Skip to content

Skip to table of contents

 CHAPTER 44

Olketa Fren Bilong Iumi Shud Lovem God

Olketa Fren Bilong Iumi Shud Lovem God

OLKETA fren nao olketa wea iumi laek for story witim and stap witim olketa. Bat hem important for fren witim gudfala pipol. Long tingting bilong iu, hu nao shud best fren wea iumi savve garem?— Ia, Jehovah God.

Waswe, iumi savve really kamap fren bilong God?— Bible hem sei Abraham, wanfala man wea stap longfala taem bifor, hem “fren bilong Jehovah.” (James 2:23) Waswe, iu savve why nao olsem?— Bible hem sei Abraham obeyim God. Hem obey nomata taem God askem hem for duim samting wea hard. So for kamap fren bilong Jehovah, iumi mas duim samting wea hem hapi long hem, olsem Abraham duim, and tu, olsem datfala Nambawan Teacher evritaem duim.—Genesis 22:1-14; John 8:28, 29; Hebrews 11:8, 17-19.

Why nao Abraham hem “fren bilong Jehovah”?

 Jesus sei long olketa aposol: “Iufala olketa fren bilong mi sapos iufala duim samting wea mi komandim iufala for duim.” (John 15:14) From evri samting wea Jesus talem long pipol hem kam from Jehovah, diswan minim olketa fren bilong hem nao pipol wea duim samting wea God sei olketa shud duim. Tru nao, evri fren bilong Jesus lovem God.

Samfala barava best fren bilong datfala Nambawan Teacher hem olketa aposol, wea iu savve lukim piksa bilong olketa long page 75. Olketa gogo witim hem and helpem hem for duim waka for preach. Jesus evritaem stap witim olketa man hia. Olketa kaikai tugeta. Olketa story abaotem God tugeta. And olketa duim tu olketa nara samting tugeta. Bat Jesus garem staka nara fren. Hem savve stap witim olketa, and enjoy tugeta.

Jesus laek for stap witim wanfala famili long Bethany, wea hem wanfala smol taon wea no farawe nomoa from bigfala taon bilong Jerusalem. Waswe, iu rememberim disfala famili?— Olketa nao Mary  and Martha and brata bilong tufala, Lazarus. Taem Jesus storyim Lazarus, hem kolem hem fren bilong hem. (John 11:1, 5, 11) Jesus lovem famili hia and laek tumas for stap witim olketa bikos olketa lovem Jehovah and servem Hem.

Why nao plande taem Jesus stap witim disfala famili taem hem visitim Jerusalem? Waswe, iu savve long nem bilong olketa?

Diswan no minim Jesus nating kaen long pipol wea no servem God. Hem kaen long olketa tu. Hem go long haos bilong olketa and kaikai witim olketa. Diswan mekem samfala pipol sei Jesus hem “fren bilong olketa wea kolektem tax and olketa sinner.” (Matthew 11:19) Bat Jesus no go long haos bilong pipol hia bikos hem laekem fasin bilong olketa. Hem visitim olketa mekem hem savve story long olketa abaotem Jehovah. Hem trae helpem olketa for changem nogud fasin bilong olketa and for servem God.

Why nao Zacchaeus klaemem disfala tree?

Wanday diswan hem happen long taon bilong Jericho. Jesus gogo for Jerusalem and hem go thru long datfala taon. Long there pipol hipap tugeta, and Zacchaeus stap midolwan olketa. Hem laek for lukim Jesus. Bat from Zacchaeus hem short, hem no savve lukim Jesus bikos staka pipol long front bilong hem. So hem ran go firstaem followim datfala road and klaemem wanfala tree mekem hem savve lukim gud Jesus taem hem go pas.

Taem Jesus kasem datfala tree, hem luk go ap and sei: ‘Kam daon kwiktaem, bikos  bae mi kam long haos bilong iu tuday.’ Bat Zacchaeus hem wanfala rich man wea duim olketa nogud samting. Why nao Jesus laek go long haos bilong man olsem?—

Hem no bikos Jesus laekem olketa nogud samting wea datfala man duim. Hem go for story long Zacchaeus abaotem God. Hem lukim hao datfala man duim best for lukim hem. So hem savve maet Zacchaeus hem lisin. Diswan hem gudfala taem for story long hem abaotem fasin wea God laekem pipol for garem.

Why nao Jesus visitim Zacchaeus, and wanem nao Zacchaeus promis for duim?

So, wanem nao happen from diswan?— Zacchaeus laekem olketa samting Jesus teachim. Hem sorre tumas from hem ravem pipol, and hem promis for changem bak selen wea hem shud no tekem. Then hem kamap wanfala follower bilong Jesus. Bihaen diswan nao Jesus and Zacchaeus kamap fren.—Luke 19:1-10.

Sapos iumi followim example bilong datfala Nambawan Teacher, waswe, bae enitaem iumi visitim pipol wea no fren bilong iumi?— Ia. Bat iumi no go long haos bilong olketa bikos iumi laekem wei bilong olketa. And bae iumi no duim olketa samting wea no stret witim olketa. Iumi bae visitim olketa for story long olketa abaotem God.

 Bat iumi laek stap witim olketa barava gud fren bilong iumi. For man kamap fit for iumi kaban witim hem, hem mas kaen fren wea God laekem. Maet samfala no savve hu nao Jehovah. Bat sapos olketa laek for lane abaotem hem, iumi savve helpem olketa. And taem olketa lovem Jehovah olsem wei wea iumi lovem hem, then iumi savve fren gud witim olketa.

Narafala wei stap for luksavve sapos samwan bae wanfala gud fren. Lukluk long olketa samting wea hem duim. Waswe, hem duim olketa nogud samting long pipol and then mekfani long datwan? Datwan hem no fitim, iaman?— Waswe, hem evritaem duim olketa nogud samting? Iumi bae no laek for duim samting wea no stret and kasem trabol from datwan, iaman?— Or waswe, hem min for duim olketa nogud samting and then hem ting hem kleva tumas bikos no eniwan savve hem duim datwan? Nomata sapos no eniwan savve, God lukim samting wea hem duim, iaman?— Long tingting bilong iu, waswe, fitim for iumi fren gud witim pipol wea duim olketa nogud samting olsem?—

Plis tekem Bible bilong iu. Iumi laek lukim hao olketa fren savve affectim iumi. Scripture hem 1 Corinthians chapter 15, verse 33. Waswe, iu faendem nao?— Hem read olsem: “No letem eniwan giamanim iu. Wei for kaban witim nogud pipol hem spoelem gudfala fasin.” So sapos iumi kaban witim nogud pipol, maet iumi kamap nogud tu, bat long narasaed, wei for kaban witim gudfala pipol bae helpem iumi for garem olketa gudfala fasin.

Iumi mas no forgetim hao barava important Man long laef bilong iumi hem Jehovah. Iumi no laek spoelem wei wea iumi fren witim hem, iaman?— So iumi mas garem nomoa olketa fren wea lovem God.

Wei wea hem important for garem olketa gudfala fren hem showaot long Psalm 119:115; Proverbs 13:20; 2 Timothy 2:22; and 1 John 2:15.