Har du laktoseintoleranse?

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I MEXICO

«Mannen min og jeg var på besøk hos noen venner i delstaten Puebla i Mexico. Vertskapet hadde kuer selv, så de serverte nysilt melk å drikke til frokost og kvelds.

Den første kvelden følte vi oss uvel, men dagen etter hadde vi det fryktelig. Magen min var så oppsvulmet at jeg så ut som om jeg var flere måneder på vei. Så fikk vi alvorlig diaré begge to.

Det var først flere år senere vi forstod at vi har laktoseintoleranse.» — Bertha.

BERTHAS opplevelse er ikke så rent sjelden, for noen anslår at opptil 75 prosent av verdens voksne befolkning kan ha noen av eller alle symptomene på laktoseintoleranse. * Hvordan arter egentlig denne tilstanden seg, og hva skyldes den? Og det viktigste, hva kan en gjøre for å mestre den?

Begrepet «laktoseintoleranse» sikter til kroppens manglende evne til å fordøye laktose, det viktigste stoffet i melk. For at laktosen skal kunne tas opp i blodomløpet, må den spaltes i glukose og galaktose. Til dette trengs det et enzym som kalles laktase. Problemet er at kroppen produserer mindre laktase etter spedbarnsalderen. Ettersom mange voksne ikke produserer nok laktase, kan de få laktoseintoleranse.

Når en person inntar mer laktose — gjennom melk og melkeprodukter — enn han kan fordøye, omdanner tarmbakteriene laktosen til melkesyre og karbondioksid. Det behøver ikke å gå mer enn 30 minutter før noen av de typiske symptomene, for eksempel kvalme, krampe, oppblåsthet og diaré, melder seg. Hvis vedkommende ikke er klar over at han har laktoseintoleranse, prøver han kanskje å berolige magen ved å drikke mer melk, noe som bare forverrer problemet.

Graden av laktoseintoleranse varierer fra person til person. Noen kan drikke et lite glass melk uten å få noe ubehag. Andre behøver ikke å drikke mer enn det ene glasset for å merke symptomene. Noen mener at en kan  finne ut hvor mye en tåler, ved å begynne med et lite glass melk og så gradvis øke mengden etter hvert. Det kan imidlertid være greit å vite at selv om symptomene på laktoseintoleranse er ubehagelige, er de sjelden farlige.

Hva en kan spise, og hva en bør unngå

Hvis du ikke tåler laktose, må du finne ut hva du kan spise, og hva du ikke kan spise. Mye avhenger av din toleransegrense. Melk, iskrem, yoghurt, smør og forskjellige oster er matvarer som inneholder laktose. Noe ferdiglaget mat, for eksempel kaker, kornblandinger og salatdressinger, kan også inneholde laktose. De som har laktoseintoleranse, bør derfor sjekke varedeklarasjonen på slike varer.

Melk er naturligvis en viktig kalsiumkilde, og for lavt kalsiuminntak kan legge grunnlaget for osteoporose, eller benskjørhet. De som ikke tåler laktose, må derfor benytte andre kalsiumkilder. Noen friske grønnsaker, for eksempel brokkoli, kål og spinat, inneholder kalsium. Det samme gjelder mandler, sesamfrø og slik fisk som sardiner og laks.

Det er ikke sikkert at du behøver å unngå all slags melk og alle slags meieriprodukter, selv om du har laktoseintoleranse. Forsøk heller å finne ut hvor mye du tåler, og hold deg så til den mengden. Du bør om mulig spise annen mat sammen med produkter som inneholder laktose. Husk også at lagrede oster inneholder mindre laktose, og det er ikke sikkert at de vil utgjøre noe problem for deg. Hva med yoghurt? Yoghurt inneholder nesten like mye laktose som melk, men noen av dem som har laktoseintoleranse, fordøyer den uten vanskelighet. Hvorfor? Fordi yoghurt inneholder mikroorganismer som produserer laktase, som hjelper til med fordøyelsen av laktose.

Så fortvil ikke hvis du har laktoseintoleranse. Som vi har sett, kan kunnskap om denne lidelsen hjelpe deg til med letthet å holde den under kontroll. Men prøv å ha følgende punkter i tankene:

1) Innta små mengder med melk og meieriprodukter sammen med andre fødemidler for å finne ut hvilken toleransegrense du har.

2) Spis yoghurt og lagrede oster, som vanligvis er mer lettfordøyelige.

3) Bruk tilgjengelige produkter som er laktosefrie, eller som inneholder laktase.

Hvis du følger disse forslagene, vil du kunne mestre din laktoseintoleranse.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på sidene 26 og 27]

Diagnostisering av laktoseintoleranse

Det er mange metoder som blir brukt for å stille diagnosen laktoseintoleranse.

Laktosebelastning: Etter at pasienten har fastet, må han drikke en løsning med laktose. Det blir tatt blodprøver for å påvise hvor godt laktosen blir fordøyd.

Måling av hydrogeninnholdet i pusten: Ufordøyd laktose danner forskjellige gasser, deriblant hydrogen. Hydrogenet går fra tarmene til blodomløpet og videre til lungene. Deretter pustes det ut.

Måling av syreinnholdet i avføringen: Ufordøyd laktose i tykktarmen produserer syrer som kan måles i en avføringsprøve.

Disse prøvene blir vanligvis foretatt på en poliklinikk.