1. Tessaloniker 3:1–13
3 Derfor, da vi ikke kunne holde det ut lenger, fant vi det godt å bli latt alene tilbake i Aten;+
2 og vi sendte Timọteus,+ vår bror og Guds tjener* i* det gode budskap+ om KRISTUS, for å gjøre dere faste og trøste dere til gagn for DERES tro,
3 for at ingen skulle bli brakt til å vakle på grunn av disse trengslene.+ Dere vet jo selv at vi er satt til nettopp dette.+
4 Ja, også da vi var hos dere, pleide vi på forhånd å si+ til dere at vi skulle komme til å lide trengsel,+ slik som det også har skjedd, og som dere vet.+
5 Dette er jo grunnen til at jeg, da jeg ikke kunne holde det ut lenger, sendte bud for å få kjennskap til DERES trofasthet,*+ ettersom Fristeren+ kanskje på en eller annen måte kunne ha fristet dere og vårt strev kunne ha vist seg å være forgjeves.+
6 Men Timọteus er nettopp nå kommet til oss fra dere+ og har brakt oss det gode budskap om DERES trofasthet og kjærlighet,+ og om at dere alltid fortsetter å ha et godt minne om oss, idet dere lengter etter å se oss, på samme måte som vi jo også lengter etter å se dere.+
7 Derfor, brødre, er vi blitt trøstet+ hva dere angår, i all vår nød og trengsel, ved den trofasthet dere viser,+
8 for nå lever vi, når dere står fast i Herren.+
9 For hvilken takk kan vi gi Gud for dere til gjengjeld for all den glede som vi gleder oss med+ på grunn av dere framfor vår Gud,
10 mens vi natt og dag langt mer enn vanlig frambærer påkallelser+ om å få se DERES ansikt og få bøte på det som mangler i DERES tro?+
11 Måtte nå vår Gud og Far selv og vår Herre Jesus+ framgangsrikt lede vår vei til dere.
12 Og måtte Herren få dere til å vokse+ i, ja til å strømme over av, kjærlighet+ til hverandre og til alle, slik som også vi gjør til dere,
13 for at han kan gjøre DERES hjerter faste, uklanderlige+ i hellighet innfor vår Gud og Far under vår Herre Jesu nærvær*+ med alle sine hellige.+
Fotnoter
^ «tjener». Gr.: diạkonon; lat.: minịstrum (av mịnus, «mindre»).
^ El.: «i forbindelse med».
^ El.: «tro».
^ Se tillegget, 5B.
