som viser dette fenomenet tydeligere enn Internett. Internett blir dessverre ikke bare brukt til formidling av nyttig informasjon, til kulturopplysning og til handelsvirksomhet. Noen nettsteder fremmer også pornografi, rasisme eller pengespill. Enkelte nettsteder inneholder til og med nøyaktige instruksjoner for hvordan man selv kan lage bomber. Thomas L. Friedman sier: «På Internett kan problemene være bare noen få museklikk unna. Man kan komme over en reell nynazistisk ølhall eller et pornografisk bibliotek, . . . og det finnes ingen der som kan stoppe eller veilede deg.»

Fjernsyn og film øver også stor innflytelse på folks tenkemåte. Budskapene i verdens filmer kommer ofte fra Hollywood, verdens fremste fantasifabrikk. De verdiene som denne enorme underholdningsindustrien gjenspeiler, fremmer ofte materialisme, vold eller umoral. Disse verdiene er kanskje helt fremmede for folk i mange deler av verden. Men styresmakter, lærere og foreldre opplever uten unntak at det er umulig å demme opp for denne trenden.

«Vi elsker amerikansk kultur,» sa en fastboende i Havanna på Cuba til en nordamerikansk gjest. «[Vi] kjenner alle Hollywood-stjernene deres.» Vestlig kultur reklamerer også for gatekjøkkenmat og mineralvann. En malaysisk forretningsmann sa: «Folk her elsker alt som er vestlig, særlig amerikansk. . . . De vil spise det og være det.» Rektoren ved et college i Havanna sa sørgmodig: «Cuba er ikke lenger en øy. Det finnes ingen øyer mer. Det er bare én verden.»

Invaderende vestlig kultur berører folks forhåpninger og ønsker. «Nå dreier det seg ikke lenger om å strebe etter å ha like stort forbruk som naboen, nå skal man ha samme livsstil som kjente personer som avbildes på film og fjernsyn,» sier Human Development Report 1998. Det store flertall av menneskene kommer naturligvis aldri til å oppnå en slik livsstil.

Er globalisering en løsning?

I likhet med mange andre menneskelige prosjekter har globaliseringen vist seg å være både til nytte og til skade. Den har ført til økonomiske fordeler for noen og innledet en epoke med globale kommunikasjonsmidler. Den begunstiger ikke desto mindre de rike og de mektige framfor de fattige og de nødlidende. Og både forbrytere og sykdomsframkallende virus har hatt større nytte av globaliseringen enn styresmaktene. — Se rammene på sidene 8 og 9.

Globaliseringen har i høy grad forverret de problemene som allerede finnes i vår ufullkomne verden. I stedet for å bringe en løsning på problemene i verden er globaliseringen blitt et problem i seg selv. De sosiale skillelinjer er blitt større, og håpløsheten har tiltatt. Styresmaktene rundt omkring på jorden kjemper for å utnytte fordelene ved globaliseringen, samtidig som de prøver å beskytte sine borgere mot de uheldige sidene ved den. Kommer de til å lykkes? Kan globalisering med et menneskelig ansikt være løsningen? Den neste artikkelen analyserer disse spørsmålene.

[Ramme/bilder på sidene 8 og 9]

GLOBALISERING AV KRIMINALITET OG TERRORISME

Verktøy som brukes i forretningslivet, kan dessverre lett misbrukes til kriminell virksomhet. «Mens de multinasjonale selskapene har gått i bresjen for globaliseringen av verdensøkonomien, har ’de kriminelle multinasjonale organisasjonene’ — de organiserte forbrytersyndikatene — raskt utnyttet den,» sier Human Development Report 1999. Hvordan har globaliseringen vært en fordel i forbindelse med organisert kriminalitet?

Narkotikakarteller har fått mange nye muligheter til å hvitvaske sin milliardfortjeneste. Opphevelsen av mange tollkontroller og den økte forflytningen av mennesker gjør det også mye enklere for kartellene å transportere ulovlige narkotiske stoffer fra ett land eller kontinent til et annet. Interessant nok ble kokainproduksjonen fordoblet og opiumproduksjonen tredoblet i løpet av 1990-årene. Internasjonale mafiagrupper har også utviklet en innbringende prostitusjonsvirksomhet. Hvert år sender de omkring 500 000 kvinner og jenter til Vest-Europa med tanke på prostitusjon — de fleste mot sin vilje.

Forbrytersyndikatene har i likhet med multinasjonale selskaper befestet sin makt i de senere årene. Mange opererer i global målestokk, og de har til sammen en bruttoinntekt på anslagsvis 1,5 billioner dollar i året — mer enn Frankrikes bruttonasjonalprodukt. *

Internett har også vist seg å være et ideelt verktøy for uærlige dataspesialister. I 1995 stjal en datasnok opplysninger som etter sigende skulle være verdt én million dollar, og dessuten 20 000 private kredittkortnumre. «Å stjele ved hjelp av ny teknologi er mindre risikabelt og gir større utbytte,» sa José Antonio Soler, en spansk bankdirektør.

Terrorister benytter seg også av globaliseringsverktøyene. Som følge av global nyhetsdekning kan man kidnappe noen få vestlige turister på et avsidesliggende sted på jorden og dermed på et øyeblikk rette oppmerksomheten mot et hvilket som helst politisk klagemål.

UØNSKEDE «REISENDE»

Sykdommer kan, i likhet med mennesker, «reise» verden rundt, og noen av dem forårsaker død og fordervelse. «Den drastiske økningen i den globale forflytningen av folk, varer og ideer er hovedårsaken til globaliseringen av sykdommer,» sier professor Jonathan M. Mann, som er ekspert på epidemiske sykdommer. «Verden er raskt blitt mye mer sårbar for sykdomsutbrudd, og særlig for den omfattende og globale spredningen av både nye og gamle infeksjonssykdommer.»

Det er ikke noe som illustrerer den nye globale sårbarheten bedre enn aidspandemien, som nå tar livet av omkring tre millioner mennesker hvert år. Helsearbeidere frykter at sykdommen til slutt kommer til å ta livet av to tredjedeler av alle unge menn og kvinner i noen land i Afrika. «Til tross for flere tusen år med epidemier, krig og sult, har det aldri før i historien vært så høy dødelighet blant unge voksne,» melder FNs felles aidsprogram (UNAIDS).

Det er ikke bare mikrober og virus som er uønskede globale «reisende». Dyr, planter og insekter har forlatt sine naturlige tilholdssteder og invadert andre kontinenter. En giftig australsk slangeart er for tiden i ferd med å slå seg ned på Stillehavsøyene, etter alt å dømme fordi den reiser som blindpassasjer på fly. Den har allerede utryddet praktisk talt alle skogsfuglene på Guam. Den søramerikanske vannhyasinten har spredt seg til 50 tropiske land, hvor den blokkerer kanaler og ødelegger fiskedammer. «I tillegg til at invaderende livsformer sannsynligvis koster den globale økonomien flere hundre milliarder dollar hvert år, sprer de sykdommer og er årsak til omfattende økologiske ødeleggelser,» sier avisen International Herald Tribune.

[Fotnote]

^ avsn. 26 «Bruttonasjonalprodukt» sikter til verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land.

[Bilder]

SMUGLING AV PENGER

I en forsendelse med teddybjørner

SMUGLING AV KOKAIN

Kokain til en verdi av fire millioner dollar som ble beslaglagt i en campingbil på en grenseovergang

BIOTERRORISME

Soldater leter etter anthrax på Capitol Hill i Washington, D.C.

BOMBING

En bilbombe eksploderer i Israel

GLOBAL SPREDNING AV AIDS

Aidsepidemien griper så om seg i Sør-Afrika at noen offentlige sykehus må avvise pasienter

INVASJON AV LIVSFORMER

Den australske slangen Boiga irregularis har nesten utryddet skogsfuglene på Guam

VANNHYASINT

Denne planten blokkerer kanaler og elvebredder i omkring 50 land

[Rettigheter]

Penge- og kokainsmugling: James R. Tourtellotte og Todd Reeves/U.S. Customs Service; bioterrorisme: AP Photo/Kenneth Lambert; brennende buss: AP Photo/HO/Israeli Defense Forces; barn: AP Photo/Themba Hadebe; slange: Foto av T.H. Fritts, USGS; vannhyasint: Staff CDFA, California Dept. of Food & Agriculture, Integrated Pest Control Branch

[Bilder på side 7]

Økonomisk globalisering har bidratt til at kløften mellom rike og fattige er blitt større

[Rettigheter]

UN PHOTO 148048/J.P. Laffont – SYGMA

[Bilder på side 10]

Internett blir brukt til å fremme terrorisme