Vi betrakter verden

Pasientjournaler — bør de omfatte TV-vaner?

Et barns pasientjournal bør gi opplysninger om dets TV-vaner, anbefaler en gruppe barneleger i Spania. Ifølge den spanske avisen Diario Médico mener legene at de bør vite hvor mange timer om dagen et barn som er pasient hos dem, ser på TV, og også hva slags programmer det ser, og sammen med hvem. Hvorfor? Fordi en undersøkelse som de foretok, viste at TV-titting fører til en stillesittende livsstil, økt aggressivitet, kjøpelyst, dårligere skoleprestasjoner og risiko for å bli TV-slave. «Barnelegene tar til orde for at foreldre ikke setter en TV på barnerommet eller på et sted hvor [barna] kan styre programmene,» sier avisen. «Dessuten bør man unngå å se på TV under måltidene, og foreldre bør begrense barnas TV-titting til mindre enn to timer om dagen, selv om mindre enn én time om dagen er å foretrekke.»

Fett sløver hjernen

«Et kosthold som inneholder mye fett, kan tette til hjernen så vel som hjertearteriene,» sier bladet New Scientist. For å forstå hvilke virkninger et fettrikt kosthold har på hjernen, gav forskere i Canada «én måned gamle rotter mat som var rik på enten animalsk eller vegetabilsk fett, til de var fire måneder gamle». Andre rotter fikk mat som inneholdt lite fett. Så fikk begge gruppene noen oppgaver som hadde med læring å gjøre. Hva viste resultatene? De rottene som hadde levd på de to fettrike diettene, «gjorde langt dårligere prestasjoner enn de slanke rottene». Forskeren Gordon Winocur sa: «Et kosthold som inneholder mye fett, gir dårligere prestasjoner i så å si alle testene våre. Det er bemerkelsesverdig hvor svekket disse dyrene er.» Ifølge rapporten mener forskerne at «fett hindrer hjernen i å oppta glukose, muligens ved å forstyrre virkemåten til insulinet, som bidrar til å regulere blodsukkernivået».

«Underjordisk skatt»

Forskere under ledelse av den brasilianske hydrogeologen Heraldo Campos har fullført et sjuårig prosjekt som har gått ut på å kartlegge Sør-Amerikas største grunnvannsreservoarer. Det vannførende laget som heter Guarani, og som ligger under deler av Brasil, Uruguay, Paraguay og Argentina, har et samlet overflateområde på cirka 1,2 millioner kvadratkilometer og rommer anslagsvis 40 000 kubikkilometer vann. I en rapport fra miljøorganisasjonen Global Environment Facility heter det: «Dagens reserver ville være nok til å forsyne hele Brasils befolkning i 3500 år.» Det kan være at man i framtiden kan bruke av denne «underjordiske skatten» for å bekjempe ørkenspredning, og det kan også være at dette vannførende laget kan brukes som alternativ energikilde på grunn av vanntemperaturen. Ved denne kartleggingen håper forskerne å beskytte de områdene hvor større mengder vann siver inn i grunnen, mot å bli forurenset av insektmidler og gjødningsstoffer.

Stadig flere tilfeller av hudkreft

Det har vært en drastisk økning i antall tilfeller av føflekkreft, den alvorligste formen for hudkreft, ifølge den spanske nyhetstjenesten El Pais Digital. På midten av 1900-tallet fikk én av 1500 mennesker føflekkreft. I år 2000 hadde det skjedd en kraftig økning — én av 75 fikk den type kreft, og hovedårsaken er soling. På en kongress som den europeiske foreningen for medisinsk onkologi holdt, sa professor J. Kirkwood at 40 prosent av tilfellene av ondartet føflekksvulst kan ha med arv å gjøre, mens de resterende 60 prosent kan ha med soleksponering å gjøre. Kvinner i alderen 23—50 år er mest utsatt. Kirkwood forklarte at solstråler kan sette i gang mutasjoner i hudpigmentceller i barndommen og ungdommen, selv om det kanskje ikke blir tegn til kreft før mange år senere. «Huden ’husker’ hvor mye solstråling den er blitt utsatt for,» sa Kirkwood.

Sløsing med mat

«Det er utrolig mye mat som blir kastet i forbindelse med brylluper og andre flotte selskaper,» sier den japanske avisen Mainichi Daily News. En undersøkelse som ble foretatt i statens regi, viste at husholdninger gjennomsnittlig kastet 7,7 prosent  av den maten de hadde, mens matvaredetaljister kastet 1,1 prosent, og restauranter kastet 5,1 prosent av all mat som ikke var tilberedt. Men etter «overdådige selskaper med koldtbord ble 15,7 prosent av maten kastet», og nesten 24 prosent av den maten som var tilberedt med tanke på brylluper, «ble enten til overs eller kastet,» ifølge avisen. Bare matprodusenter rapporterte «så å si ingen sløsing med maten».

Befolkningsveksten i Kina

«Befolkningen i Kina har økt til 1,26 milliarder. Folk lever lenger og er bedre utdannet, og stadig flere bor i byer og tettbygde strøk,» sier abcNEWS.com. Zhu Zhixin, lederen for det statistiske sentralbyrået, sier at befolkningen har økt med 132,2 millioner siden 1990. Den lave vekstraten, 1,07 prosent i året, tilskrives Kinas familieplanleggingsprogram og ettbarnspolitikk, som ble innført i slutten av 1970-årene. Offentlige tjenestemenn er imidlertid bekymret, for ifølge en undersøkelse fra 1999 blir det født 117 gutter for hver 100 jenter, noe som kan skyldes selektive aborter i tilfeller hvor fostrene er jenter. «Sosiologer frykter at det skjeve forholdstallet vil føre til mangel på bruder, større prostitusjon og også kidnapping og salg av kvinner med tanke på giftermål,» heter det i rapporten.

Tortur til salgs

«Handelen med torturredskaper er økende,» sier den tyske avisen Südwest Presse. Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International har 150 firmaer verden over etter sigende begynt med slik handel, deriblant 30 i Tyskland og 97 i USA. Varene deres innbefatter ikke bare fotjern og taggete tommeljern, men også utstyr som brukes til elektrosjokktortur. Ett firma i USA tilbyr visstnok fjernstyrte belter som utsetter offerets kropp for elektriske støt på opptil 50 000 volt. Torturister foretrekker slike høyteknologiske redskaper, siden de ikke etterlater noen særlige spor på ofrene.

Edderkopper i snøen

Den tyske forskeren Peter Jaeger ved Mainz universitet studerer krabbeedderkopper og «har identifisert 50 nye underarter som trives i snøen og isen i Himalaya, i høyder på opptil 3800 meter,» sier avisen The Asian Age. «Selv om de svære krabbeedderkoppene kan være opptil fire centimeter lange, er de overhodet ikke farlige for mennesker.» De holder til i fjellsprekker eller under barken på trær og lever av insekter, som de finner lett på grunn av sin skarpe hørsel. Men hvordan kan disse edderkoppene klare seg i vinterkulden? I motsetning til sine slektninger i varmere klima er artene i Himalaya utstyrt med en «biologisk frostvæske,» sier Jaeger. «De lagrer høykonsentrerte alkoholer i kroppsvæskene, og det gjør dem i stand til å overleve i temperaturer under frysepunktet.»

Å snuse opp sykdommer

En test av luktesansen er nyttig ved tidlig diagnostisering av slike lidelser som Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom, melder det tyske vitenskapelige tidsskriftet natur & kosmos. På et tidlig stadium i utviklingen av Parkinsons sykdom svekkes luktesansen, noe som er et av de vanligste symptomene. Takket være arbeidet til professor Gerd Kobal er det nå blitt utviklet en praktisk metode en kan bruke for å teste hvor mye dårligere en pasients luktesans er blitt. De tydeligste symptomene på Parkinsons sykdom, som skjelvinger og muskelstivhet, viser seg på et senere stadium, mens man med den nye lukteprøven kan oppdage om luktesansen er blitt dårligere, flere måneder og til og med år tidligere. Dermed kan man gå i gang med behandling som kan forsinke utviklingen av denne sykdommen, som foreløpig ikke kan helbredes.

Sukker blir til plast

Forskere ved det teknologiske forskningsinstitutt i Brasil har oppdaget en ny bakterieart, en bakterie som er i stand til å omdanne sukker til plast. Arter som er blitt oppdaget tidligere, fordøyer og omdanner sukker først etter at sukkeret er blitt brutt ned til mindre molekyler, men «det store potensialet i forbindelse med denne [nyoppdagede bakterien] ligger i at den er i stand til å omdanne sukker direkte,» sier ingeniør Carlos Rossell. Når bakterien får for mye næring, bruker den det ekstra sukkeret til å produsere ørsmå, nedbrytbare plastkorn, som forskerne frigjør ved å bruke et oppløsningsmiddel. Forskerne sier at «man kan få ett kilo plast fra tre kilo sukker,» ifølge avisen O Estado de S. Paulo.