Skip to content

Skip to table of contents

“Ele Reng a . . . Tiriter a Rokuil Tekoi, el Mo Lmuut er Sel Dmolech ra Dios”

“Ele Reng a . . . Tiriter a Rokuil Tekoi, el Mo Lmuut er Sel Dmolech ra Dios”

“Ele Reng a . . . Tiriter a Rokuil Tekoi, el Mo Lmuut er Sel Dmolech ra Dios”

“Ele reng a tiriter a rokuil tekoi, el mo lmuut er sel dmolech ra Dios.”​—1 KORINTH 2:10.

1. Ngera el ileakl el rolel a loureor tia el klisichel a Dios a lulsoad er ngii a Paulus er a 1 Korinth 2:10, e tiang ngmo uchul a ngera el ker?

 KEDE kmal oba omereng el saul el kirel sel rolel a loureor tia el klisichel a Dios! A Biblia a mesaod er tia el klisichel a Dios el ua ngeso me a sengk, e ocholt e dirrek el mesaod er kid. (Johanes 14:16; Rellir 2:38; Rom 8:16, 26, 27) A apostol el Paulus a milsaod er a ta er a ileakl el rolel a loureor tia el klisichel a Dios el kmo: “Ele reng a tiriter a rokuil tekoi, el mo lmuut er sel dmolech ra Dios.” (1 Korinth 2:10) Me tia el oureor el klisichel a Jehovah a olecholt a klemerang el kirel a tekingel. Oleko ngdiak a ngelsuil tia el klisichel a Jehovah e ngdiak el sebeched el mo medengei a moktek er Ngii. (Monguiu er a 1 Korinth 2:​9-12.) Me nguaisei, e ngsebechel el mo er ngii a bebil el ker el ua ikang el kmo: Ngmekerang ‘a oureor el klisichel a Dios e tiriter a rokuil tekoi, el mo lmuut er sel dmolech ra Dios’? Ngoeak techang e ngmlo sebechel a Jehovah el meketakl aika el tekoi er a kot el dart el rak? Ngoeak a ngera el rolel, e okiu techang e tia el klisichel a Dios a tiriter a dmolech el tekoi er a Dios er a chelecha el taem?

2. Ngoeak a ngera el eru el rolel e a klisichel a Dios a oureor?

2 A Jesus a ullecholt a eru el rolel e a klisichel a Dios a oureor. Telkib el taem er a uchei er a kodellel, e ngdilu er a rechapostol er ngii el kmo: “E Chongeseu, el [klisichel a Dios,] el modurch ra Chedam loba ngklek a mo olisechakl er kemiu ra rokuil tekoi, e omeklatk er kemiu ra ikel bek el tekoi el kdilu er kemiu.” (Johanes 14:26) Me tia el klisichel a Dios a oureor el olisechakl, e dirrek el olengeseu el omeklatk er a rechedal. Me tia el klisiich a olengeseu el olisechakl e ngosuterir a Rekristiano el mo bleketakl a rengrir er a tekoi el dimlak lodengei a belkul er a uchei. E sel kuk lomeklatk e ngngosuterir el mo melatk, e oltaut er a klengar er tir aike el tekoi el mla obeketakl a belkul.

Ngar er a Kot el Dart el Rak

3. Ngera el tekingel a Jesus a ochotii el kmo aike el “dmolech ra Dios” a mo obeketakl?

3 A Jesus a ullisechakl er a redisaiplo er ngii a betok el beches, e klemerang el tekingel a Dios. Ngkmal dirk mle betok el tekoi a mle kirir el mo medengei. Ngdilu er a rechapostol er ngii el kmo: ‘Ngdirke lmuut el betok el tekoi a kirek el melekoi er kemiu, e ngdi dikea mtekau er chelechang. Ngdi sel le me reng ra klemerang, e ngmo chotikikemiu el mora rokuil klemerang.’ (Johanes 16:12, 13) A Jesus a mileketeklii el kmo ngoeak a oureor el klisichel a Dios, e ngmo obeketakl a lmuut el betok el klemerang er a tekingel a Dios.

4. Ngmilekerang a oureor el klisichel a Dios a lolisechakl e lomeklatk er a rechedal er sel sils er a Pentekost er a rak er a 33?

4 Sel sils er a Pentekost er a rak er a 33, e a ‘reng ra klemerang’ el ngii a oureor el klisichel a Dios, a milsterir a klisichir tirke el 120 el Kristiano el mle kldibel er a Jerusalem, el mo sebechir el melekoi a kakerous el omelekoi. (Rellir 1:4, 5, 15; 2:1-4) A rechad a milsterir e ulerrenges er tir el mengedecheduch a “mekloul urerel a Dios.” (Rellir 2:5-11) Me chelechang e ngmocha taem el kirel el obeketakl a beches el tekoi. A profet el Joel a ulemlaoch el kirel a rolel tia el klisichel a Dios a lomekrael er a rechedal. (Joel 2:28-32) Tirke el ulemes er a otutel tia el tekoi el dubechang a kilebetiekl, me apostol el Petrus a ulemuchel el mesaod er a belkul aika el tekoi el mocha er ngii. (Monguiu er a Rellir 2:​14-18.) Me ngoeak tiaikid el rolel e a klisichel a Dios a mileketeklii el mo er a Petrus el kmo a tekoi el dubechang el mo er a redisaiplo, a otutel sel ulaoch el mildung er a irechar. Tia el klisichel a Dios a dirrek el ngilsuir a Petrus el mo melatk a tekingel a Joel me a erung er aike el cheliteklel a David el ngar er a Psalm. (Psalm 16:8-11; 110:1; Rellir 2:25-28, 34, 35) A tekoi el lulemes e ulerrenges tirke el mle kldibel a mle meklou a belkul el tekingel a Dios.

5, 6. (a) Ngera el meklou a ultutelel el ker el kirel a beches el telbiil a mle kirel el monger er a uriul er a Pentekost er a rak er a 33? (b) Ngulekiu a rua techang e aika el ker a mlo er ngii, e mlekerang e mloterekokl a tekoi el bo loltirakl?

5 Ngdirk mle betok a tekoi el mle kirel el obeketakl el mo er a Rekristiano er a kot el dart el rak. El uai tiang, ngmla er ngii a betok el ker el kirel a beches el telbiil el ngii a mla omuchel el oureor er sel sils er a Pentekost. Tia el beches el telbiil, ngdi mle kirir a Rechijudea me tirke el ulebult el mo chad er a Judea? Me a lechub e ngmle sebechir a Rechisentail el mo teloi er tir me lenuu sel oureor el klisichel a Dios? (Rellir 10:45) Me tirke el sechal el Chisentail, ngmle kirir el mo nguu a botk e mo oltirakl er a Llach er Moses? (Rellir 15:1, 5) Aikang a kmal meklou a ultutelel el ker. Ngkmal mle usbechall a oureor el klisichel a Jehovah el mo meketakl aika el meklou el tekoi. Me tiang ngsebechel el mo meketmokl el okiu a techang?

6 Me ngngerechelir a rudam el olab a ngerachel er a ongdibel el mo meketakl e smaod aika el meklou a ultutelel el tekoi. A Petrus me a Paulus me a Barnabas a mle teloi er sel ongdibel er a Chelechad er a Ruungerachel el melsaod er a tekoi er a botk, me te dirrek el milsaod er a osengel a Jehovah el kirir a rediak el blotk el Rechisentail. (Rellir 15:7-12) Me a uriul er a losaod aika el dubechang el tekoi el uldimukl er aike el tekoi el medung er a Chuodel el Testament el okiu a ngelsuil a Dios, e a Chelechad er a Ruungerachel a mlo sebechir el oterekokl a tekoi el bo loltirakl. Me te milluches el mo er a bek el ongdibel el kirel a telbiil el bla loterekeklii.​—Monguiu er a Rellir 15:25-30; 16:4, 5; Efesus 3:5, 6.

7. Ngoeak a ngera el rolel e aike el dmolech el klemerang el tekoi a ulebeketakl?

7 Ngbetok el tekoi a ulebeketakl el okiu a llechukl el babilengel a Johanes me a Petrus me a Jakobus me a Paulus. Engdi a uriul er a lemerekui a omelechesel aike el babier er a Beches el Testament, e ngmlo diak a rumlaoch me a remeruul a mengasireng me a remelekoi a ngodech el omelekoi. (1 Korinth 13:8) Me tia el oureor el klisichel a Dios, ngdirk melemolem el lolisechakl e omeklatk er a rechedal? Ngdirk melemolem el lolengeseu er a Rekristiano el mo medengei aike el dmolech el tekingel a Dios? A ulaoch a meketeklii el kmo ngdirk melemolem.

Ngar er a Taem er a Ulebongel

8, 9. Te rua techang a mo nguu a llomeserreng e “dmiich el ua sils” er a taem er a ulebongel?

8 A anghel a ulemlaoch el kirel a taem er a ulebongel el kmo: “Tirkel mellomes a rengrir a mo dmiich el ua dichel a melidiul sel ungil a eanged, e tirkel ullisechakl er a re betok el chad el meruul a melemalt a mo dmiich el ua btuch el mo cherechar. . . . E seikid e te betok el chad a mo blak a rengrir el melasem el mo omtab a ikel dubecha el tekoi.” (Daniel 12:3, 4) Te rua techang tirke el mo nguu a llomeserreng, e mo dmiich el ua sils? A Jesus a mileketeklii a belkul tia el tekoi er a losaod er a okesiu er a ungil el tane me a omekodall el mungi. Sera losaod er a “ullebongel ra belulechad” e ngdilu el kmo: ‘Isei e ar melemalt a ngara renged era Demerir e dmiich el ua sils.’ (Matteus 13:39, 43) Me a Jesus a mileketeklii el kmo: “Isei e ar melemalt” a medangch el kmo te ngellitel el Kristiano el tir a “ngalek ra rengedel a Dios.”​—Matteus 13:38, 43.

9 A rokui el ngellitel el Kristiano, te mo “dmiich el ua sils”? Ochoi, e le te rokui el mo teloi er a ureor er a berkel a klumech, e meruul er a remo disaiplo, e dirrek el kasisiich er a delongelir el oeak sel bo lteloi aike el miting er tir. Me tirka el ngellitel a kirir el mo olecholt er a ungil el kerebai. (Sekaria 8:23) E uldimukl er aika el rokui, e aike el dmolech e klemerang el tekoi a mo obeketakl er a taem er a ulebongel. Me tia el llechukl el ulochel a Daniel a “kirel berotel” el mo lmuut er sel taem. (Daniel 12:9) Ngoeak a ngera el rolel, e okiu a rua techang e a oureor el klisichel a Dios a meketakl aika el meklou a ultutelel el tekoi?

10. (a) Ngokiu a rua techang, e a Dios a meketakl a dmolech el klemerang el tekoi er a chelecha el taem er kid? (b) Ka msodii el kmo ngmlekerang e obeketakl a klemerang el kirel a templo er a Dios.

10 Sel bo lobeketakl aika el meklou a ultutelel el tekoi er tia el taem er kid, e a oureor el klisichel a Dios a mo ngosuterir tirke el bekongerachel el chad, el tir a omtechei er “ngikel blak a rengul e mellomes a rengul mesiou,” el ngar sel klou el obis er a cheldebechelel a Jehovah, el mo medengei aike el berrotel el meklou a ultutelel el tekoi. (Matteus 24:45; 1 Korinth 2:13) Me a cherrengelel a Chelechad er a Ruungerachel a ngerechelir el chadecheduch el smaod a meklou a ultutelel el tekoi. (Rellir 15:6) Me aike el tekoi el letib a bo lotobed el kirel a klungiolir a rechad. (Matteus 10:27) A cherengel a taem el lokokil el obeketakl a meklou a ultutelel el tekoi el kirel el usbechall, e te mo kutmokl a ungil el omesodel e otobed el kirir a rechad.​—Momes er a baks el “ Sel Rolel er a Dios a Lomeketakl er a Belkul a Templo er Ngii.”

A Klungiaol el Dengai el Okiu a Klisichel a Dios er a Chelechang

11. A rokui el Kristiano, te mekerang e ngmai a klungiolir er sel rolel a loureor a klisichel a Dios el meketakl a meklou a ultutelel el tekoi?

11 A rokui el blak a rengrir el Kristiano a ngmai a klungiolir er a meklou a ultutelel el klemerang el tekoi el okiu a oureor el klisichel a Dios. Kede di ua Rekristiano er a kot el dart el rak el kired el mesuub, e melebedebek, e dirrek el oltaut aike el meklou a ultutelel el tekoi el okiu sel oureor el klisichel a Dios, el ngosukid el mo medengei a belkul a tekoi. (Lukas 12:11, 12) Ngdiak el belkul a kmo ngkired el mo tuobed er a ngarbab el skuul me bo lsebeched el mo medengei a meklou a ultutelel el tekoi el mla meketmokl e motobed. (Rellir 4:13) Kede mekerang e meleketek a klemedengei er kid er a tekingel a Dios? Ka me bo dosaod a bebil el rolel.

12. Ngoingerang, e ngkired el meluluuch el olengit a ngeso er a Jehovah?

12 Moluluuch el olengit a ngeso er a Dios. A uchei er a dosuub a tekingel a Dios, e ngkired el omuchel el meluluuch el olengit a ngeso er ngii me lomekrael er kid. Tiang a klemerang e le ngmo lmuut er a di lekid el tang me a lechub e ngdi kedeb a temed, me kid a di kired meluluuch el kirel a ngeso. Chouaika el ongit a ulterekokl el odeuir a rengul a Demad el ngar er a eanged. El ua ldilung a Jesus, a Jehovah a mo meskid a oureor el klisichel er sel taem el dolengit a ngeso er ngii.​—Lukas 11:13.

13, 14. Ngoeak a ngera el rolel e a omengetmekled el mo er aike el miting a ngosukid el mo medengei a meklou a ultutelel el tekingel a Dios?

13 Bo mungil el kltmokl el kirel a bek el miting. Ngsebeched el ngmai a mla meketmokl el kall el “mechii a blsechel” el okiu a chelechad er a remesiou. Ngika el “mesiou” a kirel el kutmeklii a ngerechelel el oeak sel loltobed a suobel el mengai er a Biblia, e loterekokl a bek el temel a omesuub me a miting er a ongdibel. Ngngar er ngii a betok el ungil el uchul e a “mesiou” a olengit “rar udam” me te mo mesuub, e melebedebek a mla meketmokl e motobed el suobel. (1 Petrus 2:17; Kolose 4:16; Judas 3) Me tiang a belkul a kmo, kede kongei el olengesenges, e mo er a tkurrebab el sebeched el oltirakl a uleklatk el motobed el okiu a ngelsuil a Dios.​—Chocholt 2:29.

14 Sel dongetmokl er kid el mo er aike el miting er a ongdibel, e ngungil a donguiu, e domtab aike el Bades el ngar sel suobel el bo dosuub er ngii. Tia el omeruul a mo uchul e ngsebeched el meleketek a klemedengei er kid er a Biblia. (Rellir 17:11, 12) Sel donguiu aike el Bades e ngmo sebechel a oureor el klisichel a Dios el ngosukid el mo medengelii a belkul a bades, e dirrek el ngosukid el mo sebeched el mereched el metik a bades er a chelsel a Biblia.

15. Ngera uchul me ngkired el blechoel el menguiu aike el mla meketmokl el suobel, e kau, ke mekerang a omoruul er tia el tekoi?

15 Bo blechoel el menguiu. A bebil el mla meketmokl el suobel a diak bo dosuub er a temel a miting, engdi ngmileketmokl el sebechel el mo uchul a klungioled. Mo lmuut er aike el suobel el meketmokl el mo er a buai me ngdirrek el ungil el kired. Ngar er a chelsel tia el meringel el beluulechad, e ngblechoel el kired el mengiil a lsekum e ngsoad el omes er a chad me a lechub e ngsoad el meruul a tekoi. Me ngungil a deblechoel el olab a babilenged, me lsebeched el ousbech er tia el techall el menguiu. A rebebil a kuk ousbech aike el suobel el mla meketmokl el mo sebeched el orrenges, sel lorael er a rael me a lechub e te ngar er a mlai. Ngoeak aika el mla meketmokl el suobel e ngmla mo sebechir a rebek el chad el meleketek a klemedengei me a omereng el saul er tir el kirel aika el meklou a ultutelel el tekingel a Dios.​—Habakuk 2:2.

16. Ngera klungiolel sel doluches e dosiik a nger er aike el ker el dolebedebek?

16 Molebedebek. Sel monguiu er a Biblia me aike el mla meketmokl el suobel, e bo mkerekikl el melebedebek. Sel bo modengelii a belkul a suobel el monguiu er ngii e ngulterekokl el mo er ngii a kerim. Ngsebechem el meluches aike el ker el molatk e mo osiik a nger er ngii er a uriul. Sel dosiik a nger er aike el suobel el omeksemeriar a rengud, e ngrullid el mo soad el merriter a suobel. Me sel dokurulii a klemedengei er kid e ngmo sebeched el mereched el lematk a ulekrael er sel taem el dousbech er ngii.​—Matteus 13:52.

17. Ngera el rolel a omesuub a omolatk el mo meruul er ngii er a temel a omesuub el telungalek me a lechub engdi kau el tang?

17 Moterekeklii a temel a omengull el telungalek. A Chelechad er a Ruungerachel a melisiich er kid el rokui el mo oterekeklii a ta el taem er a bek el sandei el kirel a omesuub el telungalek me a lechub e ngomesubed el di kid el tang. A ngeldechel a taem er a miting er kid a meskid a techelled el mo oltaut er tia el uleklatk. Ngera kom mesuub er a bek el temel a Omengull el Telungalek? A rebebil a menguiu er a Biblia, e merriter a bades el osiik a nger er aike el ker el lolatk, e dirrek el meluches a mekedeb el omesodel a tekoi er a chelsel a Biblia er tir. A betok el telungalek a dmak el melebedebek aike el tekoi el sebechir el loltaut er a chelsel a klengar er tir. A rebebil el bdelul a telungalek a melilt a suobel el lolatk el kmo ngkirir el ousbech me a lechub e ngmla er ngii a kerrir a rechedal a telungalek el kirel a suobel el sorir el mo mesaod er a temel a omesubir. Cherengel a taem e ngulterekokl el mo betok a suobel el sorir el mengoit a taem el mesuub. *

18. Ngera uchul me ngdiak el kired el meterob el mesuub aike el dmolech el klemerang el Tekingel a Dios?

18 A Jesus dilu el kmo a klisichel a Dios a mo oureor el olengeseu. Me ngkmal diak el kired el meterob el mesuub aike el dmolech el klemerang el Tekingel a Dios. Chouaika el klemerang el tekoi a mekreos el “klemedengei er a Dios,” el kmal kired el mo blechoel el mesuub e omtab er ngii. (Monguiu er a Osisechakl 2:1-5.) Ngdirrek el olecholt a betok el tekoi el “Dios a kildmokl . . . el mo kirir tirikel betik a rengrir er ngii.” Sel leblak a rengud el mesuub a lmuut el betok el Tekingel a Jehovah, e sel oureor el klisichel a mo olengeseu er kid el mo sebeched el “tiriter a rokuil tekoi, el mo lmuut er sel dmolech ra Dios.”​—1 Korinth 2:9, 10.

[Footnote]

^ Ngsebechem el omes er a Omesiunged el kirel a Renged er a October 2008, er a 8 el llel.

Ngmekerang a Omonger?

• Ngerang a eru el rolel e a oureor el klisichel a Dios a ngosukid el mo medengei aike el “dmolech ra Dios”?

• Ngokiu a rua techang e a oureor el klisichel a Dios a mileketakl a meklou a belkul el tekoi er a kot el dart el rak?

• Ngmekerang e tia el oureor el klisichel a Dios a omeketakl a tekoi er a chelecha el taem?

• Ngera sebechem el remuul el mo uchul e ke ngmai a klungiolem er tia el klisichel a Dios?

[Aike el Ker er a Suobel]

[Baks el ngar er a 26 el llel]

 Sel Rolel er a Dios a Lomeketakl er a Belkul a Templo er Ngii

Obengkel aike el “dmolech ra Dios” er a kot el dart el rak e ngulebeketakl a belkul a tento el templo me aike el templo el milteketek el kmo ngdi chungel a merael el mei el templo er a Dios. A Paulus a millekoi el kirel tia el tekoi el kmo ng mera el “tento, el dimlak le meruul ra chad, e ngerruul ra Rubak.” (Hebru 8:2) Tiang a klou el templo el lekiltmeklii a Dios el okiu a tengetengel me a kleprist er a Jesus Kristus. Me ngokiu tia el tenget e ngmesterir a rechad a techellir el mo mengull er a Dios.

A “meral tento” a milteketek er a 29 el rak er a taem er kid, er sel taem er a lemetecholb a Jesus me a Jehovah a kilengei er ngii el mo tongetengii a cherrungel el klengar er ngii el tenget. (Hebru 10:5-10) A uriul er a kodellel me a okisel, e a Jesus a mlo soiseb er sel mera el Chedaol “el mlo duum er medal a Dios” el lodersii a mekreos el tengetengel.​—Hebru 9:11, 12, 24.

A kuk ta er a bades, e a apostol el Paulus a milluches el kirir rengellitel el Kristiano el kmo: “El meteketek el ngara Kristus Jesus a blai el rokir el mo klou, el chedaol templo el ngara [Jehovah.]” (Efesus 2:20-22) Me tia el templo, ngosisiu ngii me sel “meral templo” el lulsaod er ngii er a uriul el ngar er sel babilengel el mo er a rechad er a Hebru? Ngmle meketeket el taem el lulemdasu a remesiungel a Jehovah el kmo nguaisei. Te ulemes er ngii el kmo a rengellitel el Kristiano a ngar tia el chutem el mengetmokl er tir el mo “bad” el saus er sel templo er a Jehovah el ngar er a eanged.​—1 Petrus 2:5.

Ngar er a uchelel a rak er a 1971, e a rebebil el chedal a chelechad er a remesiou a mlo bleketakl er a rengrir el kmo a templo el lulsaod er ngii a Paulus er a babilengel el mo er a Rekristiano er a Efesus a diak el belkul a kmo tiang a templo er a Jehovah el ngar er a eanged. A lsekum sel “meral tento” a meteketek el okiu tirke el ngellitel el Kristiano el mekiis er a kodall, e ngbelkul a kmo ngmeteketek er a uriul er a lebekiis er a kodall el omuchel er “sel le me [Jesus.]” (1 Thesalonika 4:15-17) Me a belkul a tento el lulsaod er ngii a Paulus a kmo: “Tial tento ra ngelong chokesiu el melutk er chelechal taem.”​—Hebru 9:9.

Sel bo dekerekikl el omekesiu aika el bades me a lmuut el bebil, e ngobeketakl el kmo, tia el templo er a Dios a diak lorael a omeleketek er ngii er a chelechang, me tirke el ngellitel el Kristiano el ngar tia el chutem a diak el bo lecherrengelii a “bad el saus” er ngii el templo. Tirka el ngellitel el Kristiano a mesiou el bek el sils el ngar mekesekesel me a chelsel a Chedaol templo er a Dios el oldars a “tenget er chodanges.”​—Hebru 13:15.

[Siasing el ngar er a 27 el llel]

Kede mekerang e toketek a klemedengei er kid er aike el “dmolech ra Dios”?