Skip to content

Skip to table of contents

OMESODEL A SUOBEL ER A MEDAL TIA EL BABIER | NGERA UCHUL ME A JESUS A MLO CHUARM E MAD?

Tiang Ngmera el Dilubech?

Tiang Ngmera el Dilubech?

Ngar er a rak er a 33, e a Jesus er a Nasareth a mlad. Ngmlotelechakl er a tekoi el dimlak lerellii, e mlo meringel el mechelebed e mildeel er a teluo el kerrekar. Ngkmal mlo chuarm er a ringel e mlad. Engdi a Dios a ulekisii er a kodall, e a uriul er a 40 el klebesei e ngliluut el mo er a eanged.

Me tia el ileakl el cheldecheduch a debetik er ngii er a eua el Ebangkelio el ngar er aike el Bades el tekoi er a Grik me a lechub e ng Beches el Testament. Me aika el tekoi, ngmera el dilubech? Tiang a kmal klou a ultutelel el ker. A lsekum aika el tekoi a dimlak el duubech e a omelatk el kirel a klengar er a Baradis el mo cherechar a kmal di ua leberrous el tekoi e merekong. (1 Korinth 15:14) Engdi a lsekum ngmera el dilubech e ngbelkul a kmo ngar er ngii a ungil el omelatk el kirel a klechad, el kau a uldimukl er ngii. Me a leuaisei, e aikang ngmera el dilubech me a lechub e ngdi delbochel el cheldecheduch?

A KLEMERANG EL TEKOI A UTEBENGALL

Me aika el Ebangkelio a kmal dmolech e dirrek el melemalt a omesodel el diak el ua di cheldecheduch el chelid. Ngmesaod el kirel a mera el beluu el sebeched el mesarech er chelecha el taem, e dirrek el mesaod er a remera el chad, el rechad er a reksi a meluches el kirir.​—Lukas 3:1, 2, 23.

A rechad er a reksi er a irechar a dirrek el milluches el kirel a Jesus. * A omesodel a kodellel el ngar er a Ebangkelio a di osisiu a omesodel er sel rolel a longelebus er a rechad, a rechad er a Rom. Te dirrek el milsaod el kirel a cheleuid el omerellir a rebebil el disaiplo er a Jesus. (Mateus 26:56; Lukas 22:24-26; Johanes 18:10, 11) Me aika el tekoi a meketeklii el kmo a remilluches a Ebangkelio a mle melemalt el chad e millekoi a klemerang el kirel a Jesus.

E KUK MEKERANG A OKISEL A JESUS?

Me alta e te betok el chad a kongei el kmo a Jesus a mera el kiliei e mlad, engdi a rebebil er tir a diak loumerang el kirel a okisel. Mo lmuut er a rechapostol er ngii me te dirrek el dimlak loumerang a chais el kmo ngmla mekiis er a kodall. (Lukas 24:11) Engdi te mlo oumerang el okiu sera lesang el mla lmuut el me chad. Me a ta er a taem e ngmlo duum er mederir a rekuk betok er a 500 el chad.​—1 Korinth 15:6.

Me a redisaiplo er ngii a mlo ocherur a kodall, engdi te mle bekeu el ouchais er a okisel a Jesus el mo er a rokui el chad el uldimukl er tirke el chad el milekodir. (Rellir 4:1-3, 10, 19, 20; 5:27-32) Me a omomdasu, e tirka el disaiplo te mlo bekeu el ouchais el kirel a okisel a Jesus a lsekum ngdimlak loumerang er ngii el tekoi? Me chelecha el taem e a Rekristiano a dirrek el oba blekeu el ouchais el kirel tia el tekoi, e le te oumerang el kmo a Jesus a mera el milekiis er a kodall.

Me a Ebangkelio el kirel a kodellel me a okisel a Jesus a olengchelel a kmo, ngmera el tekoi el dilubech. Me a bo dekerekikl el menguiu er ngii e kede mo oumerang el kmo aika el tekoi a mera el dilubech. Me a klaumerang er kau a lmuut el mo mesisiich sel bo mungil el medengelii a uchul me ngdilubech aika el tekoi. Me a ongingil el suobel a lmuut el mo mesaod er ngii.

^ A ta er tir a Tacitus, el milechell er a rak er a 55. Ngmilluches el kmo a Rekristiano a “mle ongkiklii a Kristus, el ngii a lulekodir a kabernor el Pontius Pilatus er a temel a omerrederel a Tiberius.” A Jesus a dirrek el lulsaod er ngii a rechad er a reksi el Suetonius me a Josephus, me a dirrek el Pliny the Younger el mle kabernor er a Bithynia el telkib el taem er a uriul.