Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 18

Visdommen i Guds Ord

Visdommen i Guds Ord

1, 2. Hvilket «brev» har Jehova skrevet til oss, og hvorfor?

HUSKER du sist du fikk et brev langt bortefra fra en du er glad i? Det er ikke mye som gjør oss så glad som et hyggelig brev fra en som står oss nær. Vi gleder oss over å høre hvordan det står til, hva han har opplevd, og hvilke planer han har. En slik kommunikasjon knytter oss nærere sammen, selv om vi befinner oss på steder som ligger langt fra hverandre.

2 Hva kunne da glede oss mer enn å motta et skrevet budskap fra den Gud som vi har så stor kjærlighet til? Jehova har på en måte sendt oss et «brev» — hans Ord, Bibelen. Der forteller han hvem han er, hva han har gjort, hva han har til hensikt å gjøre, og mye annet. Jehova har gitt oss sitt Ord fordi han vil at vi skal være nær knyttet til ham. Vår allvise Gud har valgt den best mulige måten å kommunisere med oss på. Det ligger en uforlignelig visdom i Bibelens innhold og den måten den er skrevet på.

Hvorfor et skrevet Ord?

3. På hvilken måte gav Jehova Loven til Moses?

3 Noen spør kanskje: Hvorfor gikk ikke Jehova fram på en mer dramatisk måte for å kommunisere med menneskene — for eksempel ved å la en røst lyde fra himmelen? Faktum er at Jehova noen ganger har talt fra himmelen gjennom engler. Han gjorde det da han gav Loven til Israel. (Galaterne 3: 19) Røsten fra himmelen var ærefryktinngytende — i den grad at de skrekkslagne israelittene bad om at Jehova ikke måtte tale med dem på denne måten, men heller tale med dem gjennom Moses. (2. Mosebok 20: 18—20) Loven, en lovsamling som bestod av omkring 600 lover, ble følgelig gitt muntlig, ord for ord, til Moses.

4. Forklar hvorfor muntlig overlevering ikke ville ha vært en pålitelig metode for overlevering av Guds lover.

 4 Hvordan hadde det gått hvis Loven aldri var blitt skrevet ned? Ville Moses ha klart å huske den nøyaktige ordlyden i denne detaljerte lovsamlingen og overbringe den feilfritt til resten av folket? Hva med de generasjonene som kom senere? Ville de ha vært avhengig av en muntlig overlevering? Det ville selvsagt ikke ha vært en pålitelig metode for overlevering av Guds lover. Forestill deg hvordan det ville gå hvis du skulle fortelle en historie til en lang rekke mennesker, og du fortalte den til den første i rekken, som så fortalte den til den neste, og så videre. Det den siste i rekken fikk høre, ville trolig være nokså annerledes enn det som først ble fortalt. Det var ingen fare for at noe slikt skulle skje med ordene i Loven.

5, 6. Hva sa Jehova til Moses at han skulle gjøre med Hans ord, og hvorfor er det en velsignelse for oss at Jehova har latt sine ord bli nedskrevet?

5 Jehova valgte i sin visdom å la sine ord bli nedskrevet. Han sa til Moses: «Skriv du ned disse ord, for det er i samsvar med disse ord jeg slutter en pakt med deg og Israel.» (2. Mosebok 34: 27) Dermed begynte nedskrivningen av De hellige skrifter. Det var i 1513 fvt. I løpet av de neste 1610 årene talte Jehova «ved mange anledninger og på mange måter» til cirka 40 skribenter, som så skrev ned det som skulle bli Bibelen. (Hebreerne 1: 1) Samvittighetsfulle avskrivere sørget for at Skriftene ble bevart, ved å ta meget nøyaktige avskrifter. — Esra 7: 6; Salme 45: 1.

6 Jehova har virkelig velsignet oss ved å kommunisere med oss ved hjelp av det skrevne ord. Har du noen gang fått et brev som du ble så glad for — kanskje fordi det gav deg sårt tiltrengt trøst og oppmuntring — at du sparte på det og leste det om og om igjen? Vi har fått et slikt «brev» fra Jehova.  Fordi Jehova har sørget for at hans ord er blitt skrevet ned, kan vi lese dem regelmessig og meditere over dem. (Salme 1: 2) Vi kan ’hente trøst fra Skriftene’ når vi føler at vi trenger det. — Romerne 15: 4.

Hvorfor ble mennesker valgt?

7. Hvordan vitner det at Jehova lot mennesker skrive ned hans Ord, om hans visdom?

7 I sin visdom valgte Jehova å la mennesker skrive ned hans Ord. Tenk over dette: Ville Bibelen ha appellert til oss på samme måte som den gjør, hvis Jehova hadde brukt engler til nedskrivningen? Engler kunne sikkert ha beskrevet Jehova fra sitt opphøyde synspunkt, gitt uttrykk for sin kjærlighet til ham og fortalt om mennesker som tjente ham trofast. Men ville vi virkelig ha kunnet forholde oss til fullkomne åndeskapningers perspektiv, når deres kunnskap, erfaring og styrke er vår langt overlegen? — Hebreerne 2: 6, 7.

«Hele Skriften er inspirert av Gud»

8. Hvordan kommer den menneskelige faktor til uttrykk i Bibelen? (Se også fotnoten.)

8 Ved å la mennesker stå for nedskrivningen skaffet Jehova oss akkurat det vi trenger — en beretning som er «inspirert av Gud» og samtidig har bevart den menneskelige faktor. (2. Timoteus 3: 16) Hvordan oppnådde han det? I mange tilfeller lot han tydeligvis skribentene selv velge «tiltalende ord og . . . rette ord, sannhets ord». (Forkynneren 12: 10, 11) Dette er forklaringen på at stilen ikke er den samme i alle bøkene; skriftene gjenspeiler bakgrunnen og personligheten til de enkelte skribentene. * Likevel kan vi si at disse mennene «talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd». (2. Peter 1: 21) Det endelige produkt er virkelig «Guds ord». — 1. Tessaloniker 2: 13.

9, 10. Hvordan kan vi si at det at mennesker stod for nedskrivningen av Bibelen, har gitt den ekstra varme og appell?

 9 Det at det var mennesker som stod for selve nedskrivningen av Bibelen, har gitt den stor varme og appell. Skribentene var menn med de samme følelser som vi. De var ufullkomne og ble i likhet med oss utsatt for prøvelser og press. I noen tilfeller ble de inspirert av Jehovas ånd til å skrive om sine egne følelser og det de hadde å kjempe med. (2. Korinter 12: 7—10) Så de skrev i første person, noe engler ikke kunne ha gjort om slike ting.

10 Tenk for eksempel på kong David i Israel. Etter at han hadde begått noen svært alvorlige synder, komponerte han en salme hvor han utøste sitt hjerte og bønnfalt Gud om tilgivelse. Han skrev: «Rens meg for min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står stadig for meg. Se, med misgjerning ble jeg frambrakt under fødselsveer, og i synd unnfanget min mor meg. Kast meg ikke bort fra ditt ansikt, og din hellige ånd — ta den ikke bort fra meg. Ofre for Gud er en sønderbrutt ånd; et sønderbrutt og knust hjerte, Gud, forakter du ikke.» (Salme 51: 2, 3, 5, 11, 17) Kan du ikke føle hvilke kvaler han lider? Hvem annen enn et ufullkomment menneske kunne gi uttrykk for slike inderlige følelser?

Hvorfor en bok om mennesker?

11. Hva slags skildringer er tatt med i Bibelen «til vår opplæring»?

11 Det er også noe annet som gjør at Bibelen appellerer til oss. Den er i stor utstrekning en bok om mennesker — virkelige mennesker — noen som tjente Gud, og noen som ikke tjente ham. Vi leser om det de opplevde, om deres sorger og gleder. Vi ser hva som ble utfallet av de valgene de traff i livet. Slike beretninger er tatt med «til vår opplæring». (Romerne 15: 4) Ved hjelp av slike skildringer fra virkeligheten underviser Jehova oss på måter som gjør dypt inntrykk på oss. La oss se på noen eksempler.

12. På hvilken måte kan bibelske beretninger om troløse mennesker hjelpe oss?

 12 Bibelen forteller om troløse og til og med onde mennesker og om hvordan det gikk med dem. I disse beretningene ser vi hvordan uønskede egenskaper kommer til uttrykk, og det gjør det lettere for oss å forstå hvorfor de er uønsket. Når vi leser om hvordan Judas forrådte Jesus, forstår vi mye bedre hva illojalitet er, enn om vi bare hadde lest et bud som sa at vi ikke må være illojale. (Matteus 26: 14—16, 46—50; 27: 3—10) Slike beretninger gjør dypere inntrykk på oss og hjelper oss til å registrere og ta avstand fra dårlige karaktertrekk.

13. På hvilken måte hjelper Bibelen oss til å forstå hvordan ønskverdige egenskaper kommer til uttrykk, og hvordan tro omsettes i handling?

13 Bibelen forteller også om mange trofaste tjenere for Gud. Vi leser om deres gudfryktighet og lojalitet. Vi ser levende eksempler på de egenskapene vi må framelske for å kunne nærme oss Gud. Det er også nødvendig å ha tro. Bibelen definerer tro og viser hvor viktig det er å ha tro for å behage Gud. (Hebreerne 11: 1, 6) Bibelen tegner dessuten levende bilder av tro omsatt i handling. Tenk på den tro Abraham la for dagen da han forsøkte å ofre Isak. (1. Mosebok, kapittel 22; Hebreerne 11: 17—19) Gjennom slike beretninger får ordet «tro» en dypere mening og blir lettere å forstå. I dette ser vi Jehovas visdom: Han ikke bare oppfordrer oss til å framelske ønskverdige egenskaper og bygge opp troen, men han gir oss også eksempler på hvordan egenskapene kommer til uttrykk og troen omsettes i handling.

14, 15. Hva forteller Bibelen om en kvinne som kom til templet, og hva kan vi lære om Jehova av denne beretningen?

14 De beretningene fra det virkelige liv som vi finner i Bibelen, lærer oss noe om hva slags person Jehova er. Tenk på det vi leser om en kvinne som Jesus så i templet. Jesus satt i nærheten av bidragsbøssene og så på at folk kom med sine bidrag. Det var mange rike som kom og gav «av sin overflod».  Men Jesus la spesielt merke til en fattig enke. Hennes gave var «to småmynter av svært liten verdi». * Det var de siste pengene hun hadde. Jesus, som til fullkommenhet hadde samme syn på saken som Jehova, sa: «Denne fattige enken la i mer enn alle de som la penger i bidragsbøssene.» Hun la i mer enn alle de andre til sammen. — Markus 12: 41—44; Lukas 21: 1—4; Johannes 8: 28.

15 Er det ikke interessant at av alle de menneskene som kom til templet den dagen, var det denne enken som ble spesielt nevnt i Bibelen? Ved hjelp av dette eksemplet lærer Jehova oss at han er en Gud som viser verdsettelse. Han finner behag i å ta imot våre helhjertete gaver, uansett hvor små de kan virke sammenlignet med det andre er i stand til å gi. Han kunne neppe ha funnet noen bedre måte å lære oss en slik oppmuntrende sannhet på!

Hva Bibelen ikke forteller

16, 17. Hvordan kommer Jehovas visdom til uttrykk i det han har valgt å utelate i sitt Ord?

16 Når du skriver et brev til en du er glad i, er det grenser for hvor mye du kan skrive om. Du må derfor vise skjønn med hensyn til hva du skal ta med. I sitt Ord har Jehova på lignende måte valgt å omtale visse enkeltpersoner og hendelser. Men i disse beskrivende beretningene er ikke bestandig alle detaljene tatt med. (Johannes 21: 25) Når Bibelen for eksempel forteller om fullbyrdelsen av Jehovas dommer, får vi kanskje ikke svar på alle våre spørsmål i de opplysningene som er gitt. Jehovas visdom kommer faktisk også til uttrykk i det han har valgt å utelate i sitt Ord. Hvordan?

17 Bibelen er skrevet på en måte som tjener som en prøve på hva som bor i vårt hjerte. Hebreerne 4: 12 sier: «Guds ord  [eller, budskap] er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd . . . og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» Bibelens budskap trenger dypt inn og åpenbarer våre virkelige tanker og motiver. De som leser Bibelen med en kritisk innstilling, henger seg ofte opp i beretninger som ikke inneholder nok opplysninger til å tilfredsstille dem. Slike mennesker tviler kanskje til og med på at Jehova virkelig er kjærlig, vis og rettferdig.

18, 19. a) Hvorfor bør vi ikke la oss bringe ut av fatning hvis en bestemt beretning i Bibelen reiser spørsmål som vi ikke straks kan finne svar på? b) Hva er nødvendig for at en skal kunne forstå Guds Ord, og hvordan vitner dette om Guds store visdom?

18 Når vi på den annen side omhyggelig studerer Bibelen med et oppriktig hjerte, lærer vi Jehova å kjenne i den sammenheng som Bibelen som et hele presenterer ham i. Vi lar oss følgelig ikke bringe ut av fatning hvis en bestemt beretning reiser spørsmål som vi ikke straks kan finne svarene på. La oss illustrere dette: Når vi skal legge et stort puslespill, er det i begynnelsen kanskje en bestemt brikke som vi ikke kan finne. Eller det kan være at vi ikke kan se hvor den skal ligge. Men vi har kanskje fått lagt på plass så mange brikker at vi forstår hvordan det ferdige bildet må se ut. Det er på lignende måte når vi studerer Bibelen. Litt etter litt forstår vi hva slags Gud Jehova er, og et bestemt bilde begynner å ta form. Selv om det i begynnelsen er en bestemt beretning som vi ikke kan forstå, eller som vi ikke får til å harmonere med Jehovas personlighet, har vårt studium av Bibelen allerede lært oss mer enn nok om ham til at vi ser at han er en helt igjennom kjærlig, god og rettferdig Gud.

19 Vi må følgelig lese og studere Guds Ord med et oppriktig hjerte og et åpent sinn for å kunne forstå det. Er ikke det et vitnesbyrd om Jehovas store visdom? Dyktige mennesker kan skrive bøker som bare «vise og intellektuelle» kan forstå. Men å forfatte en bok som bare kan forstås av dem som  har de rette motiver — det krever den visdom som Gud har! — Matteus 11: 25.

En bok som inneholder «praktisk visdom»

20. Hvorfor er det bare Jehova som kan si hva som er den beste måten å leve på for oss, og hvilken hjelp gir Bibelen i den forbindelse?

20 I sitt Ord gjør Jehova oss kjent med hva som er den beste måten å leve på. Som vår Skaper kjenner han våre behov bedre enn vi selv gjør. Og de grunnleggende menneskelige behov — ønsket om å finne kjærlighet, om å være lykkelig, om å stå i et godt forhold til andre — er de samme som de alltid har vært. Bibelen inneholder et vell av «praktisk visdom» som kan hjelpe oss til å leve et meningsfylt liv. (Ordspråkene 2: 7) Hver av delene i denne boken, som er et hjelpemiddel til studium av Bibelen, inneholder et kapittel om hvordan vi kan anvende Bibelens vise råd. Vi skal her se på ett eksempel.

21—23. Hvilken vis veiledning kan hjelpe oss til å unngå sinne og til ikke å bære nag til noen?

21 Har du lagt merke til at når det er noen som går omkring og bærer nag til andre, ender det ofte med at de gjør noe som er til skade for dem selv? Nag er en tung byrde å bære i livet. Det legger beslag på våre tanker, frarøver oss freden og dreper gleden. Vitenskapelige undersøkelser tyder på at en som går rundt og er sint, løper større risiko for å pådra seg en hjertesykdom og en rekke andre kroniske sykdommer. Lenge før det ble foretatt slike undersøkelser, kom Bibelen med dette kloke rådet: «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare.» (Salme 37: 8) Men hvordan kan vi gjøre det?

22 Guds Ord sier: «Et menneskes innsikt bremser hans vrede, og det er en pryd for ham at han overser overtredelse.» (Ordspråkene 19: 11) Innsikt er evnen til å se under overflaten, til å se lenger enn til det som ligger klart i dagen. Innsikt gir oss forståelse, for denne evnen kan hjelpe oss til å forstå hvorfor en annen talte eller handlet på en bestemt måte. Når vi anstrenger oss for å forstå hans egentlige motiver og følelser  og den situasjonen han var i, kan det hjelpe oss til å få bukt med negative tanker og følelser overfor ham.

23 Bibelen gir også dette rådet: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig.» (Kolosserne 3: 13) Ordene «fortsett å bære over med hverandre» innebærer at vi må være tålmodige med andre og tolerere karaktertrekk som vi kanskje synes er irriterende. En slik overbærenhet kan hjelpe oss til ikke å bære nag. Å tilgi vil også si å slutte å bære nag. Vår vise Gud vet at vi trenger å tilgi andre når det er grunnlag for å gjøre det. Det er ikke bare til gagn for andre at vi gjør det; det bidrar også til at vi kan ha fred i hjerte og sinn. (Lukas 17: 3, 4) For en visdom vi finner i Guds Ord!

24. Hva blir resultatet når vi bringer vårt liv i harmoni med Guds visdom?

24 Ansporet av sin grenseløse kjærlighet ønsket Jehova å kommunisere med oss. Han valgte den best mulige måten å gjøre det på — ved hjelp av et «brev» nedskrevet av mennesker under ledelse av hellig ånd. Dette «brevet» inneholder følgelig Jehovas egen visdom. Denne visdommen er ’meget pålitelig’. (Salme 93: 5) Når vi bringer vårt liv i harmoni med den og gjør andre kjent med den, blir vi helt naturlig dratt nær til vår allvise Gud. I det neste kapitlet skal vi drøfte et annet fremtredende eksempel på Jehovas store visdom: hans evne til å forutsi framtiden og gjennomføre sin hensikt.

^ avsn. 8 David bruker eksempler som han har hentet fra sitt virke som gjeter. (Salme 23) Matteus, som hadde vært skatteoppkrever, kommer med en rekke henvisninger til tall og pengeverdier. (Matteus 17: 27; 26: 15; 27: 3) Lukas, som var lege, bruker ord som vitner om hans medisinske bakgrunn. — Lukas 4: 38; 14: 2; 16: 20.

^ avsn. 14 De to myntene var to lepta. En lepton var den minste jødiske mynten som var i bruk på den tiden. To lepta tilsvarte en 64-del av en daglønn. Det var ikke engang nok til å kjøpe en spurv for, den billigste fuglen som de fattige brukte til mat.

Lær mer

Få fullt utbytte av bibellesningen

Vi vil bare ha nytte av Bibelen hvis vi studerer den og lever etter det den lærer. Lær hvordan du kan få større utbytte av bibellesningen.

Hvorfor har Jehovas vitner utarbeidet Ny verden-oversettelsen?

Hva er det som er unikt med denne oversettelsen av Guds Ord?