Holocaust — kan det skje igjen?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SVERIGE

DEN 26.—28. januar 2000 var statsoverhoder og andre politiske ledere fra 48 land samlet i Stockholm til en internasjonal konferanse om holocaust. Uttalelser fra talerstolen viste at flere av verdens ledere frykter at nazismen skal blusse opp igjen. Israels daværende statsminister, Ehud Barak, sa: «Denne konferansen sender ut et budskap verden over: Aldri igjen må vi noe sted på jorden tolerere et regime som fører med seg ondskap og drap og diskriminering blant mennesker på grunnlag av deres religion, rase eller hudfarge.»

Ikke bare noe som angår jøder

Mange forbinder ordet «holocaust» bare med jødene. Men det var også andre som ble rammet. Det kom Sveriges statsminister inn på under en minnehøytid i Stockholms synagoge, en høytid som i forbindelse med konferansen ble holdt til minne om det som jødene gjennomgikk under holocaust. Han foreslo at man skulle forplikte seg til å åpne alle arkiver i hele verden som har med holocaust å gjøre, for å opplyse offentligheten om holocaust. «La oss få vite,» sa han, «om folkemordet på sigøynerne, massemordet på de funksjonshemmede og forfølgelsen og henrettelsene av homoseksuelle, meningsavvikere og Jehovas vitner.»

Den svenske regjering har utgitt en bok om holocaust (. . . om detta må ni berätta . . .) som er blitt delt ut gratis til praktisk talt alle barnefamilier i landet. Denne boken nevner at Jehovas vitner «nektet å avlegge troskapseden overfor Hitler og Nazi-Tyskland. Deres motstand er bemerkelsesverdig, for det hadde vært tilstrekkelig å undertegne et dokument for å unngå  straff. Det var nesten ingen som gjorde det».

Holocaust og Jehovas vitner

I 1933 var det omkring 25 000 Jehovas vitner i Tyskland. Tusener av dem var blant de første som ble kastet i nazistiske konsentrasjonsleirer og fengsler. De holdt fast ved at de som kristne var nøytrale til all slags politisk og militær virksomhet. De sa ikke «Heil Hitler», og de nektet å godta nazistenes rasistiske ideologi og å bli en del av Hitlers krigsmaskin. Omkring 2000 av dem døde, og av disse ble over 250 henrettet.

Jehovas vitner som satt i konsentrasjonsleirer og fengsler, hjalp sine medfanger — jøder og andre — til å holde ut. Det gjorde de ved å hjelpe dem til å få det håp som Bibelen holder fram, og ved å dele det lille de hadde, med syke og svake; ofte var det til og med sin siste brødbit de delte med andre. I de første årene av nazistenes forfølgelse smuglet de også ut opplysninger om konsentrasjonsleirene og om hva som foregikk der. Siden den gang har bladene deres, Vakttårnet og Våkn opp!, som blir utgitt verden over, inneholdt en rekke artikler om nazistenes grusomheter og også mange livshistorier fortalt av overlevende.

Det var tydelig at det blant deltakerne på konferansen i Stockholm rådde frykt for at nazismen skal blusse opp igjen. Professor Yehuda Bauer, som er leder for det internasjonale senter for holocaust-studier ved institutt for samtidsjødedom i Israel, uttrykte det på denne måten: «Fordi det har skjedd én gang, kan det skje igjen, ikke på samme måte, ikke nødvendigvis mot de samme menneskene, ikke begått av de samme menneskene, men gjort mot noen av noen. Det hadde aldri tidligere skjedd noe lignende, men det har det nå.»

[Bilde på side 12]

Den fiolette trekanten identifiserte Jehovas vitner i konsentrasjonsleirene

[Bilder på sidene 12 og 13]

1. Julius Engelhardt, et av Jehovas vitner, ble henrettet av nazistene i Brandenburg 14. august 1944

2. Tre Jehovas vitner som har sittet i Sachsenhausen, på vei hjem, 1945

3. Elsa Abt, et av Jehovas vitner, ble skilt fra den lille datteren sin og satt i fengsel og konsentrasjonsleir i nesten tre år

[Rettigheter]

Nordrhein-Westfälisches Hauptstaatsarchiv, Düsseldorf

[Bilder på side 13]

Overlevende Jehovas vitner forteller hva de opplevde, på disse videoene