Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 22

Er «visdommen ovenfra» virksom i ditt liv?

Er «visdommen ovenfra» virksom i ditt liv?

1—3. a) Hvordan anvendte Salomo visdom utenom det vanlige da han avgjorde en tvist mellom to kvinner? b) Hva har Jehova lovt å gi oss, og hvilke spørsmål oppstår?

DET var en vanskelig sak — to kvinner gjorde krav på samme barn. Kvinnene bodde i samme hus og hadde med noen dagers mellomrom født hver sin sønn. Det ene barnet døde, og nå hevdet begge kvinnene at de var mor til det levende barnet. * Det var ingen som hadde vært øyenvitne til det som hadde skjedd. Saken hadde trolig allerede vært behandlet av en lavere rettsinstans, uten at det var blitt truffet noen avgjørelse. Til slutt ble den derfor forelagt Salomo, kongen i Israel. Ville han klare å finne ut hva som var sant?

2 Etter å ha hørt på kvinnene en stund bad Salomo om å få et sverd. På en måte som tydet på at han mente det han sa, gav han befaling om at barnet skulle hogges i to, og at kvinnene skulle få hver sin halvpart. Den virkelige moren bønnfalt da straks kongen om å gi barnet — hennes dyrebare sønn — til den andre kvinnen. Men den andre kvinnen holdt fast ved at barnet skulle hogges i to. Nå kjente Salomo sannheten. Han visste hvilken inderlig hengivenhet en mor har for et barn som hun har båret under sitt hjerte, og brukte denne kunnskapen som grunnlag for å sette en stopper for diskusjonen. Forestill deg morens lettelse da Salomo sa til mennene sine at de skulle gi henne barnet, og sa: «Hun er hans mor.» — 1. Kongebok 3: 16—27.

 3 Dette var virkelig visdom utenom det vanlige. Er du ikke enig i det? Da folket fikk høre hvordan Salomo hadde løst tvisten, ble de grepet av frykt, «for de så at Guds visdom var i ham». Ja, Salomos visdom var en gave fra Gud. Gud hadde gitt ham «et vist og forstandig hjerte». (1. Kongebok 3: 12, 28) Men hva med oss? Kan vi også få visdom fra Gud? Ja, for Salomo skrev under inspirasjon: «Det er Jehova som gir visdom.» (Ordspråkene 2: 6) Jehova har lovt å gi visdom — evnen til å gjøre god bruk av kunnskap, innsikt og skjelneevne — til dem som oppriktig søker den. Hvordan kan vi skaffe oss visdommen ovenfra? Og hvordan kan vi anvende den i vårt liv?

Hvordan kan vi ’skaffe oss visdom’?

4—7. Nevn fire krav som vi må oppfylle for å kunne skaffe oss visdom.

Må vi være svært intelligente eller ha en høy utdannelse for å kunne få visdom fra Gud? Nei. Jehova er villig til å gi oss av sin visdom uansett hvilken bakgrunn vi har, eller hva slags skolegang vi har hatt. (1. Korinter 1: 26—29) Men vi må selv ta initiativet, for Bibelen oppfordrer oss til å ’skaffe oss visdom’. (Ordspråkene 4: 7) Hvordan kan vi gjøre det?

5 Vi må for det første frykte Gud. «Frykt for Jehova er begynnelsen til visdom [«det første skritt til visdom», The New English Bible],» sier Ordspråkene 9: 10. Frykt for Gud er grunnlaget for sann visdom. Hvorfor? Husk at visdom innebærer evnen til å bruke kunnskap på en vellykket måte. Å frykte Gud vil ikke si å krype sammen foran ham av redsel, men å bøye seg for ham i ærefrykt, respekt og tillit. Dette er en sunn frykt som er svært motiverende. Den får oss til å bringe vårt liv i harmoni med det vi vet om Guds vilje og hans veier. Vi kunne ikke følge noen visere kurs, for Guds normer fremmer alltid det som er til størst gagn for dem som følger dem.

6 For det andre må vi være ydmyke og beskjedne. Vi kan  ikke ha gudgitt visdom hvis vi ikke er det. (Ordspråkene 11: 2) Hva kommer det av? Hvis vi er ydmyke og beskjedne, er vi villige til å innrømme at vi ikke sitter inne med alle svarene, at våre oppfatninger ikke alltid er de rette, og at vi trenger å lære Jehovas sinn å kjenne. Jehova «står de hovmodige imot», men han gir visdom til dem som er ydmyke av hjertet. — Jakob 4: 6.

Vi må anstrenge oss for å kunne tilegne oss gudgitt visdom

7 For det tredje må vi studere Guds skrevne Ord. Guds visdom blir åpenbart i hans Ord. For å skaffe oss denne visdommen må vi anstrenge oss, søke iherdig etter den. (Ordspråkene 2: 1—5) Et fjerde krav er bønn. Hvis vi oppriktig ber Gud om visdom, vil han gavmildt gi oss det. (Jakob 1: 5) De bønnene vi ber om at hans ånd må hjelpe oss, vil ikke forbli ubesvart. Og hans ånd kan lede oss til å finne skatter i hans Ord som kan hjelpe oss til å løse problemer, unngå fare og treffe kloke avgjørelser. — Lukas 11: 13.

8. Hvordan vil det vise seg om vi virkelig har skaffet oss visdom fra Gud?

8 Som vi var inne på i kapittel 17, er Jehovas visdom praktisk. Hvis vi virkelig har skaffet oss denne visdommen, vil det følgelig vise seg i den måten vi oppfører oss på. Disippelen Jakob beskrev fruktene av Guds visdom på denne måten: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk.» (Jakob 3: 17) Etter hvert som vi drøfter disse trekkene ved Guds visdom, kan vi spørre oss selv: Er visdommen ovenfra virksom i mitt liv?

«Ren, dernest fredsommelig»

9. Hva vil det si å være ren, og hvorfor passer det godt at renhet er den første av visdommens egenskaper som blir nevnt?

9 «Først og fremst ren.» Å være ren vil si å være uplettet, ikke bare i det ytre, men også i det indre. Bibelen setter visdom  i forbindelse med hjertet, men himmelsk visdom kan ikke komme inn i et hjerte som er tilflekket av onde tanker, ønsker og motiver. (Ordspråkene 2: 10; Matteus 15: 19, 20) Men hvis vi har et rent hjerte — i den grad det er mulig for ufullkomne mennesker å ha det — vil vi ’vende oss bort fra det som er ondt, og gjøre det som er godt’. (Salme 37: 27; Ordspråkene 3: 7) Passer det ikke godt at renhet er den første av visdommens egenskaper som blir nevnt? Hvis vi ikke er moralsk og åndelig rene, kan vi jo heller ikke gjenspeile de andre egenskapene som kjennetegner visdommen ovenfra, kan vi vel?

10, 11. a) Hvorfor er det viktig at vi er fredsommelige? b) Hvordan kan du vise at du er en fredsstifter, hvis du føler at du har fornærmet en av dine trosfeller? (Se også fotnoten.)

10 «Dernest fredsommelig.» Himmelsk visdom får oss til å jage etter fred, som er en frukt av Guds ånd. (Galaterne 5: 22) Vi bestreber oss på ikke å ødelegge det ’fredens bånd’ som forener Jehovas folk. (Efeserne 4: 3) Vi gjør også vårt beste for å gjenopprette freden når den er blitt forstyrret. Hvorfor er det så viktig? Bibelen sier: «Fortsett . . . å leve i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.» (2. Korinter 13: 11) Så lenge vi fortsetter å leve sammen i fred, vil fredens Gud være med oss. Den måten vi behandler våre trosfeller på, har direkte innvirkning på vårt forhold til Jehova. Hvordan kan vi vise at vi er fredsstiftere? Tenk på et eksempel.

11 Hva bør du gjøre hvis du føler at du har fornærmet en av dine trosfeller? Jesus sa: «Hvis du da bringer din gave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la din gave ligge der foran alteret og gå bort; slutt først fred med din bror, og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave.» (Matteus 5: 23, 24) Du kan følge denne veiledningen ved å ta initiativet og henvende deg til din bror. Hvorfor skal du gjøre det? For å ’slutte fred’  med ham. * For å oppnå det kan det være nødvendig at du erkjenner at hans følelser er blitt såret, og at du ikke kommer med bortforklaringer. Hvis du henvender deg til ham i den hensikt å gjenopprette og bevare freden, vil dere høyst sannsynlig kunne rydde eventuelle misforståelser av veien, du vil kunne be om unnskyldning, og han vil kunne tilgi deg. Når du tar initiativet til å stifte fred, viser du at du lar deg lede av Guds visdom.

«Rimelig, rede til å adlyde»

12, 13. a) Hva betyr det ordet som er gjengitt med «rimelig» i Jakob 3: 17? b) Hvordan kan vi vise at vi er rimelige?

12 «Rimelig.» Hva vil det si å være rimelig? Bibelkommentatorer  sier at det er vanskelig å oversette det greske ordet som er gjengitt med «rimelig» i Jakob 3: 17. Oversetterne har brukt slike ord som «mild», «overbærende» og «hensynsfull». En fotnote i New World Translation viser at det bokstavelig betyr «ettergivende». Hvordan kan vi la dette trekket ved visdommen ovenfra komme til uttrykk i vårt liv?

13 «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker,» står det i Filipperne 4: 5. En annen oversettelse lyder: «Ha ord på dere for å være rimelige.» (The New Testament in Modern English av J.B. Phillips) Legg merke til at det ikke først og fremst er spørsmål om hvordan vi oppfatter oss selv; det dreier seg om hvordan andre oppfatter oss, om hva vi er kjent for. En som er rimelig, insisterer ikke alltid på å følge lovens bokstav eller på å få tingene gjort på sin måte. Han er villig til å lytte og, når det er på sin plass, bøye seg for andres ønsker. Han er også mild, ikke hard og hensynsløs, overfor andre. Alle de kristne bør naturligvis være slik, men det er spesielt viktig at de som tjener som eldste, er det. Mildhet er en tiltalende egenskap som gjør de eldste omgjengelige og imøtekommende. (1. Tessaloniker 2: 7, 8) Vi bør spørre oss selv: Har jeg ord på meg for å være hensynsfull, ettergivende og mild?

14. Hvordan kan vi vise at vi er «rede til å adlyde»?

14 «Rede til å adlyde.» Det greske ordet som er gjengitt med «rede til å adlyde», forekommer ikke noe annet sted i De kristne greske skrifter. En bibelkommentator sier at dette ordet «ofte blir brukt om militær disiplin». Det overbringer tanken om å være «lett å overtale» og «føyelig». En som lar seg lede av visdommen ovenfra, retter seg villig etter det Bibelen sier. Han er ikke kjent som en som gjør seg opp en mening og så nekter å la seg påvirke av kjensgjerninger som taler for noe annet. Nei, han er snar til å forandre mening når han blir forelagt tydelige bibelske beviser for at han har  tatt et feilaktig standpunkt eller har trukket gale slutninger. Er det slik andre kjenner deg?

«Full av barmhjertighet og gode frukter»

15. Hva er barmhjertighet, og hvorfor passer det godt at «barmhjertighet» og «gode frukter» blir nevnt sammen i Jakob 3: 17?

15 «Full av barmhjertighet og gode frukter.» * Barmhjertighet er et viktig trekk ved visdommen ovenfra, for det sies om denne visdommen at den er «full av barmhjertighet». Legg merke til at «barmhjertighet» og «gode frukter» blir nevnt sammen. Det passer godt, for i Bibelen sikter barmhjertighet som oftest til aktiv omtanke for andre, til medynk og medfølelse som frambringer rikelig med gode gjerninger. Et oppslagsverk definerer barmhjertighet som «det å føle sorg på grunn av noens uheldige situasjon og å prøve å gjøre noe med det». Gudgitt visdom er følgelig ikke kald, hjerteløs eller bare teoretisk. Den er varm, inderlig og fintfølende. Hvordan kan vi vise at vi er fulle av barmhjertighet?

16, 17. a) Hva er det, foruten kjærligheten til Gud, som motiverer oss til å delta i forkynnelsesarbeidet, og hvorfor? b) På hvilke måter kan vi vise at vi er fulle av barmhjertighet?

16 En viktig måte vi kan vise det på, er å gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike. Hva er vårt motiv for å gjøre det? Først og fremst kjærlighet til Gud. Men vi blir også motivert av barmhjertighet, medfølelse med andre. (Matteus 22: 37—39) Mange mennesker i vår tid er «flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde». (Matteus 9: 36) De er blitt forsømt og forblindet av falske religiøse hyrder. Det har ført til at de ikke kjenner den vise veiledningen som finnes i Guds Ord, og ikke har hørt om de velsignelsene som Guds rike snart skal utøse over jorden. Når vi ser hvilke åndelige behov folk omkring oss har, får vår inderlige  medfølelse oss til å gjøre vårt ytterste for at de skal få høre om Jehovas kjærlige hensikt.

Når vi viser andre barmhjertighet, eller medfølelse, gjenspeiler vi «visdommen ovenfra»

17 På hvilke andre måter kan vi vise at vi er fulle av barmhjertighet? Husk den illustrasjonen Jesus fortalte om samaritanen som fant en reisende liggende ved veien, ranet og forslått. Han ble grepet av medlidenhet og «handlet barmhjertig»; han forbandt sårene hans og tok seg av ham. (Lukas 10: 29—37) Viser ikke dette at det å være barmhjertig innebærer å yte praktisk hjelp til dem som er i nød? Bibelen sier at vi skal «gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen». (Galaterne 6: 10) Tenk på noen av de mulighetene vi har. En eldre trosfelle trenger kanskje noen å kjøre med til og fra kristne møter. En enke i menigheten trenger kanskje hjelp med reparasjoner i hjemmet. (Jakob 1: 27) En som er nedtrykt, trenger kanskje «et godt ord» som kan oppmuntre ham. (Ordspråkene 12: 25) Når vi viser barmhjertighet i slike situasjoner, viser vi at visdommen ovenfra er virksom i oss.

«Ikke partisk, ikke hyklersk»

18. Hva må vi anstrenge oss for å fjerne fra vårt hjerte hvis vi lar oss lede av visdommen ovenfra, og hvorfor?

18 «Ikke partisk.» Visdommen fra Gud er hevet over rasefordommer og nasjonalstolthet. Hvis vi lar oss lede av den, vil vi anstrenge oss for å fjerne enhver tilbøyelighet til favorisering fra vårt hjerte. (Jakob 2: 9) Vi lar ikke noen få særbehandling på grunn av den utdannelse de har, deres økonomiske situasjon eller deres ansvar i menigheten; vi ser heller ikke ned på noen av våre trosfeller, uansett hvor langt nede de står på den sosiale rangstige. Hvis Jehova har vist dem kjærlighet, er de absolutt verdig til at vi viser dem kjærlighet.

19, 20. a) Hva er bakgrunnen for det greske ordet for «hykler»? b) Hvordan kan vi vise «broderlig hengivenhet uten hykleri», og hvorfor er det viktig at vi gjør det?

19 «Ikke hyklersk.» Det greske ordet for «hykler» kan sikte  til «en skuespiller som spilte en rolle». Greske og romerske skuespillere i oldtiden brukte store masker når de opptrådte. Det greske ordet for «hykler» kom derfor etter hvert til å stå for en som forstiller seg, en som gir seg ut for å være en annen enn den han er. Det at gudgitt visdom ikke er hyklersk, bør ikke bare ha innvirkning på hvordan vi behandler våre trosfeller, men også på hva vi føler for dem.

20 Apostelen Peter skrev at vår «lydighet mot sannheten» skulle føre til «broderlig hengivenhet uten hykleri». (1. Peter 1: 22) Ja, vi må ikke vise våre brødre kjærlighet bare for syns skyld. Det er ikke som om vi går med maske eller spiller en rolle for å føre andre bak lyset. Vår hengivenhet må være ekte og oppriktig. Hvis den er det, vil vi ha våre trosfellers tillit, for de vil vite at vi er den vi gir oss ut for å være. En slik ærlighet gir grobunn for et nært og oppriktig forhold  mellom kristne og bidrar til å skape en atmosfære i menigheten som er preget av tillit.

«Vern om praktisk visdom»

21, 22. a) Hvordan unnlot Salomo å verne om visdom? b) Hvordan kan vi verne om visdom, og hva vil det føre til at vi gjør det?

21 Gudgitt visdom er en gave som vi må verne om. Salomo sa: «Min sønn . . .Vern om praktisk visdom og tenkeevne.» (Ordspråkene 3: 21) Salomo unnlot dessverre å gjøre det selv. Han beholdt sin visdom så lenge han bevarte et lydig hjerte. Men med tiden klarte de mange fremmede hustruene han hadde tatt seg, å vende hans hjerte bort fra den rene tilbedelse av Jehova. (1. Kongebok 11: 1—8) Det som hendte med Salomo, viser at kunnskap har liten verdi hvis vi ikke gjør god bruk av den.

22 Hvordan kan vi verne om praktisk visdom? Vi må regelmessig lese Bibelen og bibelske publikasjoner som vi får fra «den tro og kloke slave», og gå inn for å anvende det vi lærer. (Matteus 24: 45) Vi har all grunn til å anvende visdommen fra Gud. Når vi gjør det, får vi et bedre liv allerede nå. Det hjelper oss til å «få et fast grep om det virkelige liv» — liv i Guds nye verden. (1. Timoteus 6: 19) Og det aller viktigste er at når vi framelsker visdommen ovenfra, nærmer vi oss enda mer kilden til all visdom, Jehova Gud.

^ avsn. 1 Ifølge 1. Kongebok 3: 16 var de to kvinnene prostituerte. Et bibelsk oppslagsverk sier: «Disse kvinnene var muligens ikke prostituerte i egentlig forstand, men kvinner som hadde drevet utukt; enten jødiske kvinner, eller, høyst sannsynlig, kvinner av utenlandsk herkomst.» — Insight on the Scriptures, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 11 Det greske uttrykket som er gjengitt med ’slutt fred’, kommer fra et verb som betyr «å forårsake en forandring, å bytte», «å forsone». Så målet er å få i stand en forandring, å fjerne nag, eller motvilje, fra motpartens hjerte, hvis det er mulig. — Romerne 12: 18.

^ avsn. 15 En annen oversettelse gjengir disse ordene med «full av medlidenhet og gode gjerninger». — A Translation in the Language of the People av Charles B. Williams.

Lær mer

VAKTTÅRNET – STUDIEUTGAVE

Få fullt utbytte av bibellesningen

Vi vil bare ha nytte av Bibelen hvis vi studerer den og lever etter det den lærer. Lær hvordan du kan få større utbytte av bibellesningen.

VAKTTÅRNET – STUDIEUTGAVE

Bruk Guds Ord til å hjelpe deg selv og andre

Betrakter du Bibelen som noe verdifullt? Et studium av 2. Timoteus 3:16 vil styrke din tro på denne gaven fra Jehova.