Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Nærm deg Jehova

 Kapittel 17

«Å dyp av Guds ... visdom!»

«Å dyp av Guds ... visdom!»

1, 2. Hva var Jehovas hensikt med den sjuende dag, og hvordan ble hans visdom satt på prøve ved begynnelsen av denne dagen?

ALT så mørkt ut. Menneskene, kronen på Jehovas skaperverk på den sjette dag, falt plutselig fra de store høyder til de store dyp. Jehova hadde erklært at «alt han hadde dannet», menneskene innbefattet, «var meget godt». (1. Mosebok 1: 31) Men da den sjuende dag så vidt var begynt, valgte Adam og Eva å følge Satan i hans opprør. De ble underlagt synd, ufullkommenhet og død.

2 Det kan ha sett ut som om Jehovas hensikt med den sjuende dag var blitt håpløst forpurret. I likhet med de seks foregående dagene skulle den være tusener av år lang. Jehova hadde erklært denne dagen hellig, og før den var over, skulle hele jorden ha blitt forvandlet til et paradis fylt av en fullkommen menneskeslekt. (1. Mosebok 1: 28; 2: 3) Men hvordan skulle dette kunne skje etter det katastrofale opprøret? Hva ville Jehova gjøre? Dette utgjorde en stor prøve på Jehovas visdom — kanskje den største noensinne.

3, 4. a) Hvordan er den måten Jehova tok seg av opprøret i Eden på, et vitnesbyrd om hans visdom og noe som fyller oss med ærefrykt? b) Hva bør ydmykhet få oss til å innse når vi studerer Jehovas visdom?

3 Jehova gikk straks til handling. Han kunngjorde dommen over dem som hadde gjort opprør i Eden, samtidig som han lot sine skapninger få et glimt av noe helt spesielt: at det var hans hensikt å gjenopprette det de nettopp hadde ødelagt. (1. Mosebok 3: 15) Han så langt inn i framtiden. Han ville gjennomføre sin hensikt med menneskene når det var gått mange tusen år. Jehovas hensikt er så imponerende enkel og samtidig så dyp at en bibelleser kunne bruke hele sitt liv på å studere og grunne på den med stort utbytte. Det er dessuten absolutt sikkert at den vil bli gjennomført. Når det skjer, vil  det bli slutt på all ondskap, synd og død, og trofaste mennesker vil bli løftet opp til fullkommenhet. Alt dette skal finne sted før den sjuende dag ender, slik at Jehova til tross for alt det som har skjedd, vil ha gjennomført sin hensikt med jorden og menneskene til nøyaktig fastsatt tid.

4 En slik visdom vekker ærefrykt, ikke sant? Apostelen Paulus ble ansporet til å skrive: «Å dyp av Guds . . . visdom!» (Romerne 11: 33) Når vi nå skal undersøke forskjellige sider ved denne egenskapen hos Gud, bør vår ydmykhet få oss til å innse at vi i beste fall bare kan berøre overflaten av hans store visdom. (Job 26: 14) La oss først definere denne ærefryktinngytende egenskapen.

Hva er Guds visdom?

5, 6. Hvilken forbindelse er det mellom kunnskap og visdom, og hvor omfattende er Jehovas kunnskap?

5 Visdom er ikke det samme som kunnskap. Datamaskiner kan lagre enorme kunnskapsmengder, men ingen vil finne på å si at slike maskiner er i besittelse av visdom. Det er imidlertid en forbindelse mellom kunnskap og visdom. (Ordspråkene 10: 14) Hvis du for eksempel trengte noen vise og kloke råd om hva du skulle gjøre med et alvorlig helseproblem, ville du da rådføre deg med en som hadde liten eller ingen medisinsk kunnskap? Sikkert ikke! Sann visdom er avhengig av nøyaktig kunnskap.

6 Jehova har et ubegrenset kunnskapsforråd. Han er «evighetens Konge» og er den eneste som alltid har vært til. (Åpenbaringen 15: 3) I alle disse uendelige tidsaldrene han har vært til, har han fulgt med i alt som har skjedd. Bibelen sier: «Det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.» (Hebreerne 4: 13; Ordspråkene 15: 3) Som Skaper har Jehova full innsikt i det han har skapt, og han har iakttatt alt det menneskene har gjort, helt  fra begynnelsen av. Han ransaker alle hjerter, og det er ingenting som unngår hans oppmerksomhet. (1. Krønikebok 28: 9) Han har skapt oss med en fri vilje, og det behager ham når han ser at vi treffer forstandige valg i livet. Som den «som hører bønner», lytter han til utallige bønner samtidig! (Salme 65: 2) Og det skulle vel være unødvendig å si at hans hukommelse er fullkommen.

7, 8. Hvordan legger Jehova forstand, skjelneevne og visdom for dagen?

7 Jehova har ikke bare kunnskap. Han ser også sammenhengen mellom ting og ser det helhetlige bilde som blir skapt av uendelig mange detaljer. Han vurderer og bedømmer og skiller mellom godt og ondt, vesentlig og uvesentlig. Han ser dessuten det som ligger under overflaten, og hva som bor i hjertet. (1. Samuelsbok 16: 7) Jehova har følgelig forstand og skjelneevne, egenskaper som overgår kunnskapen. Men visdommen står over alle disse egenskapene.

8 Visdom forener kunnskap, skjelneevne og forstand og lar disse egenskapene komme til anvendelse. Ja, noen av de ordene i Bibelens grunntekst som er oversatt med «visdom», betyr bokstavelig «fruktbare gjerninger» eller «praktisk visdom». Så Jehovas visdom er ikke bare teoretisk. Den er praktisk; den gir resultater. På grunnlag av sitt store forråd av kunnskap og sin dype forståelse treffer Jehova alltid de best mulige avgjørelser og gjennomfører det han har satt seg fore, ved den best tenkelige handlemåte. Det er sann visdom! Jehova demonstrerer sannheten i Jesu ord: «Visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger.» (Matteus 11: 19) Jehovas gjerninger overalt i universet vitner på en storslagen måte om hans visdom.

Vitnesbyrd om Guds visdom

9, 10. a) Hva slags visdom har Jehova vist at han er i besittelse av? b) Hvordan vitner cellen om Jehovas visdom?

9 Har du noen gang beundret en flink håndverker som lager  vakre ting som fungerer godt? En slik dyktighet er et utslag av en imponerende form for visdom. (2. Mosebok 31: 1—3) Jehova er kilden til en slik visdom og den som er i besittelse av det største mål av den. Kong David sa om Jehova: «Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle, det vet min sjel så vel.» (Salme 139: 14) Jo mer vi får vite om menneskekroppen, jo mer blir vi fylt av ærefrykt for Jehovas visdom.

10 La oss illustrere dette: Du fikk din begynnelse som en enkelt celle — en eggcelle fra din mor som ble befruktet av en sædcelle fra din far. Snart begynte denne cellen å dele seg. Du, det endelige produkt, består av omtrent 100 billioner celler. De er så ørsmå at omkring 10 000 middels store celler ville få plass på et knappenålshode. Likevel er hver enkelt celle uhyre komplisert oppbygd. Cellen er langt mer komplisert enn noen menneskelaget maskin eller fabrikk. Forskerne sier at en celle er som en by med murer — med vakter ved inngangene og utgangene, et transportsystem, et kommunikasjonssystem, kraftverk, fabrikker, anlegg for fjerning av avfall og gjenvinning, et forsvar og til og med en slags sentraladministrasjon i kjernen. Cellen kan dessuten lage en komplett kopi av seg selv i løpet av noen timer!

11, 12. a) Hva er det som gjør at cellene i et embryo etter hvert får forskjellige funksjoner, og hvordan stemmer det med det som står i Salme 139: 16? b) På hvilke måter viser menneskets hjerne at vi er «dannet på underfullt vis»?

11 Alle celler er naturligvis ikke like. Etter hvert som cellene i et embryo fortsetter å dele seg, får de forskjellige funksjoner. Noen blir til nerveceller, andre til ben-, muskel-, blod- eller øyeceller. Denne differensieringen er programmert inn i cellens «bibliotek» av genetiske «konstruksjonstegninger», DNA. Det er interessant å se at David under inspirasjon sa til Jehova: «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo,  og i din bok var alle dets deler skrevet opp, hva angår de dager da de ble formet og det ennå ikke fantes én av dem.» — Salme 139: 16.

12 Noen av kroppens deler er uhyre komplisert oppbygd. Tenk for eksempel på hjernen. Noen har sagt at det ennå ikke er oppdaget noe i hele universet som er så komplisert oppbygd som den. Den inneholder omkring 100 milliarder nerveceller — omtrent så mange som det finnes stjerner i vår galakse. Hver av disse cellene har forgreninger som danner tusenvis av forbindelser med andre celler. Forskerne sier at et menneskes hjerne kunne inneholde all den informasjon som finnes i alle verdens biblioteker, og at dens lagringskapasitet trolig ikke lar seg måle. Trass i at de i en rekke tiår har studert dette organet, som er «dannet på underfullt vis», må de innrømme at de kanskje aldri kommer til å forstå fullt ut hvordan det virker.

13, 14. a) Hvordan viser maur og andre skapninger at de er «instinktivt vise»? b) Hvordan kan vi si at et edderkoppnett er frambrakt «i visdom»?

13 Vi mennesker er imidlertid bare ett eksempel på den visdom som kommer til uttrykk i Jehovas skaperverk. Salme 104: 24 sier: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.» Jehovas visdom kommer til uttrykk i alt det skapte. Mauren, for eksempel, er ’instinktivt vis’. (Ordspråkene 30: 24) Maursamfunnet er enestående velorganisert. Noen maurkolonier skaffer seg næring fra bladlus som de holder som husdyr og steller og beskytter. Andre driver jordbruk og dyrker sopp. Mange andre skapninger er programmert til helt instinktivt å gjøre bemerkelsesverdige ting. En husflue gjør akrobatiske flyoppvisninger som de mest avanserte fly ikke kan gjøre den etter. Trekkfugler navigerer ved hjelp av stjernene, jordens magnetfelt eller et slags innebygd «kart». Biologene bruker år på å studere den avanserte atferd som er programmert inn i disse skapningene. Tenk da på hvilken  visdom som må finnes hos Ham som har foretatt programmeringen!

14 Vitenskapen har lært mye av den visdom som kommer til uttrykk i skaperverket. Det finnes for eksempel en forskningsgren som kalles biomimetikk, som går ut på at man forsøker å etterligne konstruksjoner som finnes i naturen. Du har sikkert mange ganger beundret et edderkoppnett og forundret deg over hvor vakkert det er. Men en ingeniør ser i edderkoppnettet et mesterverk hva form og konstruksjon angår. De tynne trådene, som ser så skrøpelige ut, er i forhold til størrelsen sterkere enn stål, sterkere enn fibrene i en skuddsikker vest. Nøyaktig hvor sterke er de? Forestill deg at et edderkoppnett ble forstørret til det ble like stort som et fiskegarn. Et slikt nett ville være sterkt nok til å fange et passasjerfly i luften! Ja, Jehova har frambrakt alle slike ting «i visdom».

Hvem har programmert jordens skapninger slik at de er «instinktivt vise»?

Visdom utenfor jorden

15, 16. a) Hvordan vitner stjernehimmelen om Jehovas visdom? b) Hvordan vitner Jehovas stilling som øverstkommanderende over en stor hær av engler om hans visdom?

15 Jehovas visdom kommer til uttrykk overalt i universet. Stjernene, som vi drøftet inngående i kapittel 5, er ikke spredt omkring i verdensrommet på måfå. Takket være visdommen i «stjernehimmelens lover» er stjernene vakkert ordnet i galakser, som er gruppert i hoper, som igjen danner superhoper. (Job 38: 33, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Det er ikke så underlig at Jehova omtaler himmellegemene som en «hær»! (Jesaja 40: 26) Det finnes imidlertid en annen hær som enda tydeligere vitner om Jehovas visdom.

 16 Som vi var inne på i kapittel 4, bærer Gud tittelen «hærstyrkenes Jehova» på grunn av sin stilling som øverstkommanderende over en enorm hær av hundrevis av millioner åndeskapninger. Det er et vitnesbyrd om hans store makt. Men hvor kommer visdommen inn i bildet? Tenk over dette: Jehova og Jesus er aldri uvirksomme. (Johannes 5: 17) Det er derfor logisk å trekke den slutning at også alle de englene som tjener Den Høyeste, alltid er travelt opptatt. Og husk at de står over oss mennesker, og at de er superintelligente og har usedvanlig stor makt. (Hebreerne 1: 7; 2: 7) Jehova har holdt alle disse englene engasjert. De har funnet stor glede i et givende arbeid — å ’fullbyrde hans ord’ og ’gjøre hans vilje’ — i milliarder av år. (Salme 103: 20, 21) For en enorm visdom denne Administratoren må være i besittelse av!

Jehova «alene er vis»

17, 18. Hvorfor sier Bibelen at Jehova «alene er vis», og hvorfor bør hans visdom fylle oss med ærefrykt?

17 Er det på bakgrunn av dette rart at Bibelen viser at Jehova er i besittelse av den høyeste visdom? Den sier for eksempel at Jehova «alene er vis». (Romerne 16: 27) Jehova alene er i besittelse av visdom i absolutt forstand. Han er kilden til all sann visdom. (Ordspråkene 2: 6) Det var derfor Jesus, som riktignok er den viseste av dem Jehova har skapt, ikke stolte på sin egen visdom, men talte slik som hans Far hadde gitt ham et bud om. — Johannes 12: 48—50.

18 Legg merke til hvordan apostelen Paulus framhevet hvor unik Jehovas visdom er: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» (Romerne 11: 33) Ved å innlede verset med utropsordet «å» gav Paulus uttrykk for sterke følelser — i dette tilfellet dyp ærefrykt. Det greske ordet som han valgte for «dyp», er beslektet med ordet for «avgrunn». Ordene hjelper oss følgelig til å danne oss et levende bilde i vårt sinn. Når vi tenker på Jehovas visdom, er det som om vi ser ned i  en bunnløs avgrunn, et område som er så stort og dypt at vi aldri vil kunne fatte det, langt mindre beskrive det eller lage et detaljert kart over det. (Salme 92: 5) Får ikke dette oss til å føle oss ydmyke?

19, 20. a) Hvorfor er ørnen et passende symbol på Guds visdom? b) Hvordan har Jehova vist at han kan se inn i framtiden?

19 Jehova «alene er vis» på en annen måte også: Bare han er i stand til å se inn i framtiden. Husk at han bruker ørnen med dens evne til å se langt som et symbol på guddommelig visdom. En kongeørn kan veie omkring fem kilo, men den har større øyne enn et fullvoksent menneske. Ørnen har et utrolig skarpt syn. Den kan få øye på et lite bytte mens den svever flere hundre meter oppe i luften, ja kanskje på flere kilometers avstand! Jehova sa en gang om ørnen: «Langt bort speider dens øyne uavbrutt.» (Job 39: 29) Jehova kan speide «langt bort» i tid — langt inn i framtiden!

20 Bibelen er full av vitnesbyrd om dette. Den inneholder hundrevis av profetier, som er historie skrevet på forhånd. Utfallet av kriger, verdensmakters oppkomst og fall og til og med spesielle strategier som hærførere benyttet, ble  forutsagt — i noen tilfeller hundrevis av år i forveien. — Jesaja 44: 25 til 45: 4; Daniel 8: 2—8, 20—22.

21, 22. a) Hvorfor er det ikke noe grunnlag for å trekke den slutning at Jehova har forutsett alle de valg vi kommer til å treffe i livet? b) Hvordan vet vi at Jehovas visdom ikke er kald og ufølsom?

21 Betyr dette at Gud allerede vet hvilke valg vi kommer til å treffe i livet? Tilhengere av predestinasjonslæren vil svare ja. Men en slik tanke svekker i virkeligheten Jehovas visdom, for den antyder at han ikke kan styre sin evne til å se inn i framtiden. Vi kan illustrere dette: Hvis du hadde en ualminnelig vakker sangstemme, ville det da bety at du ikke hadde noe annet valg enn å synge hele tiden? Det er en absurd tanke! Jehova har på lignende måte evnen til å vite hva som vil skje i framtiden, men han bruker ikke denne evnen hele tiden. Hvis han gjorde det, ville det ha vært ensbetydende med at han krenket vår frie vilje, en dyrebar gave som han aldri vil ta fra oss. — 5. Mosebok 30: 19, 20.

22 Tanken om forutbestemmelse, predestinasjon, antyder dessuten at Jehovas visdom er kald og ufølsom, uten empati og medfølelse. Men ikke noe kunne være mer fjernt fra sannheten! Bibelen sier at Jehova er «vis i hjertet». (Job 9: 4) Det er ikke så å forstå at han har et bokstavelig hjerte, men Bibelen bruker ofte det uttrykket i forbindelse med ens aller innerste, som omfatter motiver og følelser, deriblant kjærlighet. Så Jehovas visdom, i likhet med hans andre egenskaper, blir styrt av kjærlighet. — 1. Johannes 4: 8.

23. Hva bør Jehovas overlegne visdom få oss til å gjøre?

23 Jehovas visdom er naturligvis fullstendig pålitelig. Den er så høyt hevet over vår visdom at Guds Ord kjærlig gir oss denne oppfordringen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» (Ordspråkene 3: 5, 6) La oss nå fordype oss i denne visdommen, slik at vi kan nærme oss vår allvise Gud enda mer.