Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Etterlign deres tro

 KAPITTEL TRETTEN

Han lærte av sine feil

Han lærte av sine feil

1, 2. (a) Hvilken fortvilet situasjon var Jona og sjøfolkene kommet opp i på grunn av det Jona hadde gjort? (b) Hvordan kan beretningen om Jona hjelpe oss?

JONA skulle ønske at han kunne stenge de fryktelige lydene ute. Det var ikke bare den sterke vinden som ulte og hvinte i riggen på skipet, eller de enorme bølgene som slo mot skipssidene og fikk det til å knake og brake i treverket. Nei, noe som var langt verre for Jona å høre på, var ropene fra skipsføreren og mannskapet hans, som kjempet for å holde skipet flytende. Jona var sikker på at de kom til å dø – og det var hans skyld!

2 Hvordan var Jona kommet i denne fortvilte situasjonen? Han hadde begått en alvorlig feil overfor sin Gud, Jehova. Hva hadde han gjort? Var det umulig å rette opp det som hadde skjedd? Vi kan lære mye av svarene på disse spørsmålene. Beretningen om Jona hjelper oss for eksempel til å forstå at selv de som har en oppriktig tro, kan komme på avveier – men at de kan komme på rett kurs igjen.

En profet fra Galilea

3–5. (a) Hva fokuserer mange på når de tenker på Jona? (b) Hva vet vi om Jonas bakgrunn? (Se også fotnoten.) (c) Hva var det som gjorde at Jonas tjeneste som profet ikke var noen lett oppgave?

3 Når det er snakk om Jona, fokuserer mange på slike negative trekk som at han var ulydig eller egenrådig. Men det er mye mer vi bør vite om denne mannen. Husk at Jona ble utvalgt til å tjene som profet for Jehova Gud. Hvis Jona hadde vært en troløs eller urettferdig mann, ville Jehova aldri ha gitt ham et så stort ansvar.

Vi bør ikke først og fremst huske Jona for hans negative trekk

 4 Ut fra det Bibelen sier, kan vi vite litt om Jonas bakgrunn. (Les 2. Kongebok 14:25.) Han kom fra Gat-Hefer, som lå bare fire kilometer fra Nasaret, den byen Jesus Kristus skulle komme til å vokse opp i omkring 800 år senere. * Jona tjente som profet da kong Jeroboam II regjerte i tistammeriket Israel. Dette var lenge etter Elias tid; Elias etterfølger, Elisja, hadde dødd mens Jeroboams far var konge. Jehova hadde brukt disse profetene til å utrydde Ba’al-dyrkelsen, men de egensindige israelittene hadde begynt å fare vill igjen. Landet var nå under innflytelse av en konge som «fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne». (2. Kong 14:24) Jonas tjeneste kan derfor ikke ha vært noen lett oppgave. Likevel utførte han den trofast.

5 Men en dag tok Jonas liv en dramatisk vending. Han fikk et oppdrag av Jehova som han syntes var ekstremt vanskelig. Hva bad Jehova ham om å gjøre?

«Bryt opp, gå til Ninive»

6. Hvilket oppdrag fikk Jona av Jehova, og hvorfor må det ha virket skremmende?

6 Jehova sa til Jona: «Bryt opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot henne at deres ondskap er steget opp for mitt ansikt.» (Jona 1:2) Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette oppdraget må ha virket skremmende. Ninive lå omkring 80 mil mot øst, en strekning som det sannsynligvis ville ha tatt rundt en måned å tilbakelegge til fots. Men strabasene ved en slik vandring kan ha vært den enkleste delen av oppdraget. I Ninive skulle Jona overbringe Jehovas domsbudskap til assyrerne, som var beryktet for sin voldsbruk og grusomhet. Hvis Jona hadde fått liten respons blant Guds eget folk, hvilken respons kunne han da håpe å få blant disse hedningene? Hvordan skulle det gå med den eneste tjeneren for Jehova i den store byen Ninive, som skulle komme til å bli kalt «blodsutgytelsens by»? – Nah 3:1, 7.

7, 8. (a) Hva gjorde Jona for å flykte fra det oppdraget Jehova hadde gitt ham? (b) Hvorfor bør vi ikke trekke den slutning at Jona var en feig person?

7 Vi vet ikke om Jona tenkte slik, men det er godt mulig. Det vi vet, er at han rømte. Jehova hadde gitt ham beskjed om å dra østover, men Jona satte kursen vestover – så langt vest som han  kunne komme. Han gikk ned til kysten, til havnebyen Joppe, hvor han fant et skip som skulle til Tarsis, som ifølge noen forskere lå i Spania. Jona drog i så fall cirka 350 mil bort fra Ninive. En slik reise til den andre enden av Storhavet kan ha tatt et helt år. Jona var virkelig oppsatt på å flykte fra det oppdraget Jehova hadde gitt ham! – Les Jona 1:3.

8 Betyr det at Jona var feig? Vi bør ikke være for snare til å dømme ham. Som vi skal se, var han i stand til å vise bemerkelsesverdig stort mot. Men fordi Jona i likhet med oss var et ufullkomment menneske, hadde han mange feil og svakheter å kjempe med. (Sal 51:5) Hvem av oss kan vel si at vi aldri har vært redde?

9. Hvordan kan vi kanskje av og til føle det når vi får et oppdrag fra Jehova, og hvilken sannhet er det viktig at vi husker i slike tilfeller?

9 Av og til føler vi kanskje at det Gud ber oss om å gjøre, er vanskelig, ja til og med umulig. Det kan være at vi synes det er skremmende å forkynne det gode budskap om Guds rike, slik de kristne har fått befaling om å gjøre. (Matt 24:14) Det er altfor lett å glemme denne grunnleggende sannheten som Jesus framholdt: «Alt er mulig for Gud.» (Mark 10:27) Hvis dette er noe vi glemmer fra tid til annen, forstår vi kanskje Jonas problem. Men hva skjedde da Jona flyktet?

Jehova tukter sin egensindige profet

10, 11. (a) Hva kan Jona ha håpet da skipet seilte fra land? (b) Hvilken fare ble skipet og mannskapet utsatt for?

10 Se for deg Jona om bord på dette skipet, sannsynligvis et fønikisk fraktskip. Han betraktet kanskje skipsføreren og mannskapet, som hadde det travelt med å manøvrere skipet ut av havnen. Etter hvert som han så kystlinjen forsvinne i det fjerne, håpet han kanskje at han hadde sluppet unna det han hadde vært så redd for. Men plutselig slo været om.

11 Sterke vinder pisket opp sjøen og skapte enorme bølger som ville ha fått selv våre dagers skip til å virke små. Det kan ikke ha tatt lang tid før dette treskipet virket veldig lite og skrøpelig der det ble kastet omkring midt ute på det opprørte havet. Visste Jona på det tidspunktet at det var «Jehova selv [som] kastet en veldig vind mot havet», som han senere skrev? Det er vanskelig å si. Men han så at sjøfolkene begynte å rope om hjelp, hver til sin gud, og han visste at det ikke ville komme noen hjelp fra den kanten. (3. Mos 19:4) I sin bok forteller han: «Skipet holdt på å bli slått til vrak.» (Jona 1:4) Men hva med Jona – kunne han be til den Gud som han flyktet fra?

12. (a) Hvorfor bør vi ikke være for snare til å dømme Jona for at han sov mens stormen raste? (Se også fotnoten.) (b) Hvordan åpenbarte Jehova hva som var årsaken til den vanskelige situasjonen?

 12 Jona følte seg sikkert maktesløs og gikk under dekk for å finne et sted hvor han kunne legge seg. Der falt han i dyp søvn. * Skipsføreren fant Jona, vekket ham og bad ham om å be til sin gud, slik alle de andre gjorde. Sjøfolkene var overbevist om at det var noe overnaturlig ved denne stormen, og de begynte å kaste lodd for å finne ut hvem av mennene om bord som var skyld i vanskelighetene deres. Med hjertet i halsen så Jona at loddet utelukket den ene etter den andre. Til slutt kom sannheten for en dag. Det var Jehova som stod bak stormen, og nå sørget han for at loddet falt på én mann – Jona! – Les Jona 1:5–7.

13. (a) Hva innrømmet Jona overfor sjøfolkene? (b) Hva bad Jona sjøfolkene om å gjøre, og hvorfor?

13 Jona fortalte sjøfolkene alt sammen. Han var en tjener for Den Allmektige Gud, Jehova. Dette var den Gud han flyktet fra og hadde syndet mot, slik at de alle var kommet i denne fryktelige situasjonen. Mennene var skrekkslagne; Jona kunne se redselen i øynene deres. De spurte Jona hva de skulle gjøre med ham for å redde skipet og sitt eget liv. Hva svarte han? Jona kan ha grøsset ved tanken på å drukne i det kalde, opprørte havet. Men hvordan kunne han la alle disse mennene dø på en slik måte når han visste at han kunne redde dem? Han sa derfor inntrengende til dem: «Løft meg opp og kast meg i havet, og havet vil bli stille for dere; for jeg vet at det er på grunn av meg denne veldige stormen er kommet over dere.» – Jona 1:12.

14, 15. (a) Hvordan kan vi etterligne Jonas tro? (b) Hvordan reagerte sjøfolkene på det Jona sa?

14 Det var ikke en feig person som sa dette! Det må ha varmet Jehovas hjerte å se at Jona var så modig og selvoppofrende i dette skjebnesvangre øyeblikket. Her kom virkelig Jonas sterke tro til uttrykk. Vi kan etterligne den i dag ved å sette andres ve og vel foran våre egne interesser. (Joh 13:34, 35) Når vi ser at noen trenger hjelp – fysisk, følelsesmessig eller åndelig – gir vi da av oss selv for å hjelpe dem? Da gleder vi Jehova!

15 Dette gjorde kanskje inntrykk på sjøfolkene også, for til å begynne med nektet de å gjøre som Jona sa. De gjorde isteden alt de kunne for å arbeide seg gjennom bølgene – men til ingen  nytte. Stormen bare tiltok i styrke. Til slutt skjønte de at de ikke hadde noe valg. De ropte til Jonas Gud, Jehova, og bad ham om å vise dem barmhjertighet, og så løftet de Jona opp og kastet ham i havet. – Jona 1:13–15.

På Jonas oppfordring løftet sjøfolkene ham opp og kastet ham i havet

Jona blir vist barmhjertighet og blir utfridd

16, 17. Beskriv hva som skjedde med Jona da han ble kastet i havet. (Se også bildene.)

16 Jona falt ned i de frådende bølgene. Han kjempet kanskje for å holde seg flytende mens han i et kaos av skum og sjøsprøyt snart mistet skipet av syne. Men de veldige bølgene veltet over ham og presset ham under vann. Han sank lenger og lenger ned og tenkte at alt håp var ute.

17 Jona beskrev senere hva han følte i denne situasjonen. Flyktige bilder fór gjennom hodet hans. Han tenkte med sorg på at han aldri skulle få se Jehovas vakre tempel i Jerusalem igjen. Han følte at han sank helt ned til havets bunn, til fjellenes grunnvoller, hvor sjøgress viklet seg rundt ham. Det så ut til at dette skulle bli hans grav. – Les Jona 2:2–6.

18, 19. Hva skjedde med Jona i havets dyp, hva slags skapning kan det ha dreid seg om, og hvem stod bak det som skjedde? (Se også fotnoten.)

 18 Men vent! Det var noe som beveget seg like i nærheten – noe levende, en enorm, mørk skikkelse. Den kom faretruende nær og beveget seg plutselig rett mot ham. Et stort gap åpnet seg og slukte ham!

Jehova ‘sørget for at en stor fisk slukte Jona’

19 Dette måtte være slutten! Men Jona opplevde noe helt spesielt. Han var fortsatt i live! Han var verken blitt knust, fordøyd eller kvalt. Nei, han pustet fortsatt, selv om han var i det man skulle tro ville ha blitt hans grav. Jona ble sakte fylt av ærefrykt. Det var uten tvil hans Gud, Jehova, som hadde ‘sørget for at en stor fisk slukte ham’. * – Jona 1:17.

20. Hva viser den bønnen Jona bad da han var inne i den store fisken, om ham?

20 Minuttene gikk og ble til timer. Der, i det dypeste mørket han noen gang hadde vært i, samlet han tankene og bad til Jehova Gud. Bønnen hans, som er gjengitt i sin helhet i Jona, kapittel 2, forteller oss mye. Den viser at Jona hadde god kjennskap til Skriftene, for han hentyder ofte til Salmene. Den viser også at Jona hadde en hjertevarmende egenskap: takknemlighet. Han avsluttet bønnen slik: «Jeg for min del vil med takksigelses røst ofre til deg. Det jeg har avlagt løfte om, vil jeg innfri. Frelsen tilhører Jehova.» – Jona 2:9.

21. Hva lærte Jona om frelse, og hva gjør vi vel i å huske?

21 Der, «i fiskens indre», et sted hvor man minst skulle vente det, lærte Jona at frelse er noe Jehova kan gi alle – hvor som helst og når som helst. Selv et slikt sted fant Jehova sin ulykkelige tjener og reddet ham. (Jona 1:17) Det var bare Jehova som kunne holde et menneske i live i buken på en stor fisk i tre dager og tre netter. Vi som lever nå, gjør vel i å huske at Jehova er ‘den Gud som har vår pust i sin hånd’.  (Dan 5:23) Vi kan takke ham for hvert åndedrag, ja for at vi i det hele tatt eksisterer. Er vi takknemlige? Skylder vi ikke da Jehova å være lydige mot ham?

22, 23. (a) På hvilken måte ble Jonas takknemlighet snart satt på prøve? (b) Hva kan vi lære av Jona når det gjelder feil vi begår?

22 Hva med Jona? Lærte han å vise takknemlighet mot Jehova ved å være lydig? Ja, det gjorde han. Etter tre dager og tre netter svømte fisken helt inn til kysten og «spydde Jona ut på det tørre land». (Jona 2:10) Tenk på det – etter alt dette behøvde ikke Jona engang å svømme i land! Han måtte naturligvis finne veien videre fra stranden, hvor den nå enn var. Men det gikk ikke lang tid før hans takknemlighet ble satt på prøve. Jona 3:1, 2 sier: «Så kom Jehovas ord til Jona for annen gang, og det lød: ‘Bryt opp, gå til Ninive, den store byen, og utrop den kunngjøring for henne som jeg taler til deg.’» Hva ville Jona gjøre?

23 Jona nølte ikke. Vi leser: «Da brøt Jona opp og gikk til Ninive, i samsvar med Jehovas ord.» (Jona 3:3) Ja, han var lydig. Det er tydelig at han hadde lært av sine feil. Vi bør etterligne Jonas tro også i den forbindelse. Vi synder alle; vi gjør alle feil. (Rom 3:23) Men gir vi opp, eller lærer vi av våre feil og går inn for å tjene Gud i lydighet?

24, 25. (a) Hvordan ble Jona etter en tid belønnet? (b) Hvordan vil Jona bli belønnet i framtiden?

24 Ble Jona belønnet av Jehova for at han var lydig? Ja, så absolutt. Én ting er at Jona tydeligvis med tiden fikk vite at sjøfolkene hadde overlevd. Stormen hadde stilnet like etter Jonas selvoppofrende handling, og sjøfolkene var blitt «grepet av stor frykt for Jehova». Istedenfor å ofre til sine falske guder hadde de frambåret et offer for Jehova. – Jona 1:15, 16.

25 En enda større belønning kom mye senere. Jesus henviste til det tidsrommet Jona var i den store fisken, og brukte dette som et profetisk bilde på det tidsrommet han selv var i graven, eller Sjeol. (Les Matteus 12:38–40.) Jona kommer helt sikkert til å bli veldig glad for å høre dette når han blir oppreist til liv på jorden. (Joh 5:28, 29) Jehova ønsker å belønne deg også. Lærer du i likhet med Jona av dine feil, og viser du at du har en lydig og uselvisk holdning?

^ avsn. 4 Det at Jona kom fra en galileisk by, er interessant, for fariseerne sa arrogant i forbindelse med Jesus: «Undersøk og se at det ikke skal bli oppreist noen profet fra Galilea.» (Joh 7:52) Mange oversettere og forskere tror at fariseerne snakket i generelle vendinger og mente at det aldri var blitt oppreist eller skulle bli oppreist noen profet fra Galilea, som var et lite ansett område. I så fall så de bort fra både historien og profetiene. – Jes 9:1, 2.

^ avsn. 12 Den greske oversettelsen Septuaginta understreker hvor tungt Jona sov, ved å tilføye at han snorket. Men istedenfor å betrakte det at Jona sov, som et tegn på likegyldighet kan vi ha i tankene at noen som er svært nedtrykte, kan føle stort behov for å sove. Jesus fant for eksempel Peter, Jakob og Johannes «slumrende av sorg» i løpet av sine siste opprivende timer i Getsemane hage. – Luk 22:45.

^ avsn. 19 Da det hebraiske ordet for «fisk» ble oversatt til gresk i Septuaginta, ble det gjengitt med et ord som betyr «havuhyre» eller «veldig fisk». Det er ikke mulig å fastslå akkurat hva slags sjødyr det var snakk om, men man har observert haier i Middelhavet som har vært store nok til å kunne sluke et menneske helt. Andre steder finnes det enda større haier. Hvalhaien, for eksempel, kan bli 15 meter lang – kanskje enda lengre!