Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 20

«Vis i hjertet» – likevel ydmyk

«Vis i hjertet» – likevel ydmyk

1—3. Hvordan vet vi at Jehova er ydmyk?

EN FAR vil lære det lille barnet sitt noe viktig. Han ønsker å nå barnets hjerte. Hvordan skal han gå fram? Skal han stille seg truende foran barnet og snakke strengt til det? Eller skal han sette seg på huk og snakke vennlig med det? En vis, ydmyk far vil uten tvil velge den siste framgangsmåten.

2 Hva slags Far er Jehova — hovmodig eller ydmyk, streng eller mild? Jehova er allvitende og allvis. Men har du ikke lagt merke til at kunnskap og intelligens ikke nødvendigvis gjør folk ydmyke? Som Bibelen sier, er det slik at «kunnskapen oppblåser». (1. Korinter 3: 19; 8: 1) Jehova derimot, som er «vis i hjertet», er også ydmyk. (Job 9: 4) Det er ikke så å forstå at han på noen måte har en lav stilling eller mangler verdighet og opphøydhet, men han er helt blottet for hovmod. Hva kommer det av?

3 Jehova er hellig. Hovmod, en egenskap som besmitter, finnes ikke hos ham. (Markus 7: 20—22) Legg dessuten merke til hva profeten Jeremia sa til Jehova: «Din sjel [Jehova selv] vil helt sikkert huske det og bøye seg ned over meg.» * (Klagesangene 3: 20) Tenk på det! Jehova, universets suverene Overherre, var villig til å «bøye seg ned», til å komme ned på Jeremias nivå, for å vie Jeremia, et ufullkomment menneske, oppmerksomhet. (Salme 113: 7)  Ja, Jehova er ydmyk. Men hva innebærer det? Hvilken forbindelse er det mellom hans ydmykhet og visdom? Og hvorfor er dette så viktig for oss?

Hvordan Jehova viser at han er ydmyk

4, 5. a) Hvordan kommer ydmykhet til uttrykk, og hvorfor må det aldri forveksles med svakhet eller forsagthet? b) Hvordan viste Jehova ydmykhet overfor David, og hvor viktig er det for oss at Jehova er ydmyk?

4 En som er ydmyk, er ikke hovmodig og stolt. Ydmykhet er en hjertetilstand som kommer til uttrykk ved slike egenskaper som mildhet, tålmodighet og rimelighet. (Galaterne 5: 22, 23) Men slike tiltalende egenskaper må ikke forveksles med svakhet eller forsagthet. De er ikke uforenelige med Jehovas rettferdige vrede eller med hans bruk av sin makt til å ødelegge. Det er snarere slik at Jehova ved sin ydmykhet og mildhet demonstrerer sin enorme styrke, sin evne til å vise  fullkommen selvkontroll. (Jesaja 42: 14) Hvilken sammenheng er det mellom ydmykhet og visdom? Et bibelsk oppslagsverk sier: «Endelig blir ydmykhet definert . . . som uselviskhet og er det egentlige grunnlaget for all visdom.» Sann visdom er følgelig uløselig knyttet til ydmykhet. Hvordan er det til gagn for oss at Jehova er ydmyk?

En vis far opptrer med ydmykhet og mildhet overfor barna sine

5 Kong David sang til Jehova: «Du vil gi meg din frelses skjold, og din høyre hånd vil støtte meg, og din ydmykhet vil gjøre meg stor.» (Salme 18: 35) Ja, Jehova bøyde seg ned for å handle med dette lille ufullkomne mennesket og beskyttet ham og holdt ham oppe dag for dag. David innså at hvis han skulle finne frelse — og også med tiden oppnå en viss storhet som konge — ville det bare skje fordi Jehova var villig til å ydmyke seg på denne måten. Ingen av oss ville ha hatt noe håp om å bli frelst hvis ikke Jehova hadde vært ydmyk, villig til å bøye seg ned for å handle med oss som en mild og kjærlig Far.

6, 7. a) Hvorfor sier ikke Bibelen at Jehova er beskjeden? b) Hvilken sammenheng er det mellom mildhet og visdom, og hvem er vårt største eksempel hva dette angår?

6 Vi bør merke oss at det er forskjell mellom ydmykhet og beskjedenhet. Beskjedenhet er en vakker egenskap som troende mennesker må framelske. I likhet med ydmykhet er den knyttet til visdom. Ordspråkene 11: 2 sier for eksempel: «Visdommen er hos de beskjedne.» Men Bibelen sier aldri at Jehova er beskjeden. Hvorfor ikke? I Bibelen blir ordet «beskjedenhet» brukt om noen som med rette er klar over sine begrensninger. Den Allmektige har ingen begrensninger, bortsett fra dem han pålegger seg selv av hensyn til sine egne rettferdige normer. (Markus 10: 27; Titus 1: 2) Som Den Høyeste har han dessuten ingen over seg. Beskjedenhet er derfor ikke en av Jehovas egenskaper.

7 Jehova er imidlertid ydmyk og mild. Han lærer sine tjenere at mildhet er en forutsetning for sann visdom. Hans  Ord taler om «mildhet som hører visdom til». * (Jakob 3: 13) Tenk på hvordan Jehova har vært et eksempel hva dette angår.

Jehova gir andre ansvar og lytter

8—10. a) Hvorfor er det så bemerkelsesverdig at Jehova er villig til å gi andre ansvar og å lytte? b) Hvordan har Den Allmektige vist ydmykhet overfor englene?

8 Et oppmuntrende bevis for at Jehova er ydmyk, er at han er villig til å la andre få ansvar og til å lytte. Det er i det hele tatt utrolig at han gjør det; han trenger jo ikke hjelp eller råd. (Jesaja 40: 13, 14; Romerne 11: 34, 35) Ikke desto mindre viser Bibelen gjentatte ganger at Jehova bøyer seg ned på disse måtene.

9 Tenk for eksempel på en helt spesiell hendelse i Abrahams liv. Abraham fikk tre personer på besøk, og han tiltalte en av dem som «Jehova». De besøkende var i virkeligheten engler, men en av dem kom i Jehovas navn og handlet i hans navn. Når denne engelen talte og handlet, var det som om Jehova selv gjorde det. På denne måten lot Jehova Abraham få vite at Han hadde hørt det høye «klageropet over Sodoma og Gomorra». Jehova sa: «Jeg er fast besluttet på å gå ned for å se om de handler helt i samsvar med det ropet som er kommet til meg over den, og hvis ikke, kan jeg få vite det.» (1. Mosebok 18: 3, 20, 21) Jehova mente naturligvis ikke at han som Den Allmektige skulle «gå ned» i egen person. Han sendte igjen engler som skulle representere ham. (1. Mosebok 19: 1) Hvorfor? Kunne ikke den altseende Jehova «få vite» hvordan situasjonen var, uten hjelp fra andre? Naturligvis kunne han det. Men Jehova gav ydmykt disse englene i oppdrag å undersøke forholdene og å besøke Lot og hans familie i Sodoma.

 10 En annen ting er at Jehova lytter. En gang bad han englene om å komme med forslag til hva han skulle gjøre for å forårsake den onde kong Akabs fall. Jehova trengte ikke hjelp fra noen. Men han fulgte det forslaget en av englene kom med, og sendte ham for å sette forslaget ut i livet. (1. Kongebok 22: 19—22) Var ikke det et godt eksempel på ydmykhet?

11, 12. Hvordan fikk Abraham erfare Jehovas ydmykhet?

11 Jehova er også villig til å lytte til ufullkomne mennesker når det er noe de er bekymret for. Da han fortalte Abraham at han skulle ødelegge Sodoma og Gomorra, ble denne trofaste mannen forundret. «Det er utenkelig når det gjelder deg,» sa han og tilføyde: «Kommer ikke hele jordens Dommer til å gjøre det som er rett?» Han spurte om ikke Jehova ville spare byene hvis det var 50 rettferdige der. Jehova forsikret ham om at han ville det. Men Abraham spurte flere ganger og gikk ned til 45, så til 40 og så videre. Til tross for Jehovas forsikringer fortsatte Abraham helt til han hadde kommet ned til 10. Abraham forstod kanskje ikke ennå fullt ut hvor barmhjertig Jehova er. Jehova lot i hvert fall, tålmodig og ydmykt, sin venn og tjener Abraham gi uttrykk for sin bekymring på denne måten. — 1. Mosebok 18: 23—33.

12 Hvor mange mennesker som har utmerket seg ved sin lærdom og dyktighet, tror du ville ha hørt så tålmodig på en som befant seg på et mye lavere kunnskapsnivå enn dem? * Slik er vår Guds ydmykhet. Under den samme samtalen fikk Abraham også se at Jehova er «sen til vrede». (2. Mosebok 34: 6) Kanskje fordi Abraham innså at han ikke hadde noen rett til å sette spørsmålstegn ved det Den Høyeste foretok seg, bønnfalt han Jehova to ganger: «Måtte Jehova, det ber jeg om, ikke bli opptent av vrede.» (1. Mosebok 18: 30, 32)  Og det ble Jehova naturligvis ikke. Han har virkelig den «mildhet som hører visdom til».

Jehova er rimelig

13. Hva betyr ordet «rimelig», slik det er brukt i Bibelen, og hvorfor er det passende å si at Jehova er rimelig?

13 Jehovas ydmykhet gir seg til kjenne i enda en vakker egenskap — rimelighet. Det er en egenskap som dessverre ofte mangler blant ufullkomne mennesker. Jehova er ikke bare villig til å lytte til sine fornuftutstyrte skapninger, men han er også villig til å gi etter når ikke rettferdige prinsipper blir krenket. Ordet «rimelig», slik det er brukt i Bibelen, betyr bokstavelig «ettergivende». Også denne egenskapen er et kjennetegn på Guds visdom. Jakob 3: 17 sier: «Visdommen ovenfra er . . . rimelig.» I hvilken forstand er den allvise Jehova rimelig? Én ting er at han er villig til å tilpasse seg. Husk at navnet hans lærer oss at han lar seg bli det som er nødvendig for at han skal gjennomføre sine hensikter. (2. Mosebok 3: 14) Viser ikke det at han er rimelig og villig til å tilpasse seg?

14, 15. Hva lærer vi om Jehovas himmelske organisasjon av det synet Esekiel fikk av himmelvognen, og hvordan skiller Jehovas organisasjon seg ut fra verdslige organisasjoner?

14 Det er en spesiell passasje i Bibelen som gir oss et lite innblikk i Jehovas evne til å tilpasse seg. Profeten Esekiel fikk et syn av Jehovas himmelske organisasjon av åndeskapninger. Han så en vogn med ærefryktinngytende dimensjoner, Jehovas eget «befordringsmiddel», som alltid er underlagt hans kontroll. Det er interessant å legge merke til hvordan den beveget seg. De enorme hjulene hadde fire sider og var fulle av øyne, så de kunne se overalt og forandre retning på et øyeblikk, uten å stanse eller snu. Og denne kolossale vognen dundret ikke av gårde som et tungt, menneskelaget kjøretøy. Den kunne bevege seg med lynets hastighet og til og med foreta rettvinklede vendinger! (Esekiel 1: 1, 14—28) Ja, Jehovas organisasjon er, i likhet med den allmektige Overherre  som styrer den, suverent tilpasningsdyktig og kan ta seg av enhver situasjon og ethvert behov som måtte oppstå.

15 Mennesker kan bare prøve å etterligne en slik fullkommen tilpasningsevne. Altfor ofte er det slik at mennesker og deres organisasjoner er ubøyelige snarere enn villige til å tilpasse seg, urimelige snarere enn ettergivende. La oss illustrere dette: Et godstog eller en supertanker kan være imponerende når det gjelder størrelse og kraftutfoldelse. Men hva skjer hvis noe uventet inntreffer? Hvis en større hindring faller ned og blir liggende på skinnegangen foran godstoget, har toget ingen mulighet til å kjøre utenom. Og det er ikke stort lettere å bråstoppe. Et tungt godstog kan trenge nesten to kilometer for å få stanset etter at togføreren har satt på bremsene! Og en supertanker fortsetter forover i åtte kilometer etter at maskineriet er slått av. Ja, selv om motorene blir satt i revers, kan skipet drive tre kilometer videre! Det forholder seg på lignende måte med menneskelige organisasjoner som har en tendens til å være ubøyelige og urimelige. På grunn av stolthet er mennesker ofte uvillige til å tilpasse seg skiftende behov og omstendigheter. En slik ubøyelighet har ført til at store selskaper og konserner er blitt slått konkurs, ja til og med til at regjeringer er blitt felt. (Ordspråkene 16: 18) Så glade vi kan være for at Jehova og hans organisasjon ikke er slik!

Hvordan Jehova viser rimelighet

16. Hvordan viste Jehova rimelighet overfor Lot før han ødela Sodoma og Gomorra?

16 Tenk enda en gang på ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Lot og hans familie fikk klar beskjed fra Jehovas engel: «Flykt til fjellområdet!» Men det hadde ikke Lot lyst til. «Å nei, Jehova, vær så snill!» bad han. Lot var helt sikker på at han kom til å dø hvis han måtte flykte til fjellene, så han bønnfalt Jehova om å få lov til å flykte til en by i nærheten som het Soar. Det var en by som Jehova hadde tenkt å  ødelegge. Lots frykt var dessuten helt grunnløs. Det er klart at Jehova kunne ha bevart Lot i live oppe i fjellene! Likevel hørte Jehova på Lot og sparte Soar. «Se, jeg viser deg hensyn også i denne utstrekning,» sa engelen til Lot. (1. Mosebok 19: 17—22) Viste ikke Jehova stor rimelighet her?

17, 18. Hvordan viste Jehova overfor ninivittene at han er rimelig?

17 Jehova reagerer også positivt på oppriktig anger og gjør alltid det som er barmhjertig og riktig. Tenk på det som skjedde da profeten Jona ble sendt til den gudløse byen Ninive, som var full av vold. Jona gikk gjennom Ninives gater og kunngjorde et ganske klart inspirert budskap: Den mektige byen skulle tilintetgjøres om 40 dager. Men situasjonen forandret seg dramatisk. Ninivittene angret! — Jona, kapittel 3.

18 Vi kan lære mye av å sammenligne den måten Jehova reagerte på da situasjonen forandret seg, med den måten Jona reagerte på. Jehova tilpasset seg og lot seg selv bli en som tilgav synder, i stedet for å være «en stridsmann». * (2. Mosebok 15: 3) Jona, derimot, var ikke fleksibel, langt mindre barmhjertig. I stedet for å være rimelig, slik som Jehova var, reagerte han mer som det godstoget eller den supertankeren som vi nevnte tidligere. Han hadde forkynt byens undergang, så undergang måtte det bli! Men Jehova gav tålmodig den utålmodige profeten en minneverdig leksjon i rimelighet og barmhjertighet. — Jona, kapittel 4.

Jehova er rimelig og forstår våre begrensninger

19. a) Hvorfor kan vi være sikker på at Jehova er rimelig i sine forventninger til oss? b) Hvordan viser Ordspråkene 19: 17 at Jehova er en ’god og rimelig’ Herre og også svært ydmyk?

19 Jehova er også rimelig når det gjelder de forventningene han har til oss. Kong David sa: «Han vet hvordan vi er formet, han kommer i hu at vi er støv.» (Salme 103: 14) Jehova forstår våre begrensninger og våre ufullkommenheter  bedre enn vi selv gjør. Han venter aldri mer av oss enn vi kan klare. Bibelen sier om mennesker som er herre over andre, at noen er «gode og rimelige», mens andre er ’vanskelige å gjøre til lags’. (1. Peter 2: 18) Hva slags Herre er Jehova? Legg merke til det som står i Ordspråkene 19: 17: «Den som viser den ringe velvilje, låner til Jehova.» Bare en god og rimelig herre vil merke seg de gode gjerninger noen gjør for de ringe. Skriftstedet viser dessuten at universets Skaper i virkeligheten ser det slik at han står i gjeld til små mennesker som handler barmhjertig! Det er virkelig et uttrykk for stor ydmykhet.

20. Hvilken forsikring får vi om at Jehova hører våre bønner og besvarer dem?

20 Jehova er like mild og rimelig overfor sine tjenere i dag. Han lytter når vi ber i tro. Og selv om han ikke sender sendebud fra himmelen for å tale til oss, må vi ikke tro at våre bønner ikke blir besvart. Husk at da apostelen Paulus bad sine trosfeller om å «be stadig» om at han måtte bli løslatt fra fengselet, tilføyde han: «For at jeg desto snarere må bli gitt tilbake til dere.» (Hebreerne 13: 18, 19) Så våre bønner kan faktisk få Jehova til å gjøre noe som han kanskje ikke ville ha gjort hvis vi ikke hadde bedt om det! — Jakob 5: 16.

21. Hvilken slutning må Jehovas ydmykhet aldri få oss til å trekke, og hva bør vi verdsette når det gjelder ham?

 21 Disse forskjellige måtene som Jehovas ydmykhet kommer til uttrykk på — det at han er mild, villig til å lytte, tålmodig, rimelig — betyr naturligvis ikke at han går på akkord med sine rettferdige prinsipper. Kristenhetens prester synes kanskje at de er rimelige, når de klør sine hjorder i ørene ved å utvanne Jehovas moralnormer. (2. Timoteus 4: 3) Men den tilbøyeligheten mennesker kan ha til å inngå kompromiss når det tjener deres egne interesser, har ingenting med Jehovas rimelighet å gjøre. Jehova er hellig; han vil aldri vanhellige sine rettferdige normer. (3. Mosebok 11: 44) La oss derfor verdsette hans rimelighet som et bevis for at han er ydmyk. Synes du ikke at det er fint å tenke på at Jehova Gud, den viseste i hele universet, også er enestående ydmyk? For en glede det er å nærme seg denne ærefryktinngytende, men samtidig milde, tålmodige og rimelige Gud!

^ avsn. 3 Oldtidens skriftlærde, soferim, forandret dette verset, slik at det sa at det er Jeremia, ikke Jehova, som bøyer seg ned. De syntes antagelig at det var upassende å tilskrive Gud en slik ydmyk handling. Det har ført til at mange bibeloversettelser ikke får fram poenget i dette vakre verset. The New English Bible gjengir imidlertid Jeremias ord til Gud på en nøyaktig måte: «Husk — husk og bøy deg ned til meg.»

^ avsn. 7 Andre bibeloversettelser sier «ydmyk visdom», «den ydmykhet som kommer fra visdommen» og «den mildhet som er visdommens kjennetegn».

^ avsn. 12 Det er interessant å se at Bibelen stiller tålmodighet opp som en kontrast til hovmod. (Forkynneren 7: 8) Jehovas tålmodighet er enda et vitnesbyrd om hans ydmykhet. — 2. Peter 3: 9.

^ avsn. 18 I Salme 86: 5 står det at Jehova er «god og rede til å tilgi». Da denne salmen ble oversatt til gresk, ble ordene «rede til å tilgi» oversatt med epieikẹs, «rimelig».

Lær mer

Bønn – vil Gud bønnhøre oss?

Bibelen viser at Jehova hører bønner som blir bedt i dag. Om han skal høre våre bønner eller ikke, kommer for en stor del an på oss.