Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Te virksomt mot virus

Foreløpige laboratoriestudier viser at «en god del forskjellige typer te som finnes på markedet, øyensynlig er i stand til enten å inaktivere eller å drepe virus,» melder Reuters Health Information. En rekke typer grønn og svart te — både varm te og iste — er blitt testet på dyrevev som er infisert med slike virus som herpes simplex-virus type 1 og 2 samt T1-viruset (et virus som angriper bakterier). Forskeren Milton Schiffenbauer ved Pace universitet i New York sier at «iste eller vanlig te ødelegger eller inaktiverer [herpes]viruset i løpet av få minutter». Forsøk med T1-viruset har gitt lignende resultater. Forskerne har ennå ikke brakt på det rene hvordan te hindrer disse virusene i å overleve, men de konstaterte at teen var virkningsfull selv etter at den var blitt betraktelig fortynnet. Svart te viste seg å være noe mer virksomt mot virus enn grønn te.

I gjeld på grunn av telefonbruk

Australske ungdommer «helt ned i 18-årsalderen erklærer seg konkurs på grunn av skyhøye mobiltelefonregninger,» ifølge avisen The Sunday Telegraph. Pågående markedsføring og lett adgang til kreditt har gjort sitt til at noen har brukt mobiltelefonen så mye at regningen har vært på flere tusen australske dollar. I en kommentar til denne stigende tendensen blant unge australiere har handelsministeren, John Watkins, sagt: «Nå har noen ungdommer gjeld allerede når de går ut av skolen, og de har skadet sine muligheter til å oppnå lån og kreditt. Dette er virkelig en tragisk måte å begynne sitt voksne liv på.» For å hjelpe de unge til å unngå denne gjeldsfellen gir avisen følgende råd: Skaff deg informasjon om hva samtalene dine vil koste. Vurder å bruke mobiltelefon med kontantkort, slik at du slipper telefonregninger, som kanskje blir større enn forventet. Bruk helst telefonen på tidspunkter da du kan ringe til redusert takst.

Skjulte farer i Frankrike

Anslagsvis 1,3 millioner tonn dødbringende utstyr fra de to verdenskrigene ligger fortsatt nedgravd i Frankrike, melder avisen Le Figaro. Gamle bomber og granater som fortsatt utgjør en trussel mot mennesker og mot miljøet, er spredd ut over den tidligere frontlinjen. Etter at mange områder som tidligere var ubebygd, nå er boligfelt og industriområder, blir mineryddere tilkalt i tusenvis av tilfeller hvert år. Likevel har det skjedd hundrevis av ulykker, og i årene mellom 1945 og 1985 omkom over 600 mineryddere mens de utførte sitt arbeid. Eksperter anslår at hvis arbeidet fortsetter i den nåværende takt, kan det ta 700 år å bli kvitt alt dette krigsmateriellet.

Vann for turister?

«På mange av verdens populære feriesteder er det en stor utfordring å takle den økende turistflommen, som med sin etterspørsel etter stadig flere svømmebassenger og golfbaner driver rovdrift på vannforsyningen,» melder London-avisen The Guardian. «Problemet er alvorlig og globalt,» sier Tricia Barnett i Tourism Concern, en forening til fremme av ansvarsbevisste holdninger i reiselivet. «I noen tilfeller kan du se en landsby [i Afrika] hvor innbyggerne har én vannkran på deling, mens hvert hotellrom har vannkran og dusj.» Ifølge beregningene til en internasjonal naturvernorganisasjon bruker en turist i Spania 880 liter vann om dagen, mens en fastboende bare bruker 250 liter. En 18-hulls golfbane i et vannfattig område kan kreve like mye vann som en by med 10 000 innbyggere. FNs organisasjon for ernæring og landbruk anslår at hvis det vannet som 100 turister bruker på 55 dager, i stedet ble brukt i forbindelse med risdyrking, kunne det dyrkes nok ris til å mette 100 landsbyboere i 15 år.

Røyking skader andre

«Hvert åttende dødsfall som følge av lungekreft blant ikke-røykere skyldtes passiv røyking,» mener Naohito Yamaguchi ved det nasjonale kreftforskningsinstituttet i Japan. Uttalelsen er basert på resultatene av en undersøkelse av 52 000 mennesker som døde av lungekreft. Og «undersøkelser har lenge vist at giftig karbonmonoksid og kreftframkallende stoffer finnes i større mengder i den røyken som røykerne blåser ut, enn i den røyken som de selv får i seg,» skriver avisen Asahi Shimbun. En undersøkelse som ble foretatt i regi av japanske myndigheter i 1999, og som omfattet 14 000 personer, viste at 35 prosent ble utsatt for andres røyking på jobben eller på skolen og 28 prosent i hjemmet. «Røykere skal være klar over at de skader ikke-røykere i en slik grad at man burde gå inn for å holde disse to gruppene atskilt,» sier Yamaguchi.

Moderne slavehandel

På verdensbasis er det nå slik at «slaveri er vanligere enn på noe annet tidspunkt i menneskehetens historie, ifølge ferske undersøkelser foretatt av en forsker i Storbritannia,» melder London-avisen The Independent. Kevin Bales, som er professor i sosiologi ved Surrey universitet i Roehampton, «har beregnet tallet på personer i vår tid som lever som slaver, til 27 millioner, det vil si flere enn i det romerske verdensrike og flere enn da den transatlantiske slavehandelen var på sitt høyeste,» skriver avisen. Slaveri eksisterer i dag i andre former enn for 150 år siden. Bales sier at millioner av mennesker er i den situasjon at de blir «styrt av en annen person som bruker vold eller kommer med trusler om vold, og får absolutt ingen betaling». Den vanligste form for slaveri i vår tid er basert på avtaler om at organiserte grupper ordner med illegal flytting av mennesker fra ett land til et annet mot høy betaling, ofte betinget av tilbud om en godt betalt jobb. Straks arbeidstakerne er blitt smuglet inn i landet, blir de imidlertid utnyttet, idet de blir tvunget til å utføre simpelt arbeid til de har betalt hele gjelden sin.

Mosjon kan motvirke depresjon

«For noen pasienter kan mosjon være mer virkningsfullt enn et vanlig antidepressivt middel,» skriver informasjonsbladet The Harvard Mental Health Letter i en kommentar til en undersøkelse som er foretatt ved det medisinske fakultet ved Duke universitet i USA. Tre grupper på 50 personer som led av alvorlig depresjon, fikk ulik behandling i fire måneder. Den ene gruppen skulle ta et antidepressivt middel, den andre skulle bare mosjonere, og den tredje skulle gjøre begge deler. Etter fire måneder viste det seg at mellom 60 og 70 prosent av pasientene i alle de tre gruppene «ikke lenger led av klinisk depresjon,» ifølge informasjonsbladet. Pasientene ble imidlertid fulgt opp i en periode på seks måneder, og da viste det seg at de pasientene som kun mosjonerte, «var i bedre form både følelsesmessig og fysisk; tilbakefallsprosenten for dem var bare åtte». Til sammenligning var tilbakefallsprosenten 38 for dem som tok det antidepressive midlet, og 31 for dem som både mosjonerte og tok midlet.

Nytt liv til korallrevene utenfor Jamaica?

Det ser ut til at bestanden av sjøpinnsvin utenfor Jamaicas nordkyst er i ferd med å ta seg opp igjen, ifølge en artikkel i avisen The Dallas Morning News. Og «forskerne har oppdaget at det i tillegg til sjøpinnsvinene har kommet mange unge koraller, deriblant hardføre og revdannende typer». Korallrevene har vært i fare etter at en sjøpinnsvinart som heter Diadema antillarum, plutselig døde i stort antall i 1983 og 1984. Noen sjøpinnsvinarter er en viktig begrensende faktor for forekomsten av marine planter, som hvis de får vokse fritt, kan ødelegge korallrev. Men «nye undersøkelser viser at Diadema nå brer seg raskt, og det gjør kanskje korallene også,» skriver avisen. Marinbiologen Nancy Knowlton sier at dette er «den beste nyheten som har kommet fra korallrevene i Det karibiske hav på flere tiår».

Skapninger i havet forgiftet av plastkuler

«Over hele verden blir skapninger i havet forgiftet av bittesmå plastkuler som flyter i vannet,» melder bladet New Scientist. Kjemikaliebedrifter sender polymerer i form av små kuler til produsenter rundt omkring i verden, som smelter dem og deretter formstøper plastprodukter. Tusener av tonn med slike kuler havner imidlertid i sjøen sammen med spillvann fra fabrikker og byer eller sammen med last som skip mister eller kaster over bord. Forskere fra Tokyo universitet for landbruk og teknologi har konstatert at kulene inneholder høye konsentrasjoner av giftige kjemikalier som absorberes fra sjøvannet — kjemikalier som har skadelig innvirkning på dyrs immunsystem, forplantningsevne og hormonsystem. Fugler, fisk og skilpadder spiser kulene, som de tar for å være fiskeegg eller annen føde. Dette får bekymringsfulle følger for hele næringskjeden.