Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 19

«Guds visdom i en hellig hemmelighet»

«Guds visdom i en hellig hemmelighet»

1, 2. Hvilken ’hellig hemmelighet’ bør vi være interessert i, og hvorfor?

HEMMELIGHETER! Det er noe som kan være omgitt med mystikk, pirre nysgjerrigheten og fascinere oss. Det er kanskje derfor det ofte er så vanskelig å holde på en hemmelighet. Men Bibelen sier: «Det er Guds ære å holde en sak skjult.» (Ordspråkene 25: 2) Ja, som Den Suverene Hersker og Skaper holder Jehova med rette enkelte ting skjult for menneskene inntil hans tid er inne til å åpenbare dem.

2 Det finnes imidlertid en interessant og spennende hemmelighet som Jehova har åpenbart i sitt Ord. Den kalles «[Guds] viljes hellige hemmelighet». (Efeserne 1: 9) Det at du får høre den, tilfredsstiller ikke bare din nysgjerrighet. Kjennskap til denne hemmeligheten kan føre til frelse og gi deg en viss innsikt i Jehovas uutgrunnelige visdom.

Åpenbart gradvis

3, 4. Hvordan gav profetien i 1. Mosebok 3: 15 håp, og hvilken «hellig hemmelighet» omfattet den?

3 Da Adam og Eva syndet, kan det ha virket som om Jehovas hensikt — at hele jorden skulle bli et paradis bebodd av fullkomne mennesker — var blitt forpurret. Men Jehova gikk straks i gang med å ta seg av problemet. Han sa: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg [slangen] og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» — 1. Mosebok 3: 15.

4 Dette var noen underlige, gåtefulle ord. Hvem var denne kvinnen? Hvem var slangen? Hvem var den ’ætten’  som skulle knuse slangens hode? Adam og Eva kunne bare gjette. Men Guds ord gav håp til trofaste etterkommere av dette troløse paret. Rettferdigheten skulle seire. Guds hensikt skulle bli gjennomført. Men hvordan? Det var et mysterium! Bibelen omtaler det som «Guds visdom i en hellig hemmelighet, den skjulte visdom». — 1. Korinter 2: 7.

5. Hvorfor har Jehova åpenbart sin hensikt litt etter litt?

5 Som den «som åpenbarer hemmeligheter», ville Jehova med tiden gjøre kjent viktige detaljer i forbindelse med denne hemmeligheten. (Daniel 2: 28) Men han skulle gjøre det gradvis, litt etter litt. Vi kan illustrere dette med hvordan en kjærlig far svarer når hans lille sønn spør: «Far, hvor kommer jeg fra?» En klok far forteller ikke mer enn det en liten gutt kan forstå. Etter hvert som gutten blir eldre, forteller faren mer. På lignende måte avgjør Jehova når hans folk er rede til å motta åpenbaringer av hans vilje og hensikt. — Ordspråkene 4: 18; Daniel 12: 4.

6. a) Hvilken hensikt tjener en pakt, eller kontrakt? b) Hvorfor er det bemerkelsesverdig at Jehova har sluttet pakter med mennesker?

6 Hvordan har Jehova kommet med slike åpenbaringer? Han åpenbarte mye ved hjelp av en rekke pakter, eller kontrakter. Du har trolig en eller annen gang skrevet under på en kontrakt, kanskje for å kjøpe et hus eller for å låne penger. En slik kontrakt er en juridisk garanti for at de betingelsene som partene er blitt enige om, vil bli overholdt. Men hvorfor skulle Jehova behøve å slutte en formell pakt, eller kontrakt, med mennesker? Hans ord skulle være garanti nok for at han vil holde sine løfter. Det er riktig, men likevel har han en rekke ganger underbygd sitt ord ved hjelp av juridiske kontrakter. Disse bindende overenskomstene gir oss ufullkomne mennesker et enda mer solid grunnlag for å stole på hans løfter. — Hebreerne 6: 16—18.

 Pakten med Abraham

7, 8. a) Hvilken pakt inngikk Jehova med Abraham, og hvordan kastet den lys over den hellige hemmelighet? b) Hvordan åpenbarte Jehova litt etter litt hvilken slektslinje den lovte Ætt skulle komme gjennom?

7 Over 2000 år etter at menneskene var blitt drevet ut av paradiset, sa Jehova til sin trofaste tjener Abraham: «Jeg [skal] i sannhet velsigne deg og gjøre din ætt tallrik som himlenes stjerner . . . Og ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg fordi du har lyttet til min røst.» (1. Mosebok 22: 17, 18) Dette var mer enn et løfte; Jehova uttrykte det i form av en lovformelig inngått pakt som han stadfestet med sin ubrytelige ed. (1. Mosebok 17: 1, 2; Hebreerne 6: 13—15) Er det ikke bemerkelsesverdig at Den Suverene Herre forpliktet seg til å velsigne menneskeheten?

«Jeg [skal] . . . gjøre din ætt tallrik som himlenes stjerner»

8 Ved Abrahamspakten ble det åpenbart at den lovte Ætt skulle komme som et menneske, for han skulle være en etterkommer av Abraham. Men hvem skulle Ætten være? Med tiden åpenbarte Jehova at Isak var den av Abrahams sønner som Ætten skulle komme gjennom. Av Isaks to sønner ble Jakob valgt. (1. Mosebok 21: 12; 28: 13, 14) Senere uttalte Jakob disse profetiske ordene over en av sine tolv sønner: «Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke kommandostaven fra stedet mellom hans føtter, inntil Sjilo [«han som den tilhører»] kommer; og ham skal folkene adlyde.» (1. Mosebok 49: 10) Her ble det gjort kjent at Ætten skulle være en konge, en etterkommer av Juda.

Pakten med Israel

9, 10. a) Hvilken pakt inngikk Jehova med Israels nasjon, og hvilken beskyttelse ble gitt gjennom pakten? b) Hvordan understreket Loven menneskehetens behov for å bli gjenløst?

9 I 1513 fvt. gjorde Jehova noe som la grunnlaget for at det skulle komme flere åpenbaringer som gjaldt den hellige hemmelighet. Han sluttet en pakt med Abrahams etterkommere, Israels nasjon. Selv om denne pakten, den mosaiske  lovpakten, ikke lenger gjelder, hadde den en viktig plass i Jehovas hensikt i forbindelse med frambringelsen av den lovte Ætt. Hvordan? Loven var for det første som en beskyttende mur. (Efeserne 2: 14) Dens rettferdige forskrifter virket som en barriere mellom jøder og hedninger. På den måten bidrog Loven til å bevare den slektslinjen som løftets Ætt skulle komme gjennom. Det var for en stor del takket være denne beskyttelsen at nasjonen fortsatt eksisterte da Guds tid var inne til at Messias skulle bli født i Juda stamme.

10 For det andre understreket Loven menneskehetens behov for å bli gjenløst. Loven var fullkommen, og den viste klart at syndige mennesker ikke var i stand til å holde den fullt ut. Den tjente følgelig til «å gjøre overtredelsene kjent, inntil den ætt skulle komme som løftet var gitt til». (Galaterne 3: 19) Gjennom de dyreofrene som Loven foreskrev, ble det gjort provisorisk soning for synder. Men som Paulus skrev, er det «ikke mulig at blodet av okser og av geiter kan ta bort synder». Disse ofrene var bare forbilledlige framstillinger av Kristi gjenløsningsoffer. (Hebreerne 10: 1—4) For trofaste jøder ble derfor denne pakten ’en oppdrager som ledet til Kristus’. — Galaterne 3: 24.

11. Hvilke strålende utsikter tilbød Lovpakten Israel, men hvordan gikk det til at nasjonen som et hele gikk glipp av dette?

11 For det tredje gav denne pakten Israels nasjon strålende framtidsutsikter. Jehova sa til israelittene at hvis de trofast holdt pakten, skulle de bli «et kongerike av prester og en hellig nasjon». (2. Mosebok 19: 5, 6) Med tiden var det kjødelige israelitter som ble de første medlemmene av et himmelsk kongerike av prester. Men Israel som et hele gjorde opprør mot Lovpakten og forkastet den messianske Ætt og gikk derved glipp av denne muligheten. Hvordan skulle så kongeriket av prester bli fulltallig? Og hvilken forbindelse skulle det være mellom denne velsignede nasjonen og den lovte Ætt? Disse trekkene ved den hellige hemmelighet skulle bli åpenbart når Guds tid var inne til det.

 Pakten med David om et rike

12. Hvilken pakt sluttet Jehova med David, og hvordan kastet den lys over Guds hellige hemmelighet?

12 I det ellevte århundre fvt. kastet Jehova ytterligere lys over den hellige hemmelighet ved å slutte enda en pakt. Han gav den trofaste kong David dette løftet: «Jeg [skal] visselig oppreise din ætt etter deg, . . . og jeg skal i sannhet grunnfeste hans kongedømme. . . . jeg skal visselig grunnfeste hans kongedømmes trone til uavgrenset tid.» (2. Samuelsbok 7: 12, 13; Salme 89: 3) Nå var det blitt ytterligere spesifisert at den lovte Ætt skulle komme i Davids slektslinje. Men kunne et vanlig menneske regjere «til uavgrenset tid»? (Salme 89: 20, 29, 34—36) Og ville en slik menneskelig konge kunne utfri menneskeheten av synd og død?

13, 14. a) Hvilket løfte har Jehova gitt sin salvede Konge, ifølge Salme 110? b) Hva åpenbarte Jehovas profeter om den kommende Ætten?

13 David skrev under inspirasjon: «Jehovas utsagn til min Herre lyder: ’Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.’ Jehova har sverget (og han kommer ikke til å føle beklagelse): ’Du er prest til uavgrenset tid på Melkisedeks vis!’» (Salme 110: 1, 4) Davids ord fikk en direkte anvendelse på den lovte Ætt, Messias. (Apostlenes gjerninger 2: 35, 36) Denne kongen skulle ikke herske fra Jerusalem, men fra himmelen, hvor han skulle være ved Jehovas «høyre hånd». Det ville gi ham myndighet, ikke bare over Israels land, men over hele jorden. (Salme 2: 6—8) Her var det noe mer som ble åpenbart. Legg merke til at Jehova avla en høytidelig ed på at Messias skulle være «prest . . . på Melkisedeks vis». I likhet med Melkisedek, som tjente som konge og prest på Abrahams tid, skulle den kommende Ætt bli direkte utnevnt av Gud til å tjene som Konge og Prest! — 1. Mosebok 14: 17—20.

14 I årenes løp kom Jehova med flere åpenbaringer om sin hellige hemmelighet gjennom sine profeter. Jesaja, for eksempel, viste at Ætten skulle dø en offerdød. (Jesaja 53: 3—12)  Mika forutsa hvor Messias skulle bli født. (Mika 5: 2) Daniel forutsa til og med nøyaktig når Ætten skulle stå fram, og når han skulle dø. — Daniel 9: 24—27.

Den hellige hemmelighet åpenbart!

15, 16. a) Hvordan gikk det til at Jehovas Sønn ble «født av en kvinne»? b) Hva arvet Jesus fra sine jordiske foreldre, og når kom han som den lovte Ætt?

15 Hvordan disse profetiene skulle bli oppfylt, fortsatte å være en gåte helt til Ætten stod fram. Galaterne 4: 4 sier: «Da tidens fulle mål var nådd, utsendte Gud sin Sønn, som ble født av en kvinne.» I år 2 fvt. sa en engel til en jødisk jomfru som het Maria: «Se, du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone . . . Hellig ånd skal komme over deg, og kraft fra Den Høyeste skal overskygge deg. Derfor skal også det som blir født, kalles hellig, Guds Sønn.» — Lukas 1: 31, 32, 35.

16 Senere overførte Jehova sin Sønns liv fra himmelen til Marias morsliv, slik at han ble født av en kvinne. Maria var ufullkommen. Jesus arvet imidlertid ikke ufullkommenhet fra henne, for han var «Guds Sønn». Samtidig arvet Jesus fra sine jordiske foreldre, som var etterkommere av David, både den kjødelige og den juridiske rett som Davids arving. (Apostlenes gjerninger 13: 22, 23) Da Jesus ble døpt i år 29 evt., salvet Jehova ham med hellig ånd og sa: «Dette er min Sønn, den elskede.» (Matteus 3: 16, 17) Endelig hadde Ætten kommet! (Galaterne 3: 16) Tiden var inne til at det skulle bli åpenbart mer om den hellige hemmelighet. — 2. Timoteus 1: 10.

17. Hvordan ble det kastet lys over det som står i 1. Mosebok 3: 15?

17 Mens Jesus utførte sin jordiske tjeneste, viste han at slangen i 1. Mosebok 3: 15 var Satan, og at slangens ætt var dem som fulgte Satan. (Matteus 23: 33; Johannes 8: 44) Senere ble det åpenbart hvordan alle disse skulle bli knust for bestandig. (Åpenbaringen 20: 1—3, 10, 15) Og det ble vist at kvinnen  var «det Jerusalem som er der oppe», Jehovas himmelske, hustrulignende organisasjon av åndeskapninger. * — Galaterne 4: 26; Åpenbaringen 12: 1—6.

Den nye pakt

18. Hva er formålet med «den nye pakt»?

18 Den kanskje aller mest dramatiske åpenbaringen kom om kvelden før Jesu død, da han fortalte sine trofaste disipler om «den nye pakt». (Lukas 22: 20) I likhet med den forrige pakten, den mosaiske lovpakten, skulle denne nye pakten frambringe «et kongerike av prester». (2. Mosebok 19: 6; 1. Peter 2: 9) Denne pakten skulle imidlertid ikke føre til at det ble dannet en kjødelig nasjon, men en åndelig nasjon, «Guds Israel», som utelukkende skulle bestå av Kristi trofaste salvede etterfølgere. (Galaterne 6: 16) Disse parthaverne i den nye pakt skulle sammen med Jesus velsigne menneskeslekten.

19. a) Hvorfor lykkes det den nye pakt å frambringe «et kongerike av prester»? b) Hvorfor blir de salvede kristne kalt «en ny skapning», og hvor mange skal tjene i himmelen sammen med Kristus?

19 Men hvorfor lykkes det den nye pakt å frambringe «et kongerike av prester» som skal velsigne menneskeheten? Fordi den i stedet for å fordømme Kristi disipler som syndere gjør det mulig for dem å få tilgivelse for sine synder gjennom hans offer. (Jeremia 31: 31—34) Så snart de er blitt rene i Jehovas øyne, adopterer han dem og tar dem inn i sin himmelske familie og salver dem med hellig ånd. (Romerne 8: 15—17; 2. Korinter 1: 21) På den måten får de «en ny fødsel til et levende håp . . . gjemt i himlene». (1. Peter 1: 3, 4) Ettersom en slik opphøyd stilling er noe helt nytt for mennesker, blir de åndsavlede salvede kristne kalt «en ny skapning». (2. Korinter  5: 17) Bibelen åpenbarer at det til slutt vil være 144 000 som skal være med på å regjere over den gjenløste menneskehet fra himmelen. — Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1—4.

20. a) Hvilken åpenbaring om den hellige hemmelighet ble gitt i år 36? b) Hvem kommer til å få del i de velsignelsene som ble lovt Abraham?

20 Sammen med Jesus blir disse salvede «Abrahams ætt». * (Galaterne 3: 29) De første som ble utvalgt, var kjødelige jøder. Men i år 36 ble et annet trekk ved den hellige hemmelighet åpenbart: Hedninger, eller ikke-jøder, skulle også få del i det himmelske håpet. (Romerne 9: 6—8; 11: 25, 26; Efeserne 3: 5, 6) Skulle de salvede kristne være de eneste som fikk nyte godt av de velsignelsene som var blitt lovt Abraham? Nei, for Jesu offer er til gagn for hele verden. (1. Johannes 2: 2) Med tiden åpenbarte Jehova at en talløs «stor skare» skulle overleve enden for Satans tingenes ordning. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Utallige andre skulle bli oppreist fra de døde og få mulighet til å leve evig i paradiset. — Lukas 23: 43; Johannes 5: 28, 29; Åpenbaringen 20: 11—15; 21: 3, 4.

Guds visdom og den hellige hemmelighet

21, 22. På hvilke måter kommer Jehovas visdom til uttrykk i hans hellige hemmelighet?

21 Den hellige hemmelighet vitner på en forunderlig måte om «Guds mangfoldige visdom». (Efeserne 3: 8—10) For en visdom Jehova la for dagen ved først å formulere denne hemmeligheten og deretter åpenbare den gradvis! Han tok viselig menneskenes begrensninger i betraktning og lot dem få vise hva som egentlig bor i deres hjerte. — Salme 103: 14.

22 Jehova la også en uforlignelig visdom for dagen da han valgte Jesus som Konge. Jehovas Sønn er mer pålitelig enn  noen annen skapning i universet. Mens han levde her på jorden som et menneske av kjøtt og blod, erfarte han mange former for motgang. Han forstår fullt ut menneskenes problemer. (Hebreerne 5: 7—9) Og hva med Jesu medregenter? I århundrenes løp er både menn og kvinner — av alle raser og etniske grupper, av alle språkgrupper og fra alle slags miljøer — blitt salvet. Det finnes rett og slett ikke noe problem som ikke noen blant dem har erfart og overvunnet. (Efeserne 4: 22—24) Det må bli en stor glede å leve under disse barmhjertige kongenes og prestenes styre!

23. Hvilket privilegium har de kristne hva Jehovas hellige hemmelighet angår?

23 Apostelen Paulus skrev: «Den hellige hemmelighet som har vært skjult fra de tidligere tingenes ordninger og fra de tidligere generasjoner . . . er . . . blitt gjort kjent for hans hellige.» (Kolosserne 1: 26) Ja, Jehovas salvede hellige har fått forståelse av mye som gjelder den hellige hemmelighet, og de har delt denne kunnskapen med millioner av andre. For et stort privilegium vi alle sammen har! Jehova har gjort «sin viljes hellige hemmelighet kjent for oss». (Efeserne 1: 9) La oss gjøre andre kjent med denne vidunderlige hemmeligheten og hjelpe dem slik at de også kan skue inn i Jehova Guds ufattelige visdom.

^ avsn. 17 «Gudhengivenhetens hellige hemmelighet» ble også åpenbart i Jesus. (1. Timoteus 3: 16) Det hadde lenge vært en hemmelighet, et mysterium, hvorvidt noen ville klare å være fullkomment ulastelig overfor Jehova. Jesus åpenbarte svaret. Han bevarte sin ulastelighet under hver eneste prøve som Satan satte ham på. — Matteus 4: 1—11; 27: 26—50.

^ avsn. 20 Jesus sluttet også «en pakt . . . om et rike» med den samme gruppen. (Lukas 22: 29, 30) Han inngikk i virkeligheten en avtale med denne «lille hjord» om at den skulle regjere sammen med ham i himmelen som den sekundære del av Abrahams ætt. — Lukas 12: 32.

Lær mer

VAKTTÅRNET – STUDIEUTGAVE

Vær lydig mot Gud og dra nytte av hans edfaste løfter

Hva kan vi lære av Guds løfter, eder han har avlagt, og hans pakter?