Jesaja 38:1–22
38 På den tiden ble Hiskịa syk og lå for døden.+ Profeten Jesaja,+ sønn av Amoz, kom og sa til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Gi instrukser til husstanden din, for du kommer til å dø. Du blir ikke frisk igjen.’»+
2 Da vendte Hiskịa ansiktet mot veggen og ba til Jehova:
3 «Jeg bønnfaller deg, Jehova, husk+ at jeg har vandret framfor deg i trofasthet og med et helt hjerte.+ Jeg har gjort det som var godt i dine øyne.» Og Hiskịa begynte å gråte voldsomt.
4 Jehovas ord kom da til Jesaja:
5 «Gå tilbake og si til Hiskịa:+ ‘Dette er hva Jehova, din forfader Davids Gud, sier: «Jeg har hørt din bønn.+ Jeg har sett tårene dine.+ Jeg skal legge 15 år til ditt liv,*+
6 og jeg skal redde deg og denne byen ut av assyrerkongens hånd, og jeg skal forsvare denne byen.+
7 Dette er det tegnet Jehova gir deg for å vise at Jehova skal oppfylle det han har sagt:+
8 Jeg skal få den skyggen som går nedover på Akas’ trapp,* til å gå ti trinn tilbake.»’»+ Og solen gikk ti trinn tilbake på den trappen som den allerede hadde gått nedover.
9 En tekst som Juda-kongen Hiskịa skrev etter at han hadde vært syk og hadde kommet seg etter sykdommen.
10 Jeg sa: «Midt i livetmå jeg gå inn gjennom gravens* porter.
Resten av mine år blir tatt fra meg.»
11 Jeg sa: «Jeg kommer ikke til å se Jah,* Jah i de levendes land.+
Jeg får aldri mer se et menneskenår jeg er hos dem som bor på det stedet der alt opphører.
12 Min bolig er blitt rykket opp og fjernet fra meg+som teltet til en gjeter.
Jeg har rullet sammen mitt liv slik en vever ruller sammen det han har vevd,han skjærer meg av fra renningstrådene.
Fra morgen til kveld gjør du ende på meg.+
13 Jeg prøver å berolige meg selv til det blir morgen.
Som en løve knuser han alle mine knokler.
Fra morgen til kveld gjør du ende på meg.+
14 Jeg piper som en tårnseiler og en trost,*+jeg kurrer som en due.+
Utmattet ser jeg mot det høye:+
‘Jehova, jeg er hardt presset.
Hold meg oppe!’*+
15 Hva kan jeg si?
Han har talt til meg og grepet inn.
Resten av mitt liv vil jeg vandre ydmykt*fordi jeg husker min dype fortvilelse.*
16 ‘Jehova, ved dem* lever hvert menneske,og ved dem har jeg livskraft.
Du kommer til å gjøre meg frisk igjen og la meg leve.+
17 I stedet for fred følte jeg stor bitterhet.
Men fordi du brydde deg om meg,reddet du meg fra ødeleggelsens grav.+
Du har kastet alle mine synder bak din rygg.*+
18 Graven* kan ikke gi deg ære,+døden kan ikke lovprise deg.+
De som farer ned i gravens dyp, kan ikke håpe på din trofasthet.+
19 De som lever, ja de som lever, kan lovprise deg,slik jeg gjør i dag.
En far kan fortelle sine barn om din trofasthet.+
20 Redd meg, Jehova!
Så skal vi spille mine sanger på strengeinstrumenter+i Jehovas hus alle våre levedager.’»+
21 Jesaja sa da: «Hent en kake av pressede, tørkede fikener og legg den på byllen, så han kan bli frisk.»+
22 Hiskịa hadde spurt: «Hva er tegnet på at jeg kommer til å gå opp til Jehovas hus?»+
Fotnoter
^ Bokst.: «dine dager».
^ Det er mulig at trinnene i denne trappen ble brukt til å måle tiden, som et solur.
^ El.: «Sjeols», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
^ «Jah» er en kortform av navnet Jehova.
^ Bokst.: «Vær min sikkerhet.»
^ El. muligens: «trane».
^ El.: «alvorsfullt».
^ El.: «min sjels bitterhet».
^ Dvs. Guds ord og gjerninger.
^ El.: «fjernet alle mine synder så du ikke ser dem».
^ El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.