Jesaja 64:1–12
64 Om du bare hadde flerret himmelen og steget ned,slik at fjellene ristet på grunn av deg,
2 som når ild antenner kvisterog ilden får vannet til å koke– da ville ditt navn ha blitt kjent for dine motstandere,og nasjonene ville ha skjelvet foran deg!
3 Da du gjorde ærefryktinngytende ting som vi ikke hadde turt å håpe på,+steg du ned, og fjellene ristet foran deg.+
4 Fra gammel tid har ingen hørt eller lyttet,og ikke noe øye har sett en annen Gud enn deg,en som griper inn for dem som fortsetter å vente* på ham.+
5 Du har kommet dem som med glede gjør det som er rett, i møte,+de som tenker på deg og følger dine veier.
Du ble harm da vi fortsatte å synde,+og det gjorde vi i lang tid.
Skulle vi nå bli reddet?
6 Vi er alle blitt som en uren,og alle våre rettferdige gjerninger er som et tøystykke med menstruasjonsblod på.+
Vi kommer alle til å visne bort som løv,og våre synder kommer til å føre oss bort som vinden.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn,ingen som reiser seg for å gripe tak i deg.
For du har skjult ditt ansikt for oss,+og du får oss til å tæres bort* på grunn av vår synd.
8 Men du, Jehova, er vår Far.+
Vi er leiren, og du er vår Pottemaker.*+
Vi er alle et verk av din hånd.
9 Bli ikke altfor harm, Jehova,+og husk ikke vår synd for evig.
Se hit, det ber vi deg om, for vi er alle ditt folk.
10 Dine hellige byer er blitt en ødemark.
Sion er blitt en ødemark,Jerusalem et øde sted.+
11 Vårt hellige og herlige* tempel,*der våre forfedre lovpriste deg,er brent ned,+og alt vi var glad i, ligger i ruiner.
12 Vil du til tross for dette fortsette å holde deg tilbake, Jehova?
Vil du forbli taus og la oss bli plaget så hardt?+
Fotnoter
^ El.: «venter tålmodig».
^ Bokst.: «å smelte».
^ El.: «den som har formet oss».
^ El.: «vakre».
^ Bokst.: «hus».