Aver yem sha atineakaa

Aver yem sha mver u atineakaa

U Ôron Ruamabera u sha Uhar u Pasalmi Asav-Asav

U Ôron Ruamabera u sha Uhar u Pasalmi Asav-Asav

Mkaanem ma Yehova Ma Uma Je

U Ôron Ruamabera u sha Uhar u Pasalmi Asav-Asav

ER se lu mbacivir Yehova yô, se fa ser a tôv se a ican shi se tagher a ameen kpaa. Apostoli Paulu nger wener: “Mba i sar ve pe zenden sha mciviraôndo ken Kristu Yesu cii, á tôv ve a ican.” (2 Timoteu 3:12) Kanyi ia wase se ve se hemba ameen shi se wa ishima a tôvacan sha er se tese ser se na Aôndo jighjigh sha mimi-ni?

Ruamabera u sha uhar u pasalmi la una wase se u eren kwagh ne. Pasalmi ngu a uruamabera utaan. Pasalmi 42 zan zan 72 pase se ér sea soo u wan ishima a tôvacan yô, se suur sha Yehova a ishima yase cii shi se kegh un sha er una yima se yô. Kwagh ne ka ityesen i dedoo hen avese kpen kpen! Sha mimi yô, zan zan hegen je kpa loho u ruamabera u sha Uhar u Pasalmi la ngu ‘uma je, u tema gbilin ga,’ vough er ilyoho igen i ken Mkaanem ma Aôndo kpa i lu nahan.—Mbaheberu 4:12.

YEHOVA KA “IJIIR YASE I WAREN KER MAN AGEE ASE KPAA”

(Pasalmi 42:1–50:23)

Orlevi ugen lu uikyangen ken tar ugen. Er lu u una fatyô u zan ken icighanjiir u Yehova za civir un ga yô, a ure kpishi, tsô a gba nôngon ér i̱ pever un iyol, nahan a kaa ér: “Ishima yam, ka nyi u lu zuduu, man ka nyi u tem gir gir ken a mo ga? Ver ishima kegh Aôndo.” (Pasalmi 42:5, 11; 43:5) I nger mkaanem man ken ivur i môm tseegh ga. Shi ma zua akumaihiange atar a Pasalmi 42 man 43 la hingir icam i môm. Pasalmi 44 di ôr mkaanem ma yange i zamber a Aôndo sha ci u Yuda yô, gadia ikyurior ne lu yan ican hen shighe la. Alaghga lu shighe u Mbaashiria soo u tan num sha tar la sha ayange a Tor Hesekia la.

Pasalmi 45 u a lu icam i wuese kwase-eren u tor la, ôr kwaghôron u profeti sha kwagh u Tor Mesiya. Pasalmi 46 zan zan 48 di tese er Yehova a lu “ijiir yase i waren ker man agee ase” man “zegetor sha won cii” kua “ijiir i yeren” kpaa yô. (Pasalmi 46:1; 47:2; 48:3) Pasalmi 49 tese er or môm nana fatyô u “paan anngô u nan” ga yô. (Pasalmi 49:7) I kaa ér ka ônov mba Kora yange ve nger upasalmi mba hiihii mba anigheni mba ken ruamabera u sha uhar ne ye. Pasalmi u sha utaankarunyiin la di ka u Asav, ka pasalmi 50 je la.

Mbamlumun sha Mbampin mba sha Akaa a ken Ruamabera:

44:19Kanyi i̱ lu “ijiir i ugbaseela”? Alaghga orpasalmi lu ôron kwagh u ijiir i utya, ape ugbaseela yaan akom a mba i woo ve ken utya la.

45:13, 14a—Ka an nan lu “wan u tor u kwase” u “á za a na hen tor” laa? Ka wan u Yehova Aôndo, “Tor u akuraior cii.” (Mpase 15:3) Wan u kwase ne tile sha ityough ki tiônnongo u civirigh u Mbakristu mba ve lu iorov 144,000 la. Yehova shighe ve mkurem sha jijingi, nahan ve hingir ônov nav. (Mbaromanu 8:16) Á va a “wan” u Yehova “u kwase” u ‘i ser un er kwasehe u i er un hwe iyol sha ci u nom na’ la hen orkwasehe—ka Tor Mesiya je la.—Mpase 21:2.

45:14b, 15—“Anuunaukase” a i ter heen ne tile sha ityough ki unô? Ka “zegeikpelaior” i mbacivir Aôndo sha mimi, mba ve kohol asande a mba i shigh ve mkurem, ve lu wasen ve tom la. Er ve “dugh ken zegecan la” uma yô, vea lu shin tar ne zum u a er ivese i Tor Mesiya sha la. (Mpase 7:9, 13, 14) A ‘saan ve iyol’ hen shighe la shi vea ‘ember tsung.’

45:16—Ônov vea tema sha ityough ki uter mba tor nena? Yesu yange lu a uter shighe u i mar un shin tar la. Kpa uter mba Yesu mba tsev mban vea hingir ônov nav zum u una nder ve shin mbakpenev shighe u Hemen u Anyom Dubu la. Mbagenev ken atô ve vea hingir “mbatarev sha won cii.”

50:2—Er nan ve i yer Yerusalem ér ‘mdooashe u gandene’? Gar la yange dooashe kpishi ve i yer un nahan ga. Kpa lu gar u Yehova shi iengem na lu sha mi kpaa, gadia lu ijiir i tempel na shi lu gartamen u ator a na kpaa, ka nahan ve i kaa ér Yerusalem dooashe tsung ye.

Ityesen hen Avese:

42:1-3. Er mngerem ka ma sar ngô-ashim u a lu hen ikpoghonya tsung nahan, kape Orlevi ugen kpa Yehova yange sar un tsung je la. A ure kpishi, gadia a fatyô u civir Yehova hen icighanjiir Na ga, nahan ‘mliam nam hingir kwaghyan na tugh man tetan kpaa’—inja na yô, kwaghyan za un zwa ga. Doo u se kpa se lu a gbashima kpishi u civir Yehova a mba nan jighjigh mbagenev imôngo ga he?

42:4, 5, 11; 43:3-5. Aluer gba kpee u se kera lu a tiônnongo u Kristu ga sha anshighe kpuaa je kpa, se fatyô u umbur akaa a saan se iyol a yange se lu a tiônnongo ve se eren la, nahan ishima ia taver se se za hemen. Sha hiihii la, alaghga kwagh ne una na a hemba huan se cii, nahan kpa una wase se se umbur ser Aôndo ka ijiir yase i waren shi gba u se kegh un ser a yima se.

46:1-3. Aluer nyityô kwagh i bo tser se kpa, se na jighjigh taveraa ser “Aôndo ka ijiir yase i waren ker man agee ase kpaa.”

50:16-19. Ma orcugh môm kua orisholibo ngu a ian i tilen sha ityough ki Aôndo ga.

50:20. Doo u a maa se iyol u lamen sha akaabo a mbagenev ve er a vese ga. Kpa hemba doon u se de ve akaabo ve.—Mbakolose 3:13.

“KA HER AÔNDO TSEEGH Ú VER ASHE VING YE, WE UMA WAM”

(Pasalmi 51:1–71:24)

Upasalmi mban hii sha msen u Davidi er a ishima i môm shighe u a er idya a Betesheba la. Pasalmi 52 zan zan 57 tese ér Yehova una yima mba ve hee akaa a zan ve iyol cii sha a na shi ve keghen un ér a̱ war ve la. Er i pase ken Pasalmi 58–64 nahan, shighe u Davidi lu yan ican la á gema Yehova hingir ijiir na i yeren. A wa icam ér: “Ka her Aôndo tseegh ú ver ashe ving ye, we uma wam, gadia ka hen a Na man ishimaverenkeghen yam i lu ye.”—Pasalmi 62:5.

Doo u ikyar i se ye taveraa a Orpaan wase la ia mgbegha se se “wa icam, [se] ter icivir i iti Na.” (Pasalmi 66:2) Pasalmi 65 wuese Yehova ér ne nagh wuee. Pasalmi 67 man 68 kaa ér ngu Aôndo u yiman se acin imôngo je. Pasalmi 70 man 71 di kaa ér Yehova ka Oryiman wase.

Mbamlumun sha Mbampin mba sha Akaa a ken Ruamabera:

53:1Or u nan nyiman ér Aôndo ngu ga la nan ngu “ibumeor” nena? Ivur ne ngi kaan ér mfe ban ibumeor u nan nyiman ér Aôndo ngu ga la ga. Pasalmi 53:1–4 tese ér imbaor la nan ngu ibumeor sha ci u akaa a dang a nan eren la.

58:3–5Mbaaferev mba er iyô nena? Mbaaie mba ve we mbagenev iyol la mba er megh ku iyôgh nahan. Ka ve vihi mbagenev iti er megh ku iyôgh ka ku vihi iyol i or ker nahan. Mbaaferev mba ongo kwaghwan ga vough “er igbinde i i kondo ato a i” nahan.

58:7—Mbaaferev ka ve “sough kera er mngerem ma kuwan kera nahan” nena? Alaghga Davidi lu ôron kwagh u mngerem ma iwagh igen ken Tar u Ityendezwa la. Ura yange ua nôô kpishi yô iwagh ne i iv i sar avenge, kpa mngerem ma saren avenge la ma uma kera fese. Nahan Davidi lu eren msen ér Aôndo a kar a mbaaferev kera fese.

68:13‘I cir azurfa sha akper a atii, shi i cir zenaria u ayarikyure kpaa sha ingyur i akper a na’ nena? Mbaatii mbagenev mbalun iyol mtwem mtwem mba a ingyur i mondon kpishi. Shighe u ka vea purugh ken iwanger i iyange yô, mluashe u ingyur ve ka a gema a lu er zenaria nahan. Alaghga Davidi lu kaan heen ér mbautyaav mba Mbaiserael mba ve hembe ityav ve lu hiden la mba er ka atii u taver iyol, u a purugh kpishi shi a engem ashe ne nahan. Mbafan Bibilo mbagenev hen ér, adooga Davidi lu ôron kwagh u ma tomavee shin iyongo i i hide a mi ken utya yô. A lu nan kpa, se fa tsô ser Davidi lu ôron kwagh u ityav mbi Yehova wase ior nav ve hemba mbaihyomov vev la.

68:18—Ka unô yange i ngohol “uiwua hen” ve? Ka mbakwarev mbagenev mba i yem a ve uikyangen shighe u i ngohol Tar u Ityendezwa la. Ken maseijime yô, i na ve tom ér ve wasen Mbalevi.—Esera 8:20.

68:30Inja i kwagh u i ôr heen ér Aôndo a “yange inyamtoho i hen awoo ne” ér nyi? Davidi yange ôr kwagh u mbahyomov mba ior mba Yehova ér mba er inyamtoho nahan, tsô a sôn Aôndo ér a̱ yange ve, ve de bulan ior nav ga.

69:23Inja i ishember i ‘awenge a mbaihyomov a̱ zeren tenger’ la ér nyi? Igbila i sha iwenge ngi a iwasen kpen kpen. Ngi i wase or nan er tom u taver, er u kôron kwagh kenden a mi man u tôôn ikyav mbi yuhwan nahan. Aluer iwenge i or ngi tenger yô, kwagh ne tese ér agee yina nan iyol. Nahan Davidi lu eren msen ér tahav mbu ban mbaihyomov nav.

Ityesen hen Avese:

51:1–4, 17. Aluer se er isholibo je kpa, doo u isholibo la ia vihi mlu wase a Yehova Aôndo ga. Aluer se gema ishima yô, se na jighjigh ser una zungwe se mhôônom.

51:5, 7-10. Aluer se er isholibo yô, se fatyô u zamber a Yehova ser a̱ de se isholibo yase sha ci u i mar se ken isholibo. Shi se er msen ser Yehova a wanger se, a̱ hide avese hen a na shi a̱ wase se u dughun asaren a bo ken ishima yase kera. Shi a̱ wase se se tile dông.

51:18. Isholibo i Davidi er la i nôngo u vihin mkpeyol u ikyurior na jimin cii. Nahan a er msen ér Aôndo a er a Shion dedoo. Ka sea er isholibo i vesen yô, ashighe kpishi kwagh ne a vihi iti i Yehova kua tiônnongo kpaa. Nahan gba u se sôn Aôndo ser a̱ sôr kwagh u se er la.

52:8. Se fatyô u lun “er kon u olev u ndor ken iyou i Aôndo” yô, inja na yô se lu ikyua a Yehova shi se za ikyura ken tom na kpaa. Se er kwagh ne sha u ungwan imo na shi lumun mkôôm na a ishima yase i môm.—Mbaheberu 12:5, 6.

55:4, 5, 12-14, 16-18. Abesalom Wan u Davidi yange zua zwa sha na, shi Ahitofel, or u Davidi u mimi u yange henen kwagh a na la kpaa nzughul a na, nahan ishima za Davidi iyol kpishi. Kpa, kwagh ne pande jighjigh u Davidi na Yehova la ga. Aluer ishima ngi zan se iyol sha kwagh kpa, doo u se de ser mzeyol la a pande jighjigh u se ne Aôndo la ga.

55:22. Se haa akaa a zan se iyol cii sha Yehova nena? Se er nahan sha u (1) eren msen hen na sha kwagh u a ze iyol la man (2) sha u haren sha Mkaanem nam man nongo na ser u hemen se shi u sue se kpaa man (3) sha u eren kwagh u se fetyô cii sha er mzeyol la una pande yô.—Anzaakaa 3:5, 6; 11:14; 15:22; Mbafilipi 4:6, 7.

56:8. Yehova fa mbamzeyol asev tseegh ga, a fa ishima vihin i mbamzeyol mban ve ve se a mi la kpaa.

62:11. Aôndo keren tahav pe gen ga. Ngu imbor i utaha iyolna. ‘Agee yô, ka Un A lu a mi ye.’

63:3. “Erdoo” u Aôndo “doo, hemba uma,” sha ci u a erdoo na shio yô, uma ngu a inja ga. Nahan se er nen kwagh sha kwaghfan sha u yan ikyar a Yehova.

63:6. Tugh ka mbua ile, ior vea yav yô i huan, kwagh u danen or a lu ga. Ka shighe u i doo u or a hen sha kwagh doo doo je ne.

64:2-4. Angereke nga a vihi iti i dedoo i or u ishôôgh. Doo u se ungwan anger shin se samber a kpaa ga.

69:4. Aluer se soo ser bem a lu zum u kwagh a nzughul se a orgen yô, alaghga a hemba doon u se “gba kimbin kwagh” tsô. Se er nahan sha u zamber a or u kwagh a nzughul se a nan la, aluer se hen ser se mba a ishô sha kwagh shon je kpaa.

70:1-5. Kwagh ka una tser se sea va hen Yehova ser a wase se fefa yô a ungwa se. (1 Mbatesalonika 5:17; Yakobu 1:13; 2 Peteru 2:9) Alaghga Aôndo una de ér mzeyol u se tagher a mi la a̱ za hemen, kpa una na se kwaghfan sha er se nôngo a mi kua agee a se wa ishima kpaa. Una lumun ér i mee se i hemba se agee ga.—1 Mbakorinte 10:13; Mbaheberu 10:36; Yakobu 1:5–8.

71:5, 17. Davidi yange hingir or u ageegh u taver ishima, gadia a suur sha Yehova hii shighe u lu iyev la je, cii ve va mase nôngon kwagh a Goliati, ikyôror u Mbafiliti la kpaa ye. (1 Samuel 17:34–37) Nahan doo u agumaior aa suur sha Yehova sha akaa a ve eren cii.

“Tar Cii u̱ Iv a Iengem Na”

Icam i masetyô i ken ruamabera u sha uhar u pasalmi la, ka Pasalmi 72 je la, i ôr kwagh u mtemtor u Solomon, u a tsenge tesen er tar ua doo shighe u Mesiya una tema tor yô. I ôr akaa a doon tsung ken icam ne ér, bem una ngee, mkighir man ipila vea bee shi iyiav mbia ngee shin tar! Se yô se lu ken mba vea ember akaa ne kua akaa agen a Tartor ua er la je kpa? Een se lu, aluer se kegh Yehova, shi á hingir se ijiir i waren ker man agee ase kpaa yô.

‘Mbamsen mba Davidi kure’ sha mkaanem man: “I̱ wuese TER, Aôndo, Aôndo u Iserael, ka Un tseegh A eren akaakpilighyol ye, man shi i̱ wuese iti Na i dion tsung gbem sha won; tar cii u̱ iv a iengem Na. Amen, man shi Amen kpaa.” (Pasalmi 72:18–20) Yô, se kpa se wuese Yehova a ishima yase cii shi se civir iti na i doon tsung la.