Skip to content

Skip to table of contents

A Dios Ngerang Meruul er Ngii?

A Dios Ngerang Meruul er Ngii?

A Dios Ngerang Meruul er Ngii?

“Ngera me ke di dechor er cheroid e RUBAK? Ngera me komart er kau sel kim ngar a chelebuul?” *​—PSALM 10:1.

SEL donguiu a chais er a beluulechad e ngoterekeklii el kmo kede kiei er a “temel a chelebuul.” E sel bo dechelebangel a chelebuul el delengerenger a uchul, me a lechub e ngmeklou el tellemall me a lechub e ngkodellel a betik er a rengud, e kede blechoel el oker el kmo, a Dios ngsebechel el mes aikang, me a lechub e ngomekerreu, me a lechub e ngmera el obengked?

Me a leuaisei, e ke mla ta el momdasu el kmo ke di olengit aike el soam el tekoi er a Dios? Ngsebeched el omekesiu er ngii er a ngalek el kesib a rengul e le demal a mla choitii e merael el mo oureor. Ngkmal soal el obengkel a demal e oureng me di le ngar er a blai, me ngomdasu el kmo a demal a mla choitii. Me ngmelemolem el di oker el kmo, “Ngngar er ker a Demak?”

Ngsebeched el mesang a cheleuid er a uldesuel a ngalek. E le sel taem el losiik er a demal e ngii a oureor el mengereker el kirel a telungalek er ngii. Me a uldesued, ngsebechel el mo cheleuid sel dolatk el kmo, “Ngar er ker a Dios”?

El uai tiang, a rebebil a locha oureng el kmo ulekum a Dios a mereched el omals e oukerrekeriil er a remeruul a mekngit. E a rebebil a kuk melatk er a Dios el ua Santa Claus, el kirel el merous chouaika el sengk, el mesterir a rechad a urerir, e mesterir a rebecherir, el mo lmuut er a omelai el nguked.

Chouaika el uldasu el kmo a lsekum a Dios a diak el mereched el oukerrekeriil me a lechub e le beskid aike el dolengit, e ngbelkul a kmo Ngii a diak el omekerreu a chelebuled me aike el rokui el dousbech. Engdi chouaika el uldasu a kmal diak el klemerang! A klemerang el tekoi a kmo a Jehovah er a chelecha el taem, a oureor el kirel aike el rokui el ousbech a telungalek er a klechad, el oeak sel rolel er ngii el diak el okiu a uldesuir a rebetok el chad.

A Dios ngerang meruul er ngii? A donger er tia el ker e ngkired el omes el bedul a uchelel a reksi er a klechad, er a lemetemall a deleuill er a rechad me a Dios, el ngii el deleuill a di ta el Dios a sebechel el lmuut el sumecheklii.

A Tellemall el Klengit a Uchul

Ka molatk er a blai el mla mo betok el rak el terruud. Ngmla mongkangk a chedoel, me a chesmerel a mla mengubet, me a kbekbel a mla meteruud. Tiang a mle ungil el blai er a uchei engdi chelechang e ngmla meteruud. Sel domes er a telemellel tia el blai e kede medengei el kmo ngousbech er a klou el ureor el mo kutmeklii, el diak el di chelsel a ta el kesus e lemeketmokl.

Me chelechang e ka molatk er a telemellel a klechad el mileketmokl er a bekord el 6,000 el rak er a mla me mong er sel taem el Satan a milengeblad er a Adam me a Eba el mo omtok er a Dios. A uchei er a leduubech tia el tekoi e tirke el kot el obekel a kiliei el cherrungel a klisichel a bedengir e uleba omelatk el kiei el mo cherechar tir me a rengelekir. (Genesis 1:28) Engdi sera lerebet er a klengit a Adam me a Eba e te tilemellii sel omelatk el kiei el mo cherechar el kirir a ruldidellel a rsechir.

Ngkmal mle klou a telemellel sel ultok. A Biblia a kmo: “Le tal chad [el Adam] a uchul ma klengit a siliseb ra belulechad.” (Rom 5:12) A klengit a mlo uchul a kodall e dirrek el tilemellii a deleuill er kid me ngike el Ulemeob, e dirrek el uchul a telemellel a bedenged me a uldesued me a rengud. Me a blekerdelel a klechad a di ua sel telerruud el blai. A melemalt el chad el Job a melsaod er a blekerdelel a klechad er a chelechang el kmo: Ng “kedeb a klengar er ngii e betok a ringelel.”​—Job 14:1.

Engdi a Dios ngchilitii a klechad er a uriul er a lerebet er a klengit a Adam me a Eba? Ngkmal diak! Ngbai sel taem el me lmuut er a chelechang e a Demad el ngar er a eanged a oureor el kirel a telungalek er a klechad. Ngsebeched el mo oba omereng el saul el kirel aike el tekoi el loruul a Dios el kired, sel dolatk a edei el rolel e ngsebechel el meteketek a telerruud el blai, e mekerang a derta er ngii e omekesiu er aike el loruul a Dios el mo olutii a cherrungel el klechad.

1 A uriul er a lomes er a telerruud el blil, e a chad a mo sebechel el melilt el kmo ngmo omekbeches er ngii me a lechub e ngmo torudii.

A uriul er a ultok er a sers er a Eden e a Jehovah a di mle mereched el ouchais er a moktek er ngii el mo olutii a cherrungel el blekerdelel a klechad. Ngdilu er ngike el reng el ulemtok el kmo: “E kau ma redil a mo kauketui, ma ruldidellel a rsechem ma ruldidellel a rsechel a redil a di mo blechoel el kaucheraro. E a uldidellel a rsechel a mo rukemii a bdelum e kau a mo mengchii a kotel ochil.”​—Genesis 3:15.

Me ngoeak a tekingel a Jehovah, e ngtibir el mo okngemedii ngike el uchul a ultok er a chelsel a sers er a Eden. (Rom 16:20; Chocholt 12:9) Ngdirrek el dilu el kmo: A ‘uldidellel a rasech’ a mo ngubetii a klechad er a klengit. * (1 Johanes 3:8) Me ngoeak itia el rolel e a Jehovah a tibir el kmo ngmo omekbeches a rokui el tekoi el diak lolemall a blebelel. Engdi a ukbechesul a klechad a ousbech er a kemanget el taem.

2 A chad el meluches er a sumeng a oterekeklii a ureor el kirel aike el lousbech el mo meleketek er a blai.

A Jehovah el Dios a milsterir a rechad er a Israel a cherrungel el llach me a dirrek el sumeng er a templo el blil a omengull er tir el mo er ngii. A Biblia a kmo: “E a ika di chungel a ikel kirel mei.” (Kolose 2:17) Me aika el tekoi a di ua sumeng er a blai el di ulemtechei er a lmuut el klou el tekoi el merael el mei.

El ua tiang, a rechad er a Israel a millenget a charm el kirel a kngterir. (Levitikus 17:11) Tia el omeruul a di mle chungel a klou el tenget el mo modars er a uriul er a betok el rak, el ngii el tenget a mo ngubetii a klechad er a klengit. Me a sumeng er a tento el templo me a templo el blil a omengull er a rechad er a Israel a di mle ua chungel aike el tekoi el bo loruul a Messias el mo tongetengii a klengar er ngii e mo mekiis er a kodall e ngmasech el mo er a eanged.​—Momes er a  baks er a 7 el llel.

3 A daiksang a metutk el mo oltirakl er a sumeng e meleketek er a blai.

A Jesus a ngike el miltutk el Messias el mo oltirakl er a mileketmokl el rolel a omelenget el lurruul er ngii a rechad er a Israel, e mo tongetengii a klengar er ngii el kirel a kngtil a klechad. A Johanes el Techolb a ulemekedong er a Jesus el kmo: “Ngelekel a sib ra Dios, el melai a kngtil a belulechad el mengeroid!” (Johanes 1:29) A Jesus a kilengei el mo kutmeklii tia el tekoi el mloterekokl er ngii. Ngdilu el kmo: “Ele ngak el mlara eanged el me metengel a dimlak kmei el meruul a soak, e ak bai mlei el meruul a soal ngikel ulderchak.”​—Johanes 6:38.

A moktek er a Dios a mle soal a Jesus a bo el ‘bengkengkii a klengar er ngii el ngbetir ar betok’ e dirrek el mo rullii a telbiil el obengterir a rulebengkel el kirel a Renged. (Matteus 20:28; Lukas 22:29, 30) Me ngoeak tiaikid el Renged e a Dios a mo otutii a moktek er ngii el kirel a klechad. A klumech el kirel a Rengedel a Dios a okedongall el kmo “evangkelio” e le ngouchais el kmo a Dios a mla toketekii a kabelment el ngar er a eanged el mo mengedereder a rokui el tekoi el ngar er a chutem!​—Matteus 24:14; Daniel 2:44.

A Omeleketek el Ureor a Melemolem

A uchei er a lengasech el mo er a eanged a Jesus e ngmilengelechel er a rulebengkel el kmo: “Misei e morael el mora rokuil renged el rulleterir ar chad el mo Obengkek, e molecholb er tir loba ngklel a Chedam, ma Ngalek, ma Chedaol Reng. E . . . mesang, ak diblechoel lobengkemiu el mo lmuut era ullebongel ra belulechad.”​—Matteus 28:19, 20.

Me a olutel a cherrungel el klechad a dimlak bo lemerekui er a uriul er a kodellel a Jesus. Ngdirk melemolem “el mo lmuut era ullebongel ra belulechad” er sel taem el Rengedel a Dios a mo mengedereder a rokui el tekoi el ngar er a chutem. Me chelechang e kede ngar er a chelsel tia el taem er a ulebongel er a beluulechad. Kede medengelii tiang, e le a ulochel a Jesus el kirel a “ullebongel ra belulechad” a toutang.​—Matteus 24:3-14; Lukas 21:7-11; 2 Timoteus 3:1-5.

Me chelechang e a Resioning er a Jehovah a oltirakl a tekingel a Jesus el omerk er a ungil el chais er a Rengedel a Dios er a chelsel a 236 el beluu. El ua tia el makesin el sebechem el menguiu er ngii e ngngosukau el mo medengei a lmuut el betok el kirel a Renged me aike el tekoi el bo longetmokl. Ngar er a 2 el llel a bek el A Ongkerongel e ngsebechem el choiuii a tekoi el kmo: “Me tia el babier . . . a mengelaod er a rechad el obang a ungil el chais el kmo a Rengedel a Dios, el ngii a mera el kabelment el ngar er a eanged, a di kmedung el mo olekngemed a rokui el chelebirukel e meltii a beluulechad el mo paradis. Ngmelisiich er sel klaumerang el mo er a Jesus Kristus, el ngii a mlad me bo lsebeched el nguu a diak a ulebengelel el klengar e ngii a dirrek el mengedereder er a chelechang el ua King er a Rengedel a Dios.”

Me nguaisei, chelecha el taem e kede dirk orrenges a chisir a remekngit el chad el omekoad el ousbech a dub, me a meklou el telemellel a beluu me a lechub e ngkuk di chelebuul el bo de chelebangel. Engdi a omesubel a Biblia a meketeklii er kau el kmo a Dios a dirkak el chititerir a rechad, ngbai kmal “diak le cheroid ra di derta er kid.” (Rellir 17:27) Me a telbilel el kmo ngmo olutii sel klengar el lurridii tirke el kot el obekel a mo tmaut.​—Isaia 55:11.

[Footnote]

^ A Ngklel a Dios, a Jehovah el mocholt er a chelsel a Biblia.

^ A lsoam a lmuut el omesodel a bades er a Genesis 3:15, e momes er A Ongkerongel er a February 1, 2006 er a 18-22 el llel.

[Baks/​Siasing el ngar er a 7 el llel]

(A lsoam el omes er ngii, e momes er a babier)

 “El Di Okesiul Sel Meral Chedaol”​—A Tento el Templo Ngulemekesiu er a Ngerang

A OLENGETONGEL

A Dios a kongei er a tengetengel a Jesus.​—HEBRU 13:10-​12.

A NGARBAB EL PRIST

Jesus.​—HEBRU 9:11.

1 Sel Sils er a Tngakireng, e a ngarbab el prist a mo melenget a tenget el kirel a kngterir a rechad.​—LEVITIKUS 16:15, 29-​31.

1 Ngar a Nisan 14 er a 33 el rak er a taem er kid, e a Jesus a tilengetengii a klengar er ngii el kired.​—HEBRU 10:5-​10; 1 JOHANES 2:1, 2.

CHEDAOL EL DELEMERAB

A chelechad el reng er a lenguu a Jesus.​—MATTEUS 3:16, 17; ROM 8:14-​17; HEBRU 5:4-6.

A KATENG

A bedengel a Jesus, a orars el meleakl er a klengar er a chutem me a eanged.​—1 KORINTH 15:44, 50; HEBRU 6:19, 20; 10:19, 20.

2 A ngarbab el prist a mlo soiseb el mo er a ikrel a kateng el ngii a omii er a Chedaol me a Kmal Chedaol el Delemerab.

2 Uriul er a lebekiis er a kodall, e a Jesus a ‘mlo imuul er a ikrel a kateng’ e ngilasech el mo er a eanged “el mlo duum er medal a Dios el kired.”​—HEBRU 9:24-​28.

KMAL CHEDAOL EL DELEMERAB

Ngar a eanged.​—HEBRU 9:24.

3 Sel lesiseb er a Kmal Chedaol el Delemerab, e a ngarbab el prist a ngmai a bebil er a rsechel tenget e oba chimal el meliim er a medal a blil a telbiil.​—LEVITIKUS 16:12-​14.

3 A Jesus a uldersii a kot el bliochel el rsechel el mo mengikiid a kngtid.​—HEBRU 9:12, 24; 1 PETRUS 3:21, 22.