Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

Ityav Mbia Kera Lu Ga

Ityav Mbia Kera Lu Ga

Ityav Mbia Kera Lu Ga

‘Se mba anyom 12 tseegh. Se mba a zwa u wan sha akaa a patii man ityav ga, kpa se soo ser se lu uma! Se mba keghen shighe u bem una va la. Shin se lu uma se nenge er bem una va je-o?’—Mbayevmakeranta mba shin nongo u taan.

‘Se soo u zan makeranta, se soo u za nengen a azende ase man tsombor wase a mciem iyol ser or a kôr se sha gbenda ga. M na jighjigh mer gomoti una er kwagh sha kwagh ne. Se soo ka uma u dedoo. Se soo bem.’—Alhaji, ngu anyom 14.

AKAAÔRON a kôron ken ishima a a lu sha heen ne tese ishimaveren i agumaior a a ye ican kpishi sha ci u ityav mbi nôngon yô. Kwagh u a sar ve yô ka u ma ve lu uma a zayol shio. Kpa ka kwagh u taver kpishi u or geman ishimaveren i nan hingir kwagh kpôô kpôô. Mase se tsa se nenge a tar u ityav mbia kera lu ker ga je kpa?

Ken anyom a a sember karen ne, ityar sha won cii nôngo ér ma ve bee a ityav mbi ior i tar môm nôngon ayol a ve la, i er kwagh ne sha u kighir ikwe i i lu nôngon ityav la ér ve wa ave shin takerada sha u tesen ér ve lumun bem. Ityar igen tindi ushoja mba kôron num sha ajiir ne sha er ikwe i i we ave shin takerada ér bem a lu la ia er sha iceghzwa ve la yô. Kpa ka ityar kpuaa tseegh i lu a inyaregh shin i lu a ishima i tindin ushoja ér ve za kôr num ken ityar igen ica, ape ka i taver ikwe i i lu nôngon num la u eren sha iceghzwa ve sha ci u ihyom i ve ker ayol a ve man jighjigh u ve ne ayol a ve ga la ye. Ashighe kpishi, ka a wa uwegh shin takerada ér num u bee kpa usati shin iwer ia karen kpuaa tsô ayôôso shi a hide her i hemba ave a tse. Er ijiir i tôvon sha kwagh u bem tar sha won cii í ken gar u Stockholm la i kaa nahan, “zum u ishima i hembe lun ikwe i utya u zan hemen a num shi í lu a tahav mbu eren nahan yô, ka i taver kpishi u bem a lu yô.”

Ityav mbi mbi lu zan hemen sha ajiir kposo kposo shin tar a u been shio ne gema umbur Mbakristu kwaghôron u profeti ugen u Bibilo i er yô. Takerada u Mpase ôr kwagh u shighe u ican, zum u ornyinya u sha injakwagh una “kura bem shin tar kera” la. (Mpase 6:4) Shighe shon u i tsengaôron kwagh u ityav mbi nôngon ne ka vegher u ikyav i í tese ér hegen se mba ken shighe u Bibilo i kaa ér ka “ayange a masejime” * la. (2 Timoteu 3:1) Nahan kpa, Mkaanem ma Aôndo taver se ishima ér, ayange a masejime ne aa karen kera yô bem una va.

Bibilo pase ken Pasalmi 46:9 ér cii man bem u mimi a lu sha tar yô, a gba u ityav mbia bee sha tar jimin cii, alu vegher tar môm tseegh ga. Heela tseegh ga, pasalmi ne shi kaa jighilii ér ikyav mbi yange i nôngon ityav a mi sha ayange a i lu ngeren Bibilo—er ada man iwange nahan la cii a vihi mbi kera. Aluer ka u uumace vea tsa sha won a zua a bem yô, saa a vihi ikyav mbi utyaav mbi mbi dumbur ainge ne kera keng keng.

Kpa, kohol cii yô, ka ihyom man hua ve kenden ityav atôndo ye, ka gbuuka man agbo ga. Hua u eren ka kwagh u vesen u a ve a ityav yô, shi ashighe kpishi ihyom i ior ve ker mbagenev yum la ka i va a ipila. A gba u ior vea gema mbamhen vev keng, ka nahan maa vea dugh aeren a bo a vihin tsung ne ken a ve kera ye. Gba u a tese ior u lun a mbagenev bem bem. Sha nahan yô, profeti Yesaia u sha ayange a ngise la lu ôr mimi nahan wener saa shighe u ior vea ‘kera hen ityav mbi nôngon ga’ la ityav mbia bee ye.—Yesaia 2:4.

Nahan kpa, hegen se mba ken tar u ú lu tesen mbaganden man mbayev iengem i ityav mbi nôngon, i lu mluainja u bem ga yô. Kwagh er vihi yô, mbayev mba kiriki kpa mbá tesen ve u wuan ior.

Ve Hen u Wuan Ior

Shighe u Alhaji lu anyom 14 nahan hingir tsofonshoja kera kpaa. Lu anyom pue tseegh shighe u shoja petali kôr un yem a na za tese un u nôngon num a gbuuka u i yer ér AK-47 la. Mba kighir un sha apera hingir orshoja petali yô, maa gba duen za ngohol ior kwaghyan sha igyosough shi nanden ior uya kpaa. Shi lu wuan ior, lu gberen ior ave man angahar kpaa. Taver Alhaji hegen kpishi u hungur a akaa a yange nenge ken utya la, shi ka un ican kpishi u hiden lun a ior mbagenev imôngo. Wanye shoja ugen u i yer un ér Aberaham la kpa i tese un u wuan ior, man shighe u i kaa a na ér a na ikyagh ki numugh nagh, á de num yô, soo ga. Á kaa wener: “Aluer ve ngohol mo gbuuka ve kaa ér m yem yô, me er nena, me zua a kwaghyan han sha wono.”

Zan zan hegen ne je kpa mbayev mba kiriki mba ve lu ushoja, mba ve hembe iyenge 300,000—mbanomso man mbakasev—mba nôngon num kpen ken ityav mbi ior i tar môm mbi been mayange ga mbi i lu nôngon ajiir kposo kposo sha tar la. Orvesen u shoja petali ugen kaa wener: “Hanma kwagh u ka a kaa ér ve er yô, ve er; kwagh gba ve sha kwagh u kwase shin tsombor ga; mba cir kwagh ga.” Kpa, saa mbayev mban shi gba u mbayev mban ma ve lu ken mkpeyol.

Alaghga a taver ior mba ve lu ken ityar i i lu a kwagh ave la u kaven mlu u vihin tsung u mbayev mba ve lu ushoja la. Kpa, ken ityar i abuter kpaa mbayev kpishi mbá henen ityav mbi nôngon hen uya vev jighilii. Mba henen u nôngon ityav ken uya vev nena?

Nenge ase ikyav i José u ken ityoughkitaregh ki imbusutariyan i tar u Ishpania la. Un lu anye u anyom pue-kar u wav karen man azu a keren doo un ishima u henen yô. Kwagh u doon un ishima kpishi yô, lu sanker u ior mba ken Japan nôngon num a mi u Ter na yam na un sha Kirimishi yô. Shi yange soo anumbe a sha vidio kpaa, hemban je yô anumbe a pilagh. Tsô sha iyange i Aipor 1, 2000 la á er kwagh sha inja i nomor ugen u̱ soo kwagh na, u̱ ken anumbe a vidio a yange a nengen la. Kende un ken ishima gaegh maa á tôô sanker shon u ter na yam na un la, á wua ter na man ngô na kua anmgbian na u kwase. A kaa a dasenda wener, “m soo mer me lu tswen; m soo mer mbamaren av ve keren mo zum u m ze mape ga.”

Dave Grossman, orngeren akaa man orvesen ken shoja ôr er ugurgur mba pilagh ve benden a ior yô, wener: “Se mba aren sha iaven i ka sea nenge anumbe a bulan mbagenev shi nan ve ican kpa i kera bee se kwagh ga, i gema i doo se a doo: ishima tsô ka i vihi se ker ga, kpa ka i saan se iyol i lu se inja er ka se iyol yase je se lu eren anumbe shon nahan. Se mba henen u wuan mbagenev, man ishima kera ngi zan se iyol ga.”

Alhaji man José yange ve hen u wuan ior. Ve uhar mban cii lu awashima ve u wuan ma orgen kpee ga, kpa ve hen iwoo or sha igbenda kposo kposo, nahan kera lu ve kwagh ga. Shighe u i ne mbayev shin mbaganden imba ityesen ne yô, ka ve hingir u eren ipila shin ve nyôr iyol ken ityav mbi nôngon.

Mba Henen Bem, Ka Ityav Ga

Mayange je a fatyô u zuan a bem u tsan gbem ga saa ior vea de u henen u wuan mbagenev. Profeti Yesaia lu nger kwagh anyom uderi imôngo ken ijime, kaa wener: “Ma u ver ato sha atindi [a Aôndo], tsô bem wou ma a lu er ifi nahan.” (Yesaia 48:17, 18) Shighe u ior ve zough a mfe u vough u Mkaanem ma Aôndo shi ve soo Tindi u Aôndo yô, ipila man ityav mbi nôngon ka mbi kera doo ve ishima ga. Hegen je, mbamaren vea fatyô u nengen ér anumbe a mbayev vev ve numbu la ka anumbe a tuur ve ér ve er ipila ga. Mbaganden kpaa vea fatyô u henen fan gbenda u vea dugh ihyom man hua ken ve kera yô. Mbashiada mba Yehova kav acin imôngo ér Mkaanem ma Aôndo ma a tahav mbu geman aeren a ior.—Mbaheberu 4:12

Nenge ase ikyav i Hortêncio ne. Un lu gumor shighe u i kôr un i za tese un tom shojaa la. Á pase wener tom shojaa u i tese un kua mbagenev cii lu “sha u a lôô isharen i wuan ior a mciem iyol shio la ken ve.” Á nôngo ityav mbi ior mba tar môm nôngo ayol a ve ken tar ugen ken Afrika, mbi yange i nôngo shighe gôgônan la. Á kaa wener “ityav mbira mbi gemam kuaa. Hegen je kpa m ngu umbur akaa a yange m er yô. Ishima vihim ker kpishi sha akaa a yange i kighir mo ér m er la.”

Orshoja ugen lam a Hortêncio ken Bibilo, kwaghôron la kôr un ken ishima kpen kpen. Ityendezwa i Aôndo á er ken Pasalmi 46:9 ér una bee a ityav kera cii la doo un je zua ga. Er lu henen Bibilo seer a seer yô ishima kera gba lun un u nôngon ityav ga cii. Ica kera gba ga tsô maa i de un man azende na ahar tom shojaa, nahan ve tsegha ayol a ve sha ci u Yehova Aôndo. Hortêncio kaa ér: “Mimi u ken Bibilo la wasem u lun a dooshima sha mbaihyomov av. M mase kaven mer aluer m ngu nôngon ityav her yô, ka Yehova jighilii je m lu eren un isholibo ye, gadia Aôndo kaa ér se de woo orumace er se nahan ga. Gba u me gema mhen wam sha er me tese mbagenev dooshima ne yô, mayange je me kera nenge ior mbagenev mer ka mbaihyomov av ga.”

Akaa a mimi a a er ior mbagenev er ikyav i i ter sha heen ne nahan tese ér sha kpôô yô ityesen i Bibilo ngi ve a bem. Kwagh ne kpiligh se iyol ga. Profeti Yesaia kaa wener ityesen i Aôndo wa zua a bem jighilii. Yange tsengaôron nahan ér: ‘Ônov ou ci ca kpaa vea lu mba TER A tese ve yô; mkpeyol [shin bem] u ônov ou kpaa una vese je.’ (Yesaia 54:13) Profeti ne shi tsenganengen a shighe u ior mba ken akuraior cii vea tím nyôron ken mcivir u mimi u Yehova Aôndo lugh lugh sha u henen igbenda na yô. Kanyi ia due ken kwagh ne? ‘Vea gema usanker vev, vea var indyuhar a mi, awange a ve kpaa aa hingir ahô a sôron ikyon a mi; ikyurior igen ia kera tsuwa sanker a ikyurior igen ga, vea kera hen ityav mbi nôngon kpaa ga.’—Yesaia 2:2-4.

Mbashiada mba Yehova mba eren tom u tesen ior sha tar cii u ú zou sha kwaghôron u profeti ne yô, man tom ne wase ior umiliôn imôngo ve dugh ihyom i i lu kwagh u vesen u a ne ior ve nénge ityav la ken a ve kera.

Aôndo Bum Wener Una Va a Bem sha Tar

Dugh ityesen i i lu tesen ior sha tar cii la kera yô, Aôndo ver gomoti shin “tartor” u ú lu a tahav mbu van a bem sha tar cii yô. Bibilo gema pase sha gbenda u doon tsung nahan ér Yesu Kristu u Aôndo a tsough un ér a lu Tor la ka “Wantor u Bem.” Shi í taver se ishima ér “mseer u tarkuran kua bem vea lu a ikighir je ga.”—Yesaia 9:6, 7.

Ka ibumun i nyi se lu a mi ser hemen u Kristu la ua kôr cio u been a ityav mbi nôngon cii kera? Profeti Yesaia seer wener: “Gbashima u TER u akum a Sha una er kwagh ne.” (Yesaia 9:7) Aôndo washima u van a bem u una bee mayange ga yô, shi ngu a tahav mbu eren kwagh ne nahan. Yesu na jighjigh a ityendezwa ne. Ka nahan ve yange tese mbahenen nav u eren msen ér Tartor u Aôndo u̱ va shi i̱ er ishima i Aôndo shin tar kpaa ye. (Mateu 6:9, 10) Shighe u Aôndo una er tom sha msen u sha mimi ne la, myange je ityav mbi nôngon mbia kera vihi tar ne ga.

[Footnote]

^ Aluer ú soo ú timen sha ikyav i i tese ér se mba ken ayange a masejime yô, nenge ityough ki sha 11 ki takerada u Mfe u Una Va a Uma u Tsôron La, ka Mbashiada mba Yehova ve gber ye.

[Picture on page 5]

Ityesen i Bibilo ngi ve a bem