Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Etterlign deres tro

 KAPITTEL TI

Han forsvarte den rene tilbedelse

Han forsvarte den rene tilbedelse

1, 2. (a) På hvilken måte led Elias folk? (b) Hva slags motstand stod Elia overfor på Karmel-fjellet?

ELIA så ut over folkeskaren, som gikk med tunge skritt oppover mot toppen av Karmel-fjellet. Selv i det svake lyset ved daggry var det lett å se at disse menneskene var plaget av fattigdom og nød. Tørken, som hadde vart i tre og et halvt år, hadde satt sine spor.

2 Blant disse gikk de 450 Ba’al-profetene, hovmodige og fylt av et brennende hat til Elia, Jehovas profet. Dronning Jesabel hadde tatt livet av mange av Jehovas tjenere, men denne mannen holdt fremdeles stand mot Ba’al-dyrkelsen. Men hvor lenge ville han holde ut? Kanskje disse prestene tenkte at en enkelt mann aldri ville klare å hevde seg mot dem, som var så mange. (1. Kong 18:4, 19, 20) Kong Akab hadde også kommet, i sin kongelige vogn. Heller ikke han hadde noe til overs for Elia.

3, 4. (a) Hvorfor kan Elia ha følt en viss frykt da denne viktige dagen grydde? (b) Hvilke spørsmål skal vi se på?

3 Det skulle bli en uforglemmelig dag for denne profeten. Mens han fulgte nøye med, ble forholdene lagt til rette for en av tidenes mest dramatiske konfrontasjoner mellom godt og ondt. Hva følte han etter hvert som det lysnet av dag? Han var ikke ukjent med frykt, for han var «et menneske med de samme følelser som vi». (Les Jakob 5:17.) Én ting er i hvert fall sikkert: Omgitt av det troløse folket, den frafalne kongen og de morderiske prestene følte Elia at han stod helt alene. – 1. Kong 18:22.

4 Men hva var bakgrunnen for denne kritiske situasjonen i Israel? Og hvilken betydning har denne beretningen for oss? La oss se på Elias eksempel og finne ut hva vi kan lære av hans tro.

En langvarig strid når et klimaks

5, 6. (a) Hva slags strid var Israel midt oppe i? (b) Hvordan hadde Akab krenket Jehova dypt?

5 Gjennom en stor del av livet hadde Elia vært vitne til at det beste ved hans hjemland og hans folk ble skjøvet til side og  undertrykt, uten at han hadde kunnet gjøre noe med det. Israel var midt oppe i en langvarig strid, en krig mellom sann og falsk religion, mellom tilbedelsen av Jehova Gud og tilbedelsen av de omkringliggende nasjonenes avguder. På Elias tid hadde denne striden tatt en uhyggelig vending.

6 Kong Akab hadde krenket Jehova dypt. Han hadde giftet seg med Jesabel, datteren til kongen i Sidon. Jesabel var fast bestemt på å utbre Ba’al-dyrkelsen i Israel og utrydde tilbedelsen av Jehova. Akab kom raskt under hennes innflytelse. Han bygde et tempel og et alter for Ba’al og tok ledelsen i å tilbe denne hedenske guden. – 1. Kong 16:30–33.

7. (a) Hva var det som gjorde Ba’al-dyrkelsen så frastøtende? (b) Hvorfor kan vi si at Bibelen ikke inneholder noen selvmotsigelse når det gjelder hvor lenge tørken på Elias tid varte? (Se også  rammen.)

7 Hva var det som gjorde Ba’al-dyrkelsen så frastøtende? Den forledet israelittene og fikk mange til å vende seg bort fra den sanne Gud. Dette var dessuten en avskyelig og brutal religion. Den innbefattet mannlig og kvinnelig tempelprostitusjon, sexorgier og til og med barneofring. Jehova reagerte ved å sende Elia til Akab for å kunngjøre at det skulle komme en tørke som ville vare helt til Guds profet erklærte at den skulle ta slutt. (1. Kong 17:1) Det gikk flere år før Elia igjen oppsøkte Akab og bad ham samle folket og Ba’al-profetene på Karmel-fjellet. *

De viktigste elementene i Ba’al-dyrkelsen er fremdeles utbredt i dag

8. Hvilken betydning har denne beretningen om Ba’al-dyrkelse for oss i dag?

8 Men hvilken betydning har denne striden for oss i dag? Noen vil kanskje mene at en beretning om Ba’al-dyrkelse er lite interessant nå, siden det ikke er noen templer eller altere for Ba’al rundt oss. Men denne beretningen er mer enn gammel historie. (Rom 15:4) Ordet «ba’al» betyr «eier» eller «herre». Jehova sa til sitt folk at de måtte velge ham som sin «ba’al», det vil si som sin «ektemann og eier». (Jes 54:5) Er det ikke slik at folk fremdeles tjener en rekke andre herrer enn Den Allmektige Gud? Enten folk lar livet dreie seg om penger, karriere, avkobling eller seksuell nytelse, eller de tjener en av de utallige gudene som blir tilbedt i dag istedenfor Jehova, velger de en herre. (Matt 6:24; les Romerne 6:16.) De viktigste elementene i  Ba’al-dyrkelsen er på en måte fremdeles utbredt i dag. Det å reflektere over denne striden mellom Jehova og Ba’al kan hjelpe oss til å treffe et klokt valg med hensyn til hvem vi vil tjene.

Å «halte mellom to ulike meninger»

9. (a) Hvorfor var Karmel-fjellet et ideelt sted for å avsløre Ba’al-dyrkelsen? (Se også fotnoten.) (b) Hva sa Elia til folket?

9 Fra toppen av Karmel-fjellet hadde man vidt utsyn – fra Kisjon-elvedalen nedenfor til Storhavet (Middelhavet) like ved og til Libanon-fjellene i horisonten langt mot nord. * Men da solen steg opp denne avgjørende dagen, var utsynet dystert. Det hvilte en dødsskygge over det en gang så fruktbare landet som Jehova hadde gitt Abrahams etterkommere. Det var nå et land som var  avsvidd av den nådeløse solen, ødelagt på grunn av Guds eget folks dårskap! Da dette folket stimlet sammen, trådte Elia fram og sa: «Hvor lenge skal dere halte mellom to ulike meninger? Hvis Jehova er den sanne Gud, så følg ham; men hvis det er Ba’al, så følg ham.» – 1. Kong 18:21.

10. På hvilken måte ‘haltet’ Elias folk «mellom to ulike meninger», og hvilken grunnleggende sannhet hadde de glemt?

10 Hva mente Elia med uttrykket «halte mellom to ulike meninger»? Israelittene innså ikke at de var nødt til å velge mellom tilbedelsen av Jehova og tilbedelsen av Ba’al. De trodde at de både kunne blidgjøre Ba’al med de avskyelige ritualene sine og samtidig be om hjelp fra Jehova Gud. Kanskje de tenkte at Ba’al ville velsigne avlingene og buskapen deres, mens ‘hærstyrkenes Jehova’ ville beskytte dem i krig. (1. Sam 17:45) De hadde glemt en grunnleggende sannhet – en sannhet som mange i dag heller ikke er oppmerksom på. Jehova godtar ikke at man blander tilbedelsen av ham med tilbedelse av noen annen. Han krever og er verdig til å bli vist udelt hengivenhet. All tilbedelse av ham som blir blandet med en annen form for tilbedelse, er uakseptabel for ham, ja krenkende! – Les 2. Mosebok 20:5.

11. På hvilken måte synes du at det Elia sa på Karmel-fjellet, kan hjelpe oss til å ta våre prioriteringer og vår tilbedelse opp til ny vurdering?

11 Disse israelittene ‘haltet’ altså av sted, lik en mann som prøver å følge to stier samtidig. Mange i vår tid gjør den samme feilen ved å la andre «ba’aler» få innpass i livet deres, slik at tilbedelsen av Gud blir skjøvet til side. Elias klare appell om å slutte å halte kan hjelpe oss til å ta våre prioriteringer og vår tilbedelse opp til ny vurdering.

En avgjørende prøve

12, 13. (a) Hva slags prøve foreslo Elia? (b) Hvordan kan vi vise at vi har like stor tillit til Jehova som Elia hadde?

12 Elia foreslo nå en prøve. Den var svært enkel. Ba’al-prestene skulle sette opp et alter og legge et offer på det, og så skulle de be til sin gud for å få ham til å tenne ilden. Elia skulle gjøre det samme. Han sa at den Gud «som svarer med ild, er den sanne Gud». Elia visste godt hvem som var den sanne Gud. Hans tro var så sterk at han ikke nølte med å gi sine motstandere alle mulige fordeler. Han lot Ba’al-profetene begynne. De valgte seg en okse, la den på alteret og påkalte Ba’al. * – 1. Kong 18:24, 25.

 13 Vi lever ikke i miraklenes tid. Men Jehova har ikke forandret seg. Vi kan ha like stor tillit til ham som Elia hadde. Når noen for eksempel er uenige i det Bibelen lærer, behøver vi ikke å være redd for å la dem få anledning til å si det de mener. I likhet med Elia kan vi overlate til den sanne Gud å avgjøre saken. Det gjør vi ved ikke å stole på oss selv, men på hans inspirerte Ord, som er nyttig til «å bringe ting i rette skikk». – 2. Tim 3:16.

Elia betraktet Ba’al-dyrkelsen som et tåpelig bedrag og ønsket at Guds folk skulle forstå at de ble ført bak lyset

14. Hvordan spottet Elia Ba’al-profetene, og hvorfor?

14 Ba’al-profetene la offeret til rette på alteret og påkalte sin gud. «Ba’al, svar oss!» ropte de gang på gang. Slik holdt de på. Minuttene og timene gikk. «Men det var ingen røst, og det var ingen som svarte», sier Bibelen. Ved middagstid begynte Elia å spotte dem ved å si sarkastisk at Ba’al sikkert hadde det for travelt til å svare dem, at han var gått for å gjøre sitt fornødne, eller at han hadde tatt seg en lur og trengte å bli vekket. «Rop av full hals», sa Elia til disse bedragerne. Det var tydelig at han betraktet Ba’al-dyrkelsen som et tåpelig bedrag, og at han ønsket at Guds folk skulle forstå at de ble ført bak lyset. – 1. Kong 18:26, 27.

15. Hvordan viser det Ba’al-prestene gjorde og erfarte, hvor tåpelig det er å velge en annen herre enn Jehova?

15 Det fikk Ba’al-prestene til å oppføre seg som gale. «De begynte å rope av full hals og rispe seg med dolker og med lanser etter sin skikk, inntil de fikk blod til å renne ned over seg.» Men til ingen nytte. «Det [var ikke] noen røst, og det var ingen som svarte, og det var ingen som gav akt.» (1. Kong 18:28, 29) Nei, Ba’al eksisterte ikke. Han var en skikkelse som Satan hadde diktet opp for å lokke folk bort fra Jehova. Sannheten er at det bare fører til skuffelse, ja til skam, å velge en annen herre enn Jehova. – Les Salme 25:3; 115:4–8.

Svaret

16. (a) Hva kan folket ha blitt minnet om da Elia satte i stand Jehovas alter på Karmel-fjellet? (b) Hvordan viste Elia nå at han hadde full tillit til sin Gud?

16 Sent på ettermiddagen ble det Elias tur til å frambære et offer. Han satte i stand Jehovas alter, som var blitt revet ned, uten tvil av fiender av den rene tilbedelse. Han brukte tolv  steiner, noe som kanskje minnet mange i tistammeriket Israel om at den Loven som var blitt gitt til alle de tolv stammene, fremdeles var bindende for dem. Så la han offeret til rette på alteret og fikk noen til å helle vann over alt sammen, muligens vann som var blitt hentet fra Middelhavet like ved. Han fikk til og med laget en grøft rundt alteret og fylte den med vann. Han hadde gitt Ba’al-profetene alle mulige fordeler, og nå gjorde han det tilsynelatende vanskeligere for Jehova – så stor tillit hadde han til sin Gud. – 1. Kong 18:30–35.

Elias bønn viste at han fremdeles brydde seg om sitt folk, for han var ivrig etter å se Jehova vende «deres hjerte tilbake»

17. Hvordan viste Elias bønn hva han så på som viktig, og hvordan kan vi følge hans eksempel i våre bønner?

17 Da alt var klart, bad Elia en bønn. Denne enkle, men velformulerte bønnen viste tydelig hva Elia så på som viktig. Først og fremst ønsket han at det skulle bli kjent at det var Jehova, ikke Ba’al, som var «Gud i Israel». For det andre ønsket han at alle skulle vite at hans egen rolle var å være Jehovas tjener; all ære skulle gå til Gud. Og for det tredje viste han at han fremdeles brydde seg om sitt folk, for han var ivrig etter å se Jehova vende «deres hjerte tilbake». (1. Kong 18:36, 37) Trass i all den elendigheten de hadde forårsaket ved sin troløshet, var Elia fremdeles glad i dem. Kan vi i våre bønner til Gud vise en lignende ydmykhet, interesse for opphøyelsen av Guds navn og medfølelse med dem som trenger hjelp?

18, 19. (a) Hvordan besvarte Jehova Elias bønn? (b) Hva befalte Elia folket å gjøre, og hvorfor fortjente ikke Ba’al-prestene å bli vist barmhjertighet?

18 Før Elia bad sin bønn, kan den folkeskaren som var der, ha lurt på om Jehova ville vise seg å være et tomt bedrag, slik Ba’al hadde vist seg å være. Men etter bønnen fantes det ikke rom for tvil. Beretningen sier: «Da falt Jehovas ild ned og begynte å fortære brennofferet og veden og steinene og støvet; og vannet som var i grøften, slikket den opp.» (1. Kong 18:38) For et spektakulært svar! Hvordan reagerte folket?

«Da falt Jehovas ild ned»

19 «Jehova er den sanne Gud! Jehova er den sanne Gud!» ropte de alle sammen. (1. Kong 18:39) Endelig gikk sannheten opp for dem. Men de hadde ennå ikke vist at de hadde tro. Å innrømme at Jehova er den sanne Gud, etter at man har sett ild falle ned fra himmelen som svar på en bønn, er jo ikke noe  imponerende uttrykk for tro. Så Elia bad dem om noe mer. Han bad dem om å gjøre det de burde ha gjort for mange år siden – å adlyde Jehovas lov. Loven sa at falske profeter og avgudsdyrkere skulle lide døden. (5. Mos 13:5–9) Disse Ba’al-prestene var svorne fiender av Jehova Gud og motarbeidet med overlegg hans hensikter. Fortjente de å bli vist barmhjertighet? Hadde de selv noen gang vist barmhjertighet mot de uskyldige barna som ble brent levende som ofre til Ba’al? (Les Ordspråkene 21:13; Jer 19:5) Disse mennene fortjente slett ikke å bli vist barmhjertighet! Så Elia befalte at de skulle henrettes, og slik gikk det. – 1. Kong 18:40.

20. Hvilke bekymringer har noen kritikere i vår tid gitt uttrykk for i forbindelse med at Elia henrettet Ba’al-prestene, men hvorfor er disse uberettigede?

20 Kritikere i vår tid fordømmer kanskje utfallet av denne prøven på Karmel-fjellet. Noen er muligens bekymret for at religiøse fanatikere skal bruke dette eksemplet for å rettferdiggjøre voldshandlinger motivert av religiøs intoleranse. Og sørgelig nok finnes det mange religiøse fanatikere i dag som bruker vold. Men Elia var ingen fanatiker. Han opptrådte på Jehovas vegne ved å sette i verk en rettferdig domsfullbyrdelse. De sanne kristne vet dessuten at de ikke kan følge Elias eksempel ved å gripe til sverd mot de onde. De følger isteden den normen for alle kristne som vi finner i Jesu ord til Peter: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matt 26:52) I framtiden skal Jehova bruke sin Sønn for å fullbyrde sin rettferdige dom.

21. På hvilke måter er Elias eksempel lærerikt for sanne kristne i dag?

21 Sanne kristne har et personlig ansvar for å leve et liv i tro. (Joh 3:16) Det kan de gjøre ved å etterligne slike trofaste mennesker som Elia. Han tilbad utelukkende Jehova og oppfordret andre til å gjøre det samme. Han avslørte modig bedraget i en religion som Satan brukte for å lokke folk bort fra Jehova. Og istedenfor å basere seg på sine egne evner og sin egen vilje stolte han på at Jehova skulle avgjøre saken. Elia forsvarte den rene tilbedelse. Måtte vi alle etterligne hans tro!

^ avsn. 9 Karmel-fjellet er vanligvis grønt og frodig, ettersom fuktige vinder fra havet blåser oppover fjellsidene og ofte avgir regn og rikelig med dugg. Ba’al fikk æren for å bringe regn, så dette fjellet var etter alt å dømme et viktig sted for Ba’al-dyrkerne. Et nakent og tørt Karmel var derfor et ideelt sted for å avsløre Ba’al-dyrkelsen som et bedrag.

^ avsn. 12 Det er verdt å merke seg at Elia sa til dem: «Dere skal ikke tenne ild på.» Noen bibelkommentatorer sier at slike avgudsdyrkere noen ganger brukte altere med et skjult hulrom under, slik at de kunne få det til å se ut som om ilden ble tent på overnaturlig vis.