Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Etterlign deres tro

 KAPITTEL TJUEEN

Han kjempet mot frykt og tvil

Han kjempet mot frykt og tvil

1–3. Hva hadde Peter vært vitne til i løpet av den begivenhetsrike dagen som lå bak ham, og hva opplevde han om natten?

PETER rodde av alle krefter og stirret inn i natten. Så han et svakt lysskjær i horisonten i øst, et tegn på at det endelig grydde av dag? Han hadde rodd i flere timer, og musklene i ryggen og skuldrene verket. Vinden som rev i håret hans, hadde pisket opp Galilea-sjøen. Bølge etter bølge slo mot baugen på fiskebåten, og den kalde sjøsprøyten gjorde ham gjennomvåt. Men han fortsatte å ro.

2 Et sted inne på bredden bak der hadde Peter og vennene hans latt Jesus være igjen alene. Denne dagen hadde de sett Jesus mette en sulten folkemengde på flere tusen med bare noen få brød og to fisker. Folket reagerte ved å prøve å gjøre Jesus til konge, men han ville ikke engasjere seg i politikk. Han ville heller ikke at hans etterfølgere skulle få slike ambisjoner. Han trakk seg unna folkemengden og bad disiplene om å gå om bord i båten og dra over til den andre bredden mens han selv gikk alene opp i fjellet for å be. – Mark 6:35–45; les Johannes 6:14–17.

3 Månen, som var nesten full, hadde stått høyt på himmelen da disiplene la ut på sjøen – nå var den langsomt på vei ned mot horisonten i vest. De hadde imidlertid bare klart å komme seg noen kilometer av gårde. Kraftanstrengelsene, den ulende vinden og de brusende bølgene gjorde det vanskelig å snakke sammen, så Peter var sannsynligvis alene med tankene sine.

Peter hadde lært en hel del av Jesus i løpet av to år, men hadde fortsatt mye å lære

4. Hvorfor er Peter et enestående eksempel for oss?

4 Og så mye det var å tenke på! Det hadde gått over to begivenhetsrike  år siden Peter første gang møtte Jesus fra Nasaret. Han hadde lært en hel del, men hadde fortsatt mye å lære. Hans lærevillighet og det at han var villig til å kjempe for å overvinne slike hindringer som tvil og frykt, gjør ham til et enestående eksempel for oss. La oss se hvordan.

«Vi har funnet Messias»!

5, 6. Hvordan var Peters liv?

5 Peter kom aldri til å glemme den dagen han møtte Jesus. Hans bror, Andreas, hadde først kommet til ham med den fantastiske nyheten: «Vi har funnet Messias.» Etter at Peter hørte disse ordene, begynte livet hans å forandre seg. Det kom aldri til å bli det samme igjen. – Joh 1:41.

6 Peter bodde i Kapernaum, en by ved den nordlige bredden av den ferskvannssjøen som kalles Galilea-sjøen. Han og Andreas drev fiske sammen med Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene. Peter bodde ikke bare sammen med sin kone, men også sammen med sin svigermor og sin bror, Andreas. Å forsørge denne husstanden ved å drive fiske krevde utvilsomt hardt arbeid, handlekraft og oppfinnsomhet. Vi kan forestille oss utallige lange netter med arbeid da mennene senket slepenoten mellom to båter og trakk om bord den fangsten de fikk. Vi kan også se for oss hvordan de arbeidet energisk på dagtid med å sortere og selge fisken og med å bøte og rengjøre garnene.

7. Hva fikk Peter høre om Jesus, og hvorfor var dette spennende?

7 Bibelen forteller at Andreas var en disippel av døperen Johannes. Peter lyttet sikkert svært interessert når broren hans fortalte om Johannes’ budskap. En dag så Andreas at Johannes pekte på Jesus og sa: «Se, Guds Lam!» Andreas ble straks en etterfølger av Jesus, og han fortalte ivrig Peter den spennende nyheten: Messias hadde kommet! (Joh 1:35–40) Etter opprøret i Eden omkring 4000 år tidligere hadde Jehova Gud lovt at en helt spesiell person skulle komme for å gi menneskeheten et virkelig håp. (1. Mos 3:15) Andreas hadde møtt denne Befrieren – Messias! Peter skyndte seg av gårde så også han kunne møte Jesus.

8. Hva betydde det navnet Jesus gav Peter, og hvorfor setter noen spørsmålstegn ved at det navnet ble valgt?

8 Fram til den dagen hadde Peter vært kjent som Simon, eller Simeon. Men Jesus så på ham og sa: «‘Du er Simon, Johannes’ sønn; du skal kalles Kefas’ (som blir oversatt Peter).» (Joh 1:42) «Kefas» er et fellesnavn som betyr «stein» eller «klippe». Jesu ord hadde tydeligvis profetisk betydning. Han forutså at Peter ville bli som en klippe – en som ville være pålitelig og øve en  stø og stabil innflytelse på Kristi etterfølgere. Var det slik Peter betraktet seg selv? Det er tvilsomt. Også noen som leser evangelieberetningene i dag, ser lite ved Peter som kan minne om en klippe. Noen har sagt at det Bibelen forteller om ham, tyder på at han var usikker og ustabil.

9. Hva ser Jehova og hans Sønn etter, og hvorfor mener du vi bør stole på deres måte å se tingene på?

9 Peter hadde sine feil og svakheter, og Jesus var ikke blind for det. Men i likhet med sin Far, Jehova, så Jesus alltid etter det gode i menneskene. Jesus så at Peter hadde stort potensial, og han ønsket å hjelpe ham med å utvikle sine gode egenskaper. Jehova og hans Sønn ser etter det gode i oss også. Vi har kanskje vanskelig for å tro at de kan finne så mye godt i oss. Men vi må stole på deres måte å se tingene på og vise at vi er villige til å bli opplært og formet, slik Peter var. – Les 1. Johannes 3:19, 20.

«Slutt med å være redd»

10. Hva var Peter sannsynligvis vitne til, men hva vendte han tilbake til?

10 Peter ble sannsynligvis med Jesus på en del av den forkynnelsesreisen Jesus deretter la ut på. Han kan dermed ha sett Jesus utføre sitt første mirakel, det at han gjorde vann til vin under bryllupsfesten i Kana. Og enda viktigere, han hørte Jesu budskap om Guds rike, et fantastisk budskap som gav håp. Likevel forlot han Jesus og gjenopptok sitt arbeid som fisker. Men noen måneder senere stod Peter igjen ansikt til ansikt med Jesus – og denne gangen oppfordret Jesus Peter til å følge ham på heltid og gjøre dette til sin levemåte.

11, 12. (a) Hvordan hadde nattens arbeid vært for Peter? (b) Hva tenkte Peter sannsynligvis da han hørte på Jesus?

11 Peter hadde akkurat hatt en nedslående natt på sjøen. Om og om igjen hadde fiskerne senket garnene, men trukket dem tomme opp igjen. Peter brukte sikkert all sin erfaring og oppfinnsomhet og prøvde nok forskjellige steder i sjøen for å finne ut hvor fisken stod. Til sine tider kan han i likhet med andre fiskere ha ønsket at han kunne se fiskestimene nede i det mørke vannet, eller at han på et eller annet vis kunne få dem til å gå i garnet. Slike tanker må selvsagt ha gjort ham enda mer frustrert. Peter fisket ikke for moro skyld; familien hans var avhengig av at han fikk fisk. Til slutt kom han tomhendt i land. Nå måtte garnene rengjøres. Han var derfor travelt opptatt da Jesus kom.

Peter ble aldri lei av å høre Jesus utdype det sentrale temaet i sin forkynnelse – Guds rike

12 En folkemengde trengte seg inn på Jesus og lyttet ivrig til hvert ord han sa. Fordi han var omringet av folk, gikk han om bord i Peters båt og bad ham legge litt ut fra land. Jesu stemme  bar godt over vannet, og han underviste folkeskaren. I likhet med dem som var på land, lyttet Peter svært oppmerksomt. Han ble aldri lei av å høre Jesus utdype det sentrale temaet i sin forkynnelse – Guds rike. Det ville virkelig være et privilegium å hjelpe Jesus Kristus med å forkynne dette håpets budskap over hele landet! Men ville det la seg gjøre? Hvordan skulle Peter forsørge familien sin? Kanskje Peter tenkte tilbake på den lange, resultatløse natten han hadde bak seg. – Luk 5:1–3.

13, 14. Hvilket mirakel gjorde Jesus for Peter, og hvordan reagerte Peter?

13 Da Jesus sluttet å tale, sa han til Peter: «Legg ut på dypet og senk garnene deres til en fangst.» Peter var full av tvil. Han sa: «Lærer, vi har slitt hele natten og ikke fått noe, men på ditt bud vil jeg senke garnene.» Peter hadde nettopp skylt garnene. Det siste han ønsket å gjøre var å senke garnene enda en gang – og særlig nå som fisken ikke engang var på jakt etter mat! Likevel gjorde han som han fikk beskjed om, og gav sannsynligvis tegn til partnerne om bord i en annen båt om at de skulle følge etter. – Luk 5:4, 5.

14 Peter kjente at garnene var uventet tunge da han begynte å trekke dem inn. Dette var utrolig! Han drog enda hardere, og snart kunne han se mengder av fisk sprelle i garnene! Raskt gjorde han tegn til mennene i den andre båten om å komme og hjelpe til. Da de gjorde det, ble det fort tydelig at én båt ikke kunne romme all fisken. De fylte begge båtene, men fortsatt var det for mye fisk – båtene begynte å synke på grunn av vekten. Peter var overveldet av forundring. Han hadde sett Kristus bruke sin makt tidligere, men dette tilfellet berørte ham personlig. Dette var en mann som til og med kunne få fisken til å gå i garnene! Peter ble redd. Han falt på kne og sa: «Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.» Hvordan kunne han noensinne vise seg verdig til å være sammen med en person som hadde myndighet til å bruke Guds kraft på slike måter? – Les Lukas 5:6–9.

«Jeg er en syndig mann, Herre»

15. Hvordan lærte Jesus Peter at han ikke hadde grunn til å tvile eller frykte?

15 Jesus sa vennlig: «Slutt med å være redd. Fra nå av skal du fange mennesker levende.» (Luk 5:10, 11) Dette var ikke en tid til å føle tvil eller frykt. Den tvil Peter følte når det gjaldt slike praktiske ting som virksomheten som fisker, var uberettiget; hans frykt med hensyn til hans egne feil og mangler var like grunnløs.  Jesus hadde et stort arbeid å utføre, en tjeneste som skulle komme til å forandre historien. Han tjente en Gud som «vil tilgi i rikt mål». (Jes 55:7) Jehova ville dekke Peters behov, både de fysiske og de åndelige. – Matt 6:33.

16. Hvordan reagerte Peter, Jakob og Johannes på Jesu innbydelse, og hvorfor var dette den beste avgjørelsen de kunne ha truffet?

16 Peter reagerte raskt, og det gjorde også Jakob og Johannes. «De [førte] båtene tilbake til land og forlot alt og fulgte ham.» (Luk 5:11) Peter viste tro på Jesus og på Ham som hadde sendt ham. Dette var den beste avgjørelsen han kunne ha truffet. Kristne i dag som overvinner tvil og frykt for å begynne å tjene Gud, viser tro på samme måte. En slik tillit til Jehova vil aldri være forgjeves. – Sal 22:4, 5.

 «Hvorfor gav du etter for tvil?»

17. Hva hadde Peter opplevd etter at han første gang møtte Jesus, to år tidligere?

17 Omkring to år etter at Peter møtte Jesus, satt han en stormfull natt i en båt på Galilea-sjøen og rodde, som nevnt i begynnelsen av kapitlet. Vi vet selvfølgelig ikke hvilke minner som dukket opp i tankene hans. Det hadde hendt så mye! Jesus hadde helbredet Peters svigermor. Han hadde holdt Bergprekenen. Gang på gang hadde han ved sin undervisning og sine kraftige gjerninger vist at han var Jehovas Utvalgte, Messias. Etter hvert som månedene gikk, hadde sikkert Peters feil og svakheter – slik som tendensen til å gi etter for frykt og tvil – avtatt til en viss grad. Jesus hadde til og med valgt ut Peter til å være en av de tolv apostlene! Men, som Peter snart skulle få erfare, hadde han ennå ikke overvunnet sin frykt og tvil.

18, 19. (a) Beskriv hva Peter så på Galilea-sjøen. (b) Hva gjorde Jesus som svar på Peters anmodning?

18 I den fjerde nattevakten, en gang mellom klokken tre og soloppgang, sluttet Peter plutselig å ro og rettet seg opp. Der – over bølgene – var det noe som beveget seg! Var det sjøsprøyten fra bølgene som reflekterte måneskinnet? Nei, det var for stabilt, og det var en opprettstående skikkelse. Det var en mann! Og han gikk på vannet! Da skikkelsen nærmet seg, så det ut som om han skulle gå rett forbi dem. Disiplene ble vettskremte og trodde at det var et slags overnaturlig fenomen. Mannen sa: «Fatt mot, det er meg; frykt ikke.» Det var Jesus! – Matt 14:25–28.

19 Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så gi meg befaling om å komme til deg på vannet.» Hans første innskytelse var et uttrykk for mot. Fylt av begeistring over dette unike miraklet ønsket Peter å styrke sin tro. Han ønsket å ta del i det som skjedde. Jesus bad ham vennlig om å komme. Peter klatret over båtripa og satte føttene ned på den bølgende vannflaten. Forestill deg hvordan Peter må ha følt det da han merket at han kunne stå på vannet. Han må ha vært full av undring da han gikk mot Jesus. Men snart vellet en annen følelse opp i ham. – Les Matteus 14:29.

«Da han så stormen, ble han redd»

20. (a) Hva fikk Peter til å miste fokus, og hva førte det til? (b) Hva understreket Jesus overfor Peter?

20 Peter måtte fokusere på Jesus. Det var Jesus som ved hjelp av kraften fra Jehova holdt Peter oppå de stormpiskede bølgene. Og Jesus gjorde dette på grunn av Peters tro på ham. Men Peter  ble distrahert. Vi leser: «Da han så stormen, ble han redd.» Peter så på bølgene som slo mot båten og kastet sjø- og skumsprøyt i været, og han fikk panikk. Han så antagelig for seg at han sank ned i sjøen og druknet. Etter hvert som frykten ble sterkere, ble troen svakere. Han som var blitt kalt Klippe – på grunn av sitt potensial til å bli en stø og stabil mann – begynte å synke som en stein på grunn av sin vaklende tro. Peter var god til å svømme, men han stolte ikke på den ferdigheten nå. Han ropte: «Herre, redd meg!» Jesus grep ham i hånden og drog ham opp. Så, mens de fremdeles var på vannet, understreket Jesus noe viktig overfor Peter: «Du med lite tro, hvorfor gav du etter for tvil?» – Matt 14:30, 31.

21. Hvorfor er tvil farlig, og hvordan kan vi kjempe imot?

21 ‘Å gi etter for tvil’ – for et treffende uttrykk! Tvil kan være en sterk, destruktiv kraft. Hvis vi gir etter for den, kan den tære på vår tro og få oss til å synke åndelig sett. Vi må kjempe kraftig imot! Hvordan? Ved å fokusere riktig. Hvis vi dveler ved det som skremmer oss, det som gjør oss motløse, og det som får oss til å vende vår oppmerksomhet bort fra Jehova og hans Sønn, vil vi erfare at vår tvil vokser. Hvis vi fokuserer på Jehova og hans Sønn og på det de har gjort, det de gjør, og det de vil gjøre for dem som elsker dem, vil vi holde stand mot ødeleggende tvil.

22. Hvorfor er Peters tro verdt å etterligne?

22 Da Peter fulgte Jesus opp i båten, så han at stormen la seg. Stillheten senket seg over Galilea-sjøen. Både Peter og de andre disiplene sa: «Du er virkelig Guds Sønn.» (Matt 14:33) Da det grydde av dag over innsjøen, følte Peter seg sikkert glad og takknemlig. Han hadde lært at han ikke måtte gi etter for tvil og frykt. Sant nok hadde han langt igjen før han ble en klippelignende kristen, slik Jesus hadde forutsett at han skulle bli. Men han var fast bestemt på å fortsette å anstrenge seg og gjøre framskritt. Er du også besluttet på det? Du vil se at Peters tro er verdt å etterligne.