Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 21

Jesus åpenbarer «visdom fra Gud»

Jesus åpenbarer «visdom fra Gud»

1—3. Hvordan reagerte folk i Jesu tidligere hjemby på hans undervisning, og hva var det de ikke forstod?

TILHØRERNE var forbløffet. Den unge mannen Jesus stod foran dem i synagogen og underviste. Han var ingen fremmed — han hadde vokst opp i deres by, og i flere år hadde han arbeidet blant dem som tømrer. Noen av dem bodde kanskje i hus som han hadde vært med på å bygge, eller de arbeidet kanskje ute på jordene med ploger og åk som han hadde laget. * Men hvordan ville de reagere på det denne tidligere tømreren lærte dem?

2 De fleste av dem som hørte ham, ble forundret og spurte: ’Hvor har denne mannen fått denne visdom fra?’ Men de sa også: «Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn?» (Matteus 13: 54—58; Markus 6: 1—3) Jesu tidligere naboer resonnerte dessverre som så: «Denne tømreren er jo bare en mann her fra traktene, i likhet med oss.» Til tross for visdommen i det han sa, avviste de ham. Lite visste de at den visdommen han formidlet, ikke kom fra ham selv.

3 Hvor hadde Jesus fått denne visdommen fra? «Det jeg lærer, er ikke mitt,» sa han, «men hører ham til som har sendt meg.» (Johannes 7: 16) Apostelen Paulus forklarte at Jesus «for oss [var] blitt visdom fra Gud». (1. Korinter 1: 30) Jehovas egen visdom blir åpenbart gjennom hans Sønn, Jesus. Dette var tilfellet i den grad at Jesus kunne si: «Jeg og Faderen er ett.» (Johannes 10: 30) La oss se på tre områder hvor Jesus la «visdom fra Gud» for dagen.

 Det han lærte sine tilhørere

4. a) Hva var temaet for Jesu forkynnelse, og hvorfor var det så viktig? b) Hvordan kan vi si at Jesu veiledning alltid var praktisk og til gagn for dem som hørte på?

4 Tenk for det første på det Jesus lærte sine tilhørere. Temaet var «det gode budskap om Guds rike». (Lukas 4: 43) Det var et viktig tema, for Riket skulle spille en viktig rolle for hevdingen og rettferdiggjøringen av Jehovas overherredømme og bringe menneskeheten varige velsignelser. Jesus kom også med gode råd som gjaldt det daglige liv. Han viste seg å være den ’Underfulle Rådgiver’ som det var forutsagt skulle komme. (Jesaja 9: 6) Hvordan kunne hans råd være annet enn underfulle? Han hadde stor innsikt i Guds Ord og vilje, god forståelse av den menneskelige natur og en inderlig kjærlighet til menneskene. Hans veiledning var derfor alltid praktisk og til gagn for dem som hørte på. Jesus hadde «det evige livs ord». Ja, når hans veiledning blir fulgt, fører den til frelse. — Johannes 6: 68.

5. Nevn noen av de emnene Jesus tok opp i Bergprekenen.

5 Bergprekenen er et enestående eksempel på den uovertrufne visdommen i Jesu lære. Det tok trolig bare 20 minutter å framføre denne prekenen, slik den er nedskrevet i Matteus 5: 3 til 7: 27. Den veiledningen den inneholder, er imidlertid tidløs, like aktuell i dag som den gang den ble gitt. Jesus tok opp en lang rekke ulike emner, blant annet hvordan vi kan bedre vårt forhold til andre (5: 23—26, 38—42; 7: 1—5, 12), hvordan vi kan holde oss moralsk rene (5: 27—32), og hvordan vi kan leve et meningsfylt liv (6: 19—24; 7: 24—27). Men Jesus nøyde seg ikke med å si til sine tilhørere hva de skulle gjøre; han viste dem det ved å forklare, resonnere og legge fram beviser.

6—8. a) Hvilke grunner oppgir Jesus til at vi ikke skal bekymre oss? b) Hva er det som viser at Jesu veiledning gjenspeiler visdom ovenfra?

 6 Tenk for eksempel på Jesu vise ord om ikke å gjøre seg bekymringer når det gjelder materielle ting. Vi finner dem i Matteus, kapittel 6. «Slutt med å være bekymret for deres sjel, med hensyn til hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, eller for kroppen, med hensyn til hva dere skal ha på dere,» sier Jesus. (Vers 25) Vi må ha mat og klær, så det er bare naturlig at vi er opptatt av å skaffe oss det. Men Jesus sier: «Slutt med å være bekymret» med hensyn til slike ting. * Hvorfor?

7 Følg med i Jesu overbevisende resonnement. Jehova har gitt oss livet og en kropp. Kan han ikke da også skaffe oss mat til å opprettholde livet og klær til å kle kroppen med? (Vers 25) Jehova før fuglene og kler blomstene med skjønnhet og prakt. Vil han ikke da i enda større grad ta seg av mennesker som tilber ham? (Versene 26, 28—30) Utilbørlig bekymring tjener ikke til noe. Det kan ikke forlenge livet vårt det aller minste. * (Vers 27) Hvordan kan vi unngå å være bekymret? Jesus gir oss dette rådet: Fortsett å sette tilbedelsen av Gud på førsteplassen i livet. De som gjør det, kan være forvisset om at deres himmelske Far vil gi dem det de trenger hver dag til livets opphold, «i tillegg». (Vers 33) Til slutt kommer Jesus med et svært praktisk råd — at vi bør ta en dag om gangen. Hvorfor føye morgendagens bekymringer til dagens? (Vers 34) Og hvorfor skal vi gjøre oss unødige bekymringer om ting som kanskje aldri kommer til å skje? Vi kan spare oss selv for mye i denne stressende verden ved å følge denne vise veiledningen.

 8 Det er tydelig at Jesu veiledning er like praktisk i dag som den var da den ble gitt for nesten 2000 år siden. Er ikke det et vitnesbyrd om at hans visdom kom ovenfra? Selv de beste råd menneskelige rådgivere gir, har lett for å bli foreldet og blir fort revidert eller byttet ut. Men Jesu lære har stått sin prøve gjennom alle tider. Det burde ikke overraske oss, for denne ’Underfulle Rådgiver’ talte «Guds ord». — Johannes 3: 34.

Hans måte å undervise på

9. Hva sa noen betjenter om Jesu undervisning, og hvorfor var det ingen overdrivelse?

9 Et annet område hvor Jesus gjenspeilte Guds visdom, var i hans måte å undervise på. En gang da noen betjenter var blitt sendt for å arrestere ham, kom de tilbake uten ham og sa: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» (Johannes 7: 45, 46) Det var ingen overdrivelse. Av alle de mennesker som noen gang har levd, hadde Jesus, som var «fra regionene der oppe», det største forråd av kunnskap og erfaring. (Johannes 8: 23) Han underviste som ikke noe annet menneske kunne gjøre. La oss se på bare to av de metodene denne vise Lærer benyttet.

’Folkeskarene var slått av forundring over hans måte å undervise på’

10, 11. a) Hvorfor kan vi ikke la være å undre oss over den måten Jesus brukte illustrasjoner på? b) Hva er lignelser, og hvilket eksempel viser hvorfor Jesu lignelser er så virkningsfulle?

10 Virkningsfull bruk av illustrasjoner. «Alt dette sa Jesus til folkeskarene ved hjelp av illustrasjoner,» leser vi. «Ja, uten en illustrasjon talte han ikke til dem.» (Matteus 13: 34) Vi kan ikke la være å undre oss over den utrolige evnen han hadde til å få fram dype sannheter ved hjelp av ting fra det daglige liv. Bønder som sådde korn, kvinner som bakte brød, barn som lekte på torget, fiskere som drog inn en not, gjetere som lette etter sauer — dette var noe som tilhørerne hans hadde sett mange ganger. Når viktige sannheter blir knyttet til kjente ting, gjør de raskt et dypt inntrykk  i sinn og hjerte. — Matteus 11: 16—19; 13: 3—8, 33, 47—50; 18: 12—14.

11 Jesus brukte ofte lignelser, korte fortellinger som man kunne utlede moralske og åndelige sannheter av. Ettersom det er lettere å oppfatte og huske slike fortellinger enn abstrakte tanker, bidrog lignelsene til at Jesu tilhørere husket hans lære. I mange av lignelsene kom Jesus med malende beskrivelser av sin Far som det ikke ville være så lett å glemme. Vi har for eksempel ikke noe problem med å oppfatte poenget i lignelsen om den bortkomne sønnen — når en som har fart vill, angrer oppriktig, vil Jehova ha medlidenhet med ham og kjærlig ta ham tilbake. — Lukas 15: 11—32.

12. a) På hvilken måte brukte Jesus spørsmål når han underviste? b) Hvordan brakte Jesus dem som drog hans myndighet i tvil, til taushet?

12 Spørsmål brukt på en dyktig måte. Jesus brukte spørsmål for å hjelpe sine tilhørere til å trekke sine egne slutninger, ransake sine motiver eller treffe avgjørelser. (Matteus 12: 24—30; 17: 24—27; 22: 41—46) Da de religiøse lederne betvilte at han hadde fått sin myndighet fra Gud, svarte han: «Var Johannes’ dåp fra himmelen eller fra mennesker?» De visste ikke hva de skulle svare på det. De sa seg imellom: «Hvis vi sier: ’Fra himmelen’, vil han si til oss: ’Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ Men hvis vi sier: ’Fra mennesker’, da må vi frykte for folkemengden, for de regner alle Johannes som en profet.» Til slutt svarte de derfor: «Vi vet ikke.» (Markus 11: 27—33; Matteus 21: 23—27) Med et enkelt spørsmål gjorde Jesus dem målløse og avslørte deres svikefulle hjertetilstand.

13—15. Hvordan ble Jesu visdom avspeilet i lignelsen om den nestekjærlige samaritanen?

13 Noen ganger flettet Jesus tankevekkende spørsmål inn i illustrasjonene. Da en lovkyndig jøde spurte ham om  hvilke krav han måtte oppfylle for å få evig liv, viste Jesus til Moseloven, som sier at en skal elske Gud og sin neste. Mannen ville gjerne vise at han var rettferdig, og spurte: «Hvem er egentlig min neste?» Jesus svarte med en fortelling. En jødisk mann var alene på reise da han ble overfalt av røvere, som lot ham bli liggende halvdød på bakken. To jøder kom forbi, først en prest og så en levitt. Begge to ignorerte mannen som lå der. Men så kom en samaritan forbi. Han ble grepet av medlidenhet og forbandt mannens sår og brakte ham til et herberge hvor han kunne være trygg og komme seg. Jesus avsluttet beretningen ved å spørre: «Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for den mannen som falt blant røverne?» Mannen var nødt til å svare: «Han som handlet barmhjertig mot ham.» — Lukas 10: 25—37.

14 Hvordan ble Jesu visdom avspeilet i denne lignelsen? På den tiden brukte jødene ordet «neste» bare om dem som holdt seg til deres tradisjoner — og avgjort ikke om samaritaner. (Johannes 4: 9) Ville den lovkyndige jøden ha overvunnet sine fordommer hvis Jesus hadde latt offeret være en samaritan og den som hjalp ham, en jøde? Jesus la viselig opp sin beretning slik at det var en samaritan som tok seg av en jøde. Legg også merke til det spørsmålet Jesus stilte i slutten av beretningen. Han brukte ordet «neste» fra en annen synsvinkel. Den lovkyndige hadde i virkeligheten spurt: «Hvem bør bli gjenstand for min nestekjærlighet?» Men Jesus spurte: «Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste?» Jesus rettet ikke oppmerksomheten mot den som ble vist godhet, men mot den som viste godhet, nemlig samaritanen. En som virkelig er «en neste», tar initiativet til å vise andre kjærlighet, uansett hvilken etnisk bakgrunn de har. Jesus kunne ikke ha fått fram poenget på noen bedre måte.

15 Er det rart at folk ble forundret over Jesu «måte å undervise på» og ble dratt til ham? (Matteus 7: 28, 29) En gang  var det «en stor folkemengde» som holdt seg i nærheten av ham i tre dager, uten å ha noe å spise! — Markus 8: 1, 2.

Hans måte å leve på

16. Hvordan viste Jesus «i praksis» at han lot seg lede av Guds visdom?

16 Et tredje område hvor Jesus gjenspeilte Jehovas visdom, var hans måte å leve på. Visdommen er praktisk; den gir gode resultater. «Hvem blant dere er vis?» spurte disippelen Jakob. Han besvarte selv spørsmålet ved å si: «La hans rette atferd vise det i praksis.» (Jakob 3: 13, The New English Bible) Ved den måten Jesus opptrådte på, viste han «i praksis» at han lot seg lede av Guds visdom. La oss se på hvordan han viste sunn dømmekraft, både ved sin livsførsel og ved den måten han opptrådte på overfor andre.

17. Hva er det som viser at Jesus hadde fullkommen likevekt?

17 Du har sikkert lagt merke til at mennesker som mangler god dømmekraft, ofte går til ytterligheter. Ja, likevekt krever visdom. Jesus, som gjenspeilte Guds visdom, hadde fullkommen likevekt. Han satte åndelige ting først i livet, foran alt annet. Han var travelt opptatt med å forkynne det gode budskap. «Det er i den hensikt jeg er gått ut,» sa han. (Markus 1: 38) Materielle ting var ikke så viktige for ham; det ser ut til at han hadde svært lite materielt sett. (Matteus 8: 20) Men han var ingen asket. I likhet med sin Far, ’den lykkelige Gud’, var han glad og lykkelig, og han gjorde også andre glade. (1. Timoteus 1: 11; 6: 15) Da han var til stede i et bryllup — en begivenhet som ble feiret med musikk og sang og andre gledesytringer — ødela han på ingen måte stemningen. Da det ble slutt på vinen, gjorde han vann om til god vin, en drikk som «får det dødelige menneskes hjerte til å fryde seg». (Salme 104: 15; Johannes 2: 1—11) Jesus tok imot mange innbydelser til å spise hos folk, og da benyttet han ofte anledningen til å undervise. — Lukas 10: 38—42; 14: 1—6.

18. Hvordan viste Jesus overfor disiplene at han hadde fullkommen dømmekraft?

 18 Jesus hadde fullkommen dømmekraft. Hans innsikt i den menneskelige natur satte ham i stand til å foreta en klarsynt vurdering av disiplene. Han var fullstendig klar over at de ikke var fullkomne. Men han så også deres gode egenskaper. Han så mulighetene hos disse mennene som Jehova hadde dratt til ham. (Johannes 6: 44) Trass i deres feil og mangler var han villig til å stole på dem. Han viste det ved å betro dem et stort ansvar. Han gav dem i oppdrag å forkynne det gode budskap, og han hadde tillit til at de kunne utføre dette oppdraget. (Matteus 28: 19, 20) Boken Apostlenes gjerninger viser at de trofast utførte det arbeidet han hadde pålagt dem. (Apostlenes gjerninger 2: 41, 42; 4: 33; 5: 27—32) Det var tydelig at Jesus hadde lagt visdom for dagen ved å vise dem en slik tillit.

19. Hvordan viste Jesus at han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte»?

19 Som vi så i kapittel 20, knytter Bibelen ydmykhet og mildhet til visdom. Jehova er naturligvis det beste eksempel i så måte. Men hva med Jesus? Det gjør godt å se den ydmykhet Jesus viste overfor sine disipler. Som et fullkomment menneske var han høyt hevet over dem. Men han så ikke ned på dem. Han prøvde heller ikke å få dem  til å føle seg underlegne eller inkompetente. Han tok tvert imot hensyn til deres begrensninger og var tålmodig når de gjorde feil og kom til kort. (Markus 14: 34—38; Johannes 16: 12) Er det ikke fint å se at også barn følte seg vel sammen med ham? De ble sikkert dratt til ham fordi de følte at han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte». — Matteus 11: 29; Markus 10: 13—16.

20. Hvordan viste Jesus at han var rimelig, overfor en hedensk kvinne som hadde en demonbesatt datter?

20 Jesus gjenspeilte også Guds ydmykhet på en annen viktig måte. Han var rimelig, villig til å gi etter, når barmhjertigheten tilsa det. Tenk for eksempel på den gangen da en ikke-jødisk kvinne bønnfalt ham om å helbrede datteren hennes, som var sterkt demonbesatt. På tre forskjellige måter viste Jesus først at han ikke hadde tenkt å hjelpe henne — først ved ikke å svare, deretter ved å si direkte at han ikke var utsendt til hedningene, men til jødene, og så ved å komme med en illustrasjon som på en vennlig måte understreket dette. Men kvinnen gav seg ikke, noe som vitnet om en ualminnelig sterk tro. Hva gjorde Jesus i denne helt spesielle situasjonen? Han gjorde nettopp det som han hadde antydet at han ikke hadde tenkt å gjøre. Han helbredet kvinnens datter. (Matteus 15: 21—28) Synes du ikke at det var et bemerkelsesverdig eksempel på ydmykhet? Og husk at ekte visdom er basert på ydmykhet.

21. Hvorfor bør vi prøve å etterligne Jesu personlighet, tale og måte å gjøre ting på?

21 Så takknemlige vi kan være for at evangeliene forteller hva det viseste menneske som noen gang har levd, sa og gjorde! La oss huske at Jesus til fullkommenhet etterlignet sin Far. Når vi prøver å etterligne Jesu personlighet, tale og måte å gjøre ting på, vil vi framelske visdommen ovenfra. I det neste kapitlet skal vi se hvordan vi kan la Guds visdom komme til uttrykk i vårt liv.

^ avsn. 1 Tømrere i bibelsk tid bygde hus og laget møbler og jordbruksredskaper. Justinus martyr, som levde på 100-tallet evt., skrev om Jesus: «Da han var blant menneskene, arbeidet han som tømrer, som en som laget ploger og åk.»

^ avsn. 6 Det greske verbet som er gjengitt med «være bekymret», betyr «å la sinnet bli distrahert». Slik det er brukt i Matteus 6: 25, sikter det til en plagsom frykt som distraherer eller splitter sinnet og ødelegger gleden ved livet.

^ avsn. 7 Legevitenskapen har påvist at overdreven bekymring og stress kan gjøre at vi risikerer å pådra oss en hjertesykdom og en rekke andre lidelser som kan forkorte livet vårt.

Lær mer

Jesus – hvordan han levde

Hvorfor levde Jesus for å gjøre Guds vilje, og hva innbefattet det?

Hvorfor du kan stole på evangeliene i Bibelen

Tenk over gamle håndskrifters vitnesbyrd.