Skip to content

Skip to secondary menu

Skip to table of contents

Olketa Jehovah’s Witness

Solomon Islands Pidgin

Wastaoa—Study Magasin  |  April 2016

Wanem Nao Iu Savve Tingting Abaotem?

Wanem Nao Iu Savve Tingting Abaotem?

BRAIN bilong iumi hem samting olsem 1.4 kilogram nomoa bat hem savve duim staka samting and olketa savveman no savve long staka samting abaotem brain. Hem wanfala barava spesol samting. Taem iumi lane abaotem brain, datwan helpem iumi for tinghae long olketa “nambawan” samting wea Jehovah wakem. (Ps. 139:14) Tingim wei wea iumi savve iusim brain bilong iumi for ting raonem samting.

Iumi savve iusim brain bilong iumi for piksarem samting long mind bilong iumi and for tingim olketa idea. Iumi savve ting raonem olketa samting wea mekem iumi hapi, wea iumi laek for duim, or wea iumi laek for lane abaotem. Tru nao, iumi evritaem duim olketa samting hia. Olsem example, taem iumi read abaotem or taem samwan storyim long iumi ples wea iumi no kasem, iumi savve piksarem datwan long mind bilong iumi. Iumi savve iusim brain bilong iumi for ting raonem samting wea iumi no savve lukim, herem, teistim, tasim, or smelem.

Bible sei God wakem iumi olketa man for olsem hem. (Gen. 1:26, 27) From Jehovah wakem iumi for olsem hem, masbi Jehovah tu savve ting raonem olketa samting. Jehovah laekem iumi for iusim brain bilong iumi for ting raonem wanem hem laekem iumi for duim. (Eccl. 3:11) Wanem nao samfala gud samting wea iumi savve ting raonem wea savve helpem iumi for duim wanem God laekem, and wanem nao samfala samting wea no fitim for iumi ting raonem?

OLKETA SAMTING WEA NO FITIM FOR IUMI TING RAONEM

(1) Ting raonem samting long rong taem, or ting raonem nogud samting.

Hem gud for iumi ting raonem olketa naes samting wea iumi laek for duim. Bat Ecclesiastes 3:1 sei: “Taem hem stap for evri samting.” Maet samfala taem iumi ting raonem samting long rong taem. Olsem example, hem no fitim for iumi letem mind bilong iumi go difren long taem bilong olketa meeting or taem iumi duim study seleva. And tu, Jesus warnim iumi for no ting raonem nogud samting olsem for laek durong witim narawan. (Matt. 5:28) Sapos iumi no careful, maet iumi savve ting raonem olketa samting wea mekem Jehovah barava no hapi long iumi. Sapos iumi tingting abaotem wei for durong, maet gogo datwan mekem iumi durong nao. Iumi no laek for ting raonem samting wea bae spoelem wei wea iumi fren witim Jehovah!

(2) Wei for tingse olketa material samting savve protectim iumi and mekem iumi hapi.

Iumi needim samfala material samting and olketa savve helpem iumi. Bat iumi no wise sapos iumi tingse olketa material samting savve protectim iumi and mekem iumi hapi. King Solomon wea barava wise, hem sei: “Riches bilong man hem strongfala taon bilong  hem, and long tingting bilong hem riches hia hem olsem wall wea protectim hem.” (Prov. 18:11) Olsem example, tingim samting wea happen long September 2009, taem bigfala rain kosim flood for kasem staka ples long Manila, Philippines. Waswe, datfala flood no spoelem pipol wea rich? Nomoa. Wanfala rich man wea lusim staka samting long datfala flood sei: “Datfala flood mekem olketa wea rich and olketa wea poor tu for kasem hard taem and for safa.” Samfala pipol tingse olketa material samting savve protectim olketa and mekem olketa hapi, bat datwan hem no tru.

(3) Wari krangge abaotem samting wea maet no happen.

Jesus talem iumi for no wari tumas. (Matt. 6:34) Samfala pipol wari tumas abaotem enikaen samting. Iumi weistim taem nomoa sapos iumi wari abaotem olketa samting wea no happen yet, or olketa samting wea maet no happen nomoa. Bible sei sapos iumi duim olsem, iumi savve wikdaon and sorre tumas. (Prov. 12:25; footnote) Hem barava important for iumi followim kaonsel wea Jesus talem and for no wari tumas and tingim nomoa olketa problem wea kasem iumi.

OLKETA GUD SAMTING FOR TING RAONEM

(1) Luksavve long nogud samting wea savve happen mekem iu stap klia long datwan.

Bible encouragem iumi for garem gudfala tingting and luksavve long nogud samting wea savve happen. (Prov. 22:3) Iumi savve ting raonem wanem nao bae kamaot from wanem iumi disaedem. Olsem example, sapos iu kasem invitation for go long wanfala hapitaem, wanem nao iu savve ting raonem firstaem bifor iu disaed for go or nomoa? Iu shud ting raonem hu nao bae go, haomas pipol nao bae hipap, long wea nao datfala hapitaem bae kamap, and hem bae kamap long wanem taem. And tu, tingim disfala kwestin: ‘Waswe, datfala hipap bae followim olketa Bible principle or maet samfala nogud samting happen long there?’ Datwan bae helpem iu for luksavve long wanem bae happen long datfala hapitaem. Sapos iumi tingting gud firstaem bifor iumi disaedem eni samting, datwan bae helpem iumi for stap klia long olketa samting wea savve spoelem iumi.

(2) Ting raonem hao for stretem eni problem wea savve kamap.

Iumi savve ting raonem tu hao for stretem eni problem wea savve kamap. Olsem example, maet narawan long kongregeson feel nogud long iu. Wanem nao bae iu duim for mek  peace witim datfala brata or sista? Firstaem, ting raonem olketa kwestin hia: Waswe, hem isi for story witim datfala brata or sista? Long wanem taem nao hem gud for iu go story long hem? Wanem nao bae iu talem and long wanem wei nao bae iu story long hem? Taem iu ting raonem olketa samting olsem, datwan bae helpem iu for savve long wanem for duim for mek peace witim datfala brata or sista. (Prov. 15:28, footnote) Taem iumi ting raonem wanem iumi savve duim for mek peace witim narawan, datwan bae helpem evriwan long kongregeson for stap gud tugeta.

(3) Ting raonem wanem iu readim long Bible and olketa pablikeson bilong iumi.

Hem important for readim Bible evriday. Bat iumi no just readim nomoa. Iumi laek for ting raonem wanem iumi readim and followim wanem iumi lanem. Taem iumi readim Bible, datwan shud helpem iumi for tinghae long olketa wei bilong Jehovah. Tingim disfala example. Taem iu readim disfala buk Imitate Their Faith, ting raonem wanem iu readim. Trae for piksarem long mind bilong iu olketa wea iu read abaotem and wanem nao happen long olketa. And tu, trae for piksarem wanem olketa lukim, herem, smelem, and trae for minim feeling bilong olketa wea insaed datfala story. Wei for duim olsem bae helpem iumi for lanem staka gud samting long olketa story hia, and hem savve encouragem iumi. Iumi bae kasem gud samting taem iumi ting raonem wanem iumi readim long Bible and long olketa pablikeson bilong iumi.

(4) Tingim feeling bilong narawan.

Hem gud for iumi tingim feeling bilong olketa wea kasem hard taem. Jehovah and Jesus tingim feeling bilong olketa narawan, and iumi tu laek for duim olsem. (Ex. 3:7; Ps. 72:13) Wanem nao bae helpem iumi for tingim feeling bilong narawan? Maet iumi no kasem sem samting wea nara brata or sista hem kasem, bat iumi savve ting raonem olketa kwestin olsem: ‘Sapos samting olsem kasem mi, hao nao bae mi feel? Wanem nao bae mi laekem olketa narawan for duim for mi?’ Wei for ting raonem olketa kwestin olsem savve helpem iumi for minim feeling bilong narawan. Taem iumi tingim feeling bilong narawan, datwan bae helpem iumi for fren gud witim olketa brata and sista, and duim gud ministry.

(5) Piksarem laef wea iumi bae enjoyim long niu world.

Staka scripture long Bible story abaotem olketa gud samting wea bae kamap long niu world. (Isa. 35:5-7; 65:21-25; Rev. 21:3, 4) Olketa pablikeson bilong iumi garem olketa naesfala piksa abaotem niu world. Olketa piksa hia savve helpem iumi for piksarem olketa blessing wea iumi bae kasem long Paradaes. Jehovah wakem iumi long wei wea iumi fit for ting raonem olketa samting. Hem savve taem iumi ting raonem olketa samting wea hem promisim, datwan bae helpem iumi for trustim hem and for gohed faithful nomata iumi kasem eni hard taem.

Jehovah wakem iumi long wei wea iumi fit for ting raonem olketa samting. Iumi laek for showimaot iumi tinghae long datwan taem iumi ting raonem olketa gudfala samting wea bae helpem iumi for duim wanem God laekem.