Et forent Europa — hvilke konsekvenser vil det få?

CHAMPAGNEKORKENE spratt. Fyrverkeri lyste opp på himmelen. Hva var anledningen? Inngangen til et nytt årtusen? Nei, denne begivenheten var mer betydningsfull enn bare en endring av noen tall på kalendrene rundt om i verden. Det var 1. januar 1999. Den nye fellesvalutaen for Den europeiske union (EU) — en myntenhet som kalles euroen — ble offisielt innført den dagen.

Mange europeere betrakter innføringen av en felles valuta som et historisk skritt i retning av Europas lange søken etter enhet. Den nederlandske avisen De Telegraaf hyllet innføringen av euroen som «høydepunktet i gjennomføringen av et forent Europa». Ja, etter mange tiår med drømmer, diplomati og sendrektighet virker europeisk enhet nærmere enn noensinne.

Det kan nok være at folk utenfor Europa lurer på grunnen til all denne ståheien. De mener kanskje at innføringen av euroen og forsøkene på å skape et forent Europa har fint lite å si for deres hverdag. Ikke desto mindre kommer en forening av Europa til å frambringe en av verdens største økonomiske blokker. Så uansett hvor man bor, blir det ikke lett å ignorere et forent Europa.

Kontorsjefen i det amerikanske utenriksdepartement, Marc Grossman, sa for eksempel nylig til noen nordamerikanske tilhørere: «Vår framgang er knyttet til Europa.» Hvorfor? Blant de grunnene han nevnte, var det at «én av tolv amerikanske industriarbeidere jobber i en av de 4000 europeiskeide bedriftene i USA». Det er også blitt meldt at Europas nye valuta kan virke inn på prisen på importerte varer — og også pantelånsrenten — i land langt borte fra Europa.

Utviklingslandene kan dra nytte av det. Hvordan? I en undersøkelse heter det: «Det at forskjellige europeiske valutaer blir byttet ut med euroen, kommer til å forenkle utviklingslandenes handelsforbindelser med EU.» Noen regner dessuten med at japanske og amerikanske bedrifter som driver handel i Europa, vil dra nytte av det. Med euroen i omløp kommer det ikke til å være svingende valutakurser mellom de europeiske landene. Det kan bli mer lønnsomt å drive handelsvirksomhet i Europa.

Dersom du planlegger å reise rundt i Europa, kan det også være at du kommer til å merke fordelene med europeisk enhet. Snart vil du kunne kjøpe varer og tjenester i forskjellige europeiske land med samme valuta, euroen, som har omtrent samme verdi som den amerikanske dollaren. Den tiden da turister forvirret sjonglerte med gylden, franc, lire, tyske mark og lommekalkulatorer, kommer til å høre fortiden til.

Men Europas skritt i retning av et samlet kontinent bringer med seg noe enda mer tiltalende — håp. Bare tenk på at Europa for noen tiår siden var styrtet ut i krig. Sett i det perspektivet er prosessen med å forene Europa et enestående fenomen. Over hele verden legger folk merke til det.

Mange kan likevel ikke unngå å spørre seg selv om det er realistisk å håpe på en forent verden. Det er absolutt en besnærende tanke! Vil Europas skritt i retning av enhet bringe menneskeheten nærmere en forent verden? Før vi tar opp det spørsmålet, er det nødvendig å være ærlige og se nærmere på foreningen av Europa. Hvilke hindringer på veien til enhet trenger fremdeles å bli fjernet?

 [Ramme på side 4]

ET FORENT EUROPA UNDER UTFORMING?

Tanken om et forent Europa er ikke helt ny. Det var til en viss grad enhet i tiden under Romerriket, så under Karl den stores styre og senere under Napoleon I. I slike tilfeller var enhet basert på makt og erobring. Men etter den annen verdenskrig innså man i mange krigsherjede land behovet for enhet basert på samarbeid. Man håpet i disse landene på at et slikt samarbeid ikke bare ville føre til bedre økonomiske tilstander, men også utelukke krig. Det nedenstående er noen av de historiske skrittene som har ført fram til den nåværende situasjon:

• 1948 Flere hundre politiske ledere i Europa kommer sammen i Haag og lover høytidelig: «Vi vil aldri mer gå til krig mot oss selv.»

• 1950 Frankrike og Tyskland begynner å samarbeide for å beskytte kull- og stålindustrien i disse landene. Flere land slutter seg til dem, og det fører til opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap (ECSC). ECSC trer i kraft i 1952 og omfatter Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland.

• 1957 De seks medlemslandene i ECSC oppretter to andre organisasjoner: Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM).

• 1967 EEC, ECSC og EURATOM blir slått sammen til De europeiske fellesskap (EF).

• 1973 Danmark, Irland og Storbritannia blir tatt med i EF.

• 1981 Hellas blir med i EF.

• 1986 Portugal og Spania blir med i EF.

• 1990 EF blir ytterligere utvidet ved gjenforeningen av Vest- og Øst-Tyskland, og det tidligere Øst-Tyskland blir nå med i organisasjonen.

• 1993 I et forsøk på å gjøre EF-landene til en større økonomisk og politisk sammenslutning blir Den europeiske union (EU) dannet.

• 2000 EU består av 15 medlemsland — Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike.

[Bilde på side 3]

Euroen kommer til å erstatte mange europeiske valutaer

[Bilderettigheter på side 3]

Euro og eurosymboler på sidene 3, 5, 6 og 8: © European Monetary Institute